Siden statsbudsjettet ble lagt frem i høst, har det økonomiske bakteppet endret seg betydelig. Økt geopolitisk uro, frykt for resesjon og varsler om nye krisetider har preget utviklingen. Samtidig har Norges Bank avblåst planlagte rentekutt inntil videre. Også det politiske handlingsrommet har blitt tydeligere testet. Mindretallsregjeringen har flere ganger blitt overstyrt av Stortinget, senest før påske, da det ble vedtatt kutt i drivstoffavgiftene.
I debatten om drivstoffavgiftene uttalte Jens Stoltenberg at slike spørsmål burde behandles som en del av revidert nasjonalbudsjett. Finansministeren har samtidig vært tydelig på at revidert ikke er en ny forhandling om statsbudsjettet, men et verktøy for nødvendige justeringer som følge av uforutsette hendelser.
Regjeringen har tidligere understreket at det samlede skatte- og avgiftsnivået ikke skal økes. Det utelukker likevel ikke omfordeling mellom ulike skatter og avgifter.
Samtidig skal Skattekommisjonen legge frem sin rapport i starten av juli, med forslag til politisk gjennomførbare endringer i regelverket. I lys av dette fremstår det som lite sannsynlig at regjeringen vil foreslå omfattende endringer på skatte- og avgiftsområdet allerede i revidert nasjonalbudsjett.
Likevel kan økte kostnader for personer og bedrifter kunne tvinge frem kutt og andre endringer. Vi har derfor tillatt oss å spekulere i hva som kanskje kan komme:
Drivstoff i fokus
Den kraftige økningen i drivstoffpriser har utløst krav om avgiftskutt. Midlertidige reduksjoner i veibruksavgiften og CO₂‑avgiften er allerede vedtatt eller på vei.
En mulig reduksjon i merverdiavgiften på drivstoff har også vært trukket frem som et effektivt virkemiddel for å gjøre drivstoff billigere. Det er imidlertid ikke ventet at et slikt grep vil komme i revidert.
Moms på mat
Redusert merverdiavgift på mat har vært diskutert flere ganger, og ønskes av flere partier. Likevel er det lite som tyder på at dette vil bli løftet i revidert nasjonalbudsjett, blant annet fordi reduksjoner her må finansieres gjennom kutt eller økte inntekter andre steder, i en situasjon der drivstoffavgiftene allerede er under press.
Brukte varer og reparasjoner
Det har også vært ytret ønsker om justeringer i merverdiavgiften på brukte varer og reparasjonstjenester, for å stimulere til gjenbruk og sirkulær økonomi. Også her vurderes det som lite sannsynlig at det kommer endringer nå.
Finansdepartementet er imidlertid kjent for å holde kortene tett til brystet. Vi kan derfor ikke utelukke at det kan komme overraskelser.
Bolig og formue
Endringene i verdsettelsesmodellen for boliger har utløst betydelig kritikk. Den nye modellen har bidratt til høyere skattemessig formuesverdi på mange boliger, særlig i de høyere prisklassene. Dette kan føre til økt formuesskatt for husholdningene, og i mange kommuner også økt eiendomsskatt.
Det er særlig boliger med verdi over 10 millioner kroner som rammes av den nye verdsettelsesmodellen. Regjeringen foreslo tidligere i vår å heve innslagspunktet for høy verdsettelse fra 10 til 14 millioner kroner. Boligverdi opp til 14 millioner kroner inngår da med 25 prosent i formuesskattegrunnlaget, mens verdier over dette nivået teller med 70 prosent. Med andre ord får man 75 prosent rabatt for alt opp til 14 millioner kroner, og 30 prosent rabatt på det overskytende.
Når det gjelder fritidsboliger, er det tidligere varslet endringer i verdsettelsen, med mål om at beskatningen i større grad skal baseres på markedsverdi. Også dette kan gi økt formues- og eiendomsskatt. Mulige justeringer kan være høyere innslagspunkt eller økte verdsettelsesrabatter.
Aksjesparekonto
Høyre har uttalt at partiet har fått flertall i finanskomiteen for å utvide aksjesparekonto til også å omfatte aksjer på Euronext Growth. Vi antar at dette kan komme i revidert nasjonalbudsjett, noe som vil gi private investorer større fleksibilitet.
Grunnrente
Når det gjelder grunnrenteskatt, ble forslaget om å redusere innslagsterskelen for småkraftverk skrotet av Stortinget i mars. Vi tror det er lite sannsynlig at regjeringen vil komme med nye forslag rettet mot kraftbransjen allerede nå.
Frivillig retting og tilleggsskatt
Regjeringens forslag om å avvikle dagens regler om frivillig retting og tilleggsskatt er fortsatt under behandling. Vi kan ikke utelukke at dette er et av forslagene som tas inn i vårens reviderte nasjonalbudsjett.
Følg med 12. mai
Revidert nasjonalbudsjett byr sjelden på de største reformene – men ofte på viktige justeringer, signaler og enkelte overraskelser.
Vil du forstå hva endringene faktisk betyr for deg, din virksomhet og dine investeringer?
Bli med på vårt webinar om revidert nasjonalbudsjett 12. mai kl 14, der BDO Advokaters skatte- og avgiftseksperter gir deg oversikt, analyser og praktiske råd.