Kravene til kjønnssammensetning påvirker valg av ansattrepresentanter til styret

Kravene til kjønnsbalanse i norske foretak ble innført fra 1. januar 2024 og skal gradvis trappes opp mot 2028. Reglene gjelder nå for en rekke foretaksformer, blant annet aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper, boligbyggelag, samvirkeforetak og stiftelser, forutsatt at virksomheten overstiger visse terskler for inntekter eller antall ansatte. Målet er å sikre bedre kjønnsbalanse og bredere representasjon i styrende organer i norsk næringsliv.

Et styre som ikke er sammensatt i tråd med kravene, anses som ulovlig. Dette kan gjøre styrets vedtak ugyldige og i ytterste konsekvens medføre tvangsoppløsning av selskapet. Det er derfor viktig at alle norske virksomheter følger med på opptrappingstrinnene og om de må gjøre endringer i styresammensetningen. 

Kravene til kjønnsbalanse gjelder også for eventuelle ansattrepresentanter i selskapets styre. I den forbindelse ble det vedtatt endringer i representasjonsforskriften med virkning fra 1. oktober 2025, som tar høyde for de nye lovkravene. I denne bloggen gjennomgår vi noen hovedpunkter for ansattes rett til å sitte i styret og redegjør for de sentrale endringene i representasjonsforskriften.

 

Hva er kravet til ansattrepresentanter i styret?

Etter aksjeloven § 6-4 har de ansatte rett til å kreve representasjon i styret dersom selskapet har mer enn 30 ansatte. Ved 30–49 ansatte kan de ansatte kreve å ha én ansattrepresentant i styret. Ved 50 eller flere kan de kreve at inntil én tredjedel av styrets medlemmer – men minst to – er ansattrepresentanter. Dersom det er avtalt at selskapet ikke skal ha bedriftsforsamling, og det er over 200 ansatte, skal det velges ytterligere én representant eller to observatører. Retten til representasjon gjelder både styremedlemmer og varamedlemmer.

 

Krav til kjønnssammensetning for ansattrepresentanter

Kravene til kjønnsbalanse gjelder på samme måte for ansattvalgte styremedlemmer og varamedlemmer, som for øvrige styremedlemmer. For ansattvalgte styre- og varamedlemmer vil det imidlertid gjelde et viktig unntak: Dersom over 80 % av de ansatte i selskapet på valgtidspunktet er av samme kjønn, gjelder ikke kravene til kjønnsbalanse for de ansattes representanter. Dette 80 %-unntaket gjelder altså kun for ansattvalgte medlemmer, og ikke for eiervalgte styremedlemmer – disse må oppfylle kjønnsbalansekravene hvis de er innenfor lovkravet.

Det er imidlertid viktig å merke seg at eiervalgte og ansattvalgte styremedlemmer blir regnet hver for seg. Dette betyr at det kan sitte fire menn i et styre på fem, hvis for eksempel to menn og én kvinne er eiervalgt og to menn er ansattvalgt. 

For foretak med over 200 ansatte, gjelder et absolutt krav om kjønnsbalanse for de ansattvalgte styremedlemmene, jf. aksjeloven § 6-11b andre ledd. Her er det altså ingen unntak.

 

Hvilke regler vil gjelde for valgprosessen? 

• Krav til opplysning om kjønnssammensetning: Samtidig med kunngjøringen om valgdato skal valgstyret gi opplysning om krav til kjønnssammensetning.
• Krav til kandidatlistene: Representasjonsforskriften skiller nå tydelig mellom selskaper med mer enn 200 ansatte, og selskaper med 200 eller færre ansatte. I selskap med 200 eller færre ansatte er det tilstrekkelig at listen inneholder kandidater av flere kjønn. Selskaper med mer enn 200 ansatte er underlagt strengere krav – forslagene må være sammensatt slik at det faktisk er mulig å oppnå en styresammensetning i tråd med lovens krav. I de største selskapene holder det altså ikke å foreslå én kvinne blant ti menn om det skal velges fem styremedlemmer – listen må inneholde tilstrekkelig antall personer av det underrepresenterte kjønn til at lovens balansekrav kan innfris.
• Krav til opprykksordninger: Dersom valgresultatet ikke oppfyller kravene til kjønnsrepresentasjon, skal nærmeste kandidat av det underrepresenterte kjønn rykke opp og overta vervet.

 

Hva med styrets varamedlemmer? 

Kravene til kjønnsbalanse gjelder også for varamedlemmer, og vurderes separat fra styremedlemmene. Det betyr at dersom de ansatte for eksempel velger ett styremedlem og tre varamedlemmer, så må det være kjønnsbalanse blant varamedlemmene alene.

Også for varamedlemmene gjelder 80%-regelen i selskaper med 200 eller færre ansatte: Dersom over 80% av de ansatte i selskapet på valgtidspunktet er av samme kjønn, gjelder ikke kravet til kjønnsbalanse verken for de ansattvalgte styremedlemmene eller varamedlemmene. Heller ikke her gjelder dette unntaket for eiervalgte varamedlemmer.

 

Råd til arbeidsgivere

Virksomheter som er omfattet av kravene, har et ansvar for at valgprosessen for ansattrepresentanter gjennomføres i samsvar med det oppdaterte regelverket. I praksis innebærer dette blant annet:

• Interne rutiner for gjennomføring av valg må gjennomgås og tilpasses de nye reglene.
• Informasjonen som gis til de ansatte i forbindelse med valget, må oppdateres slik at gjeldende krav til kjønnssammensetning fremgår tydelig.
• Valgstyret må kontrollere at kandidatforslagene som fremmes, oppfyller kravene i representasjonsforskriften.
• Valgstyret må påse at korrekt opprykksordning følges.
   

 

Hva gjelder for selskaper som ikke omfattes av lovkravet?

Selskaper som ikke omfattes av kravene til kjønnsbalanse, enten fordi de faller under terskelverdiene for omsetning eller antall ansatte, eller fordi de foreløpig er unntatt i henhold til opptrappingsplanen, kan i utgangspunktet fortsette å gjennomføre styrevalg som i dag.

Det betyr at de ansatte fortsatt kan velge sine representanter uten å måtte oppfylle krav til kjønnsrepresentasjon etter aksjeloven § 6-11 a eller § 6-11 b. Det samme gjelder eiervalgte styremedlemmer.
  

Les mer om kravene til kjønnsrepresentasjon og opptrappingen i vårt tidligere blogginnlegg.