Kravene til kjønnsbalanse i norske foretak ble innført fra 1. januar 2024 med tilhørende opptrapping mot 2028. Reglene gjelder nå for en rekke foretaksformer, herunder aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper, boligbyggelag, samvirkeforetak og stiftelser dersom virksomheten overstiger visse terskler for inntekter eller antall ansatte. Hensikten med reglene var å sikre bedre kjønnsbalanse og bredere representasjon i styrende organer i norsk næringsliv.
Et styre som ikke er sammensatt i tråd med kravene, anses som ulovlig. Dette kan gjøre styrets vedtak ugyldige og i ytterste konsekvens medføre tvangsoppløsning av selskapet. Det er derfor viktig at alle norske virksomheter følger med på opptrappingstrinnene og om de må gjøre endringer i styresammensetningen.
Kravene til kjønnsbalanse gjelder også for eventuelle ansatterepresentanter i selskapets styre. I den forbindelse ble det 2. mai i år lagt frem forslag til endringer i representasjonsforskriften som tar høyde for de nye lovkravene som også gjelder ansattvalgte styremedlemmer. I denne bloggen vil vi gjennomgå noen hovedpunkter for ansattes rett til å sitte i styret og redegjøre for hovedlinjene i forslaget.
Hva er kravet til ansattrepresentanter i styret?
Etter aksjeloven § 6-4 har de ansatte rett til å kreve representasjon i styret dersom selskapet har mer enn 30 ansatte. Ved 30–49 ansatte kan de ansatte kreve å ha én ansattrepresentant i styret. Ved 50 eller flere kan de kreve at inntil én tredjedel av styrets medlemmer – men minst to – er ansattrepresentanter. Dersom det er avtalt at selskapet ikke skal ha bedriftsforsamling, og det er over 200 ansatte, skal det velges ytterligere én representant eller to observatører. Retten til representasjon gjelder både styremedlemmer og varamedlemmer.
Krav til kjønnssammensetning for ansattrepresentanter
Kravene til kjønnsbalanse gjelder på samme måte for ansattvalgte styremedlemmer og varamedlemmer, som for øvrige styremedlemmer. For ansattvalgte styre- og varamedlemmer vil det imidlertid gjelde et viktig unntak: Dersom over 80 % av de ansatte i selskapet på valgtidspunktet er av samme kjønn, gjelder ikke kravene til kjønnsbalanse for de ansattes representanter. Dette 80 %-unntaket gjelder altså kun for ansattvalgte medlemmer, og ikke for eiervalgte styremedlemmer – disse må oppfylle kjønnsbalansekravene hvis de er innenfor lovkravet.
Det er imidlertid viktig å merke seg at eiervalgte og ansattvalgte styremedlemmer blir regnet hver for seg. Dette betyr at man kan ha 5 styremedlemmer hvorav fire er menn, hvis for eksempel to menn og én kvinne er eiervalgt og to menn er ansattvalgt.
Hvilke regler vil gjelde for valgprosessen?
Det nye forslaget inneholder også regler om hvordan kravene til kjønnsrepresentasjon skal ivaretas i praksis, herunder regler om valgprosessene. Hensikten med endringene skal være å sikre at de allerede innførte kravene gjennomføres korrekt. Forslaget innebærer flere konkrete grep.
Krav til kandidatlistene
For det første foreslås det nye krav til kandidatforslagene. Listene av kandidater må bestå av kandidater med ulike kjønn, og i selskaper med mer enn 200 ansatte må forslagene være sammensatt slik at det faktisk er mulig å oppnå en styresammensetning i tråd med lovens krav. I de største selskapene holder det altså ikke å foreslå én kvinne blant ti menn om det skal velges fem styremedlemmer – listen må inneholde tilstrekkelig antall personer av det underrepresenterte kjønn til at lovens balansekrav kan innfris.
Krav til opprykksordninger
For det andre foreslås det å innføre såkalte opprykksordninger. Dersom valgresultatet ikke oppfyller kravene til kjønnsrepresentasjon, skal nærmeste kandidat av det underrepresenterte kjønn rykke opp og overta vervet. Dette skal gjelde ved flertallsvalg, forholdstallsvalg og ved valg i valgkretser. Reglene ligner det som allerede gjelder for allmennaksjeselskaper.
Hva med styrets varamedlemmer?
Kravene til kjønnsbalanse gjelder også for varamedlemmer, og vurderes separat fra styremedlemmene. Det betyr at dersom de ansatte for eksempel velger ett styremedlem og tre varamedlemmer, så må det være kjønnsbalanse blant varamedlemmene alene.
Også for varamedlemmene gjelder 80 %-regelen: Dersom over 80 % av de ansatte i selskapet på valgtidspunktet er av samme kjønn, gjelder ikke kravet til kjønnsbalanse verken for de ansattvalgte styremedlemmene eller varamedlemmene. Heller ikke her gjelder dette unntaket for eiervalgte varamedlemmer.
Språklige og strukturelle endringer
Forslaget innebærer også en språklig oppdatering av regelverket for å tilpasse det til personer med tredje juridisk kjønn. I stedet for å kreve «minst én kandidat av hvert kjønn», skal forskriften nå omtale «maksimal andel av ett kjønn». Dette bidrar til at regelverket er mer inkluderende, også ved eventuelle fremtidige endringer i juridisk kjønnskategori i Norge.
I tillegg foreslås det presiseringer om hvordan kjønnssammensetningen blant varamedlemmer skal vurderes, og at kjønnsbalansekravet også gjelder når ansattvalgte styremedlemmer velges av en bedriftsforsamling. Det innføres også tydeligere struktur i forskriften, blant annet gjennom klare skillelinjer mellom selskaper med flere, eller færre enn, 200 ansatte.
Hva gjelder for selskaper som ikke omfattes av lovkravet?
Selskaper som ikke omfattes av kravene til kjønnsbalanse, enten fordi de faller under terskelverdiene for omsetning eller antall ansatte, eller fordi de foreløpig er unntatt i henhold til opptrappingsplanen, kan i utgangspunktet fortsette å gjennomføre styrevalg som i dag.
Det betyr at de ansatte fortsatt kan velge sine representanter uten å måtte oppfylle krav til kjønnsrepresentasjon etter aksjeloven § 6-11 a eller § 6-11 b. Det samme gjelder eiervalgte styremedlemmer.
Forslaget har høringsfrist 1. august 2025. Dersom endringene vedtas, vil de etter all sannsynlighet tre i kraft i løpet av 2026. Mange virksomheter må da vurdere hvordan styrevalg og valgprosedyrer gjennomføres i praksis – særlig med hensyn til sammensetning av kandidatforslag, dokumentasjon og dialog mellom ansatte og selskapets valgstyre. Ettersom brudd på kjønnsrepresentasjonskravene kan få alvorlige rettslige og selskapsrettslige konsekvenser, er det viktig å være tidlig ute med å planlegge for eventuelle justeringer i styret.
Les mer om kravene til kjønnsrepresentasjon og opptrappingen i vårt tidligere blogginnlegg.