Blogg:

Nå kommer EUs bærekraftsdirektiv, CSRD. Gjelder det deg og hvordan skal du gå frem?

22. november 2022

Tre personer snakker sammen foran skjermer

 

Den 10. november 2022 ble EUs bærekraftsdirektiv (CSRD) vedtatt i Europaparlamentet. Når Rådet vedtar forslaget 28. november, vil direktivet tre i kraft i Norge ganske snart. Vi anbefaler allerede nå å sjekke om din virksomhet er omfattet av direktivet, og starte forberedelsene. 

Bærekraftsdirektivet Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) ble nylig vedtatt i Europaparlamentet. Vedtaket innebærer blant annet at flere selskaper må rapportere mer utfyllende på bærekraft. 

Verdipapirlovutvalget skal utarbeide en rapport om hvordan CSRD kan implementeres i norsk lov. Vi venter at denne rapporten blir publisert i desember 2022. 

I det følgende kan du lese mer om hva CSRD kan innebære for din bedrift. 

 

Hvem vil omfattes av rapporteringsforpliktelsene etter CSRD?

Det er ikke bare enkelt å forstå EUs regler for hvem som er omfattet av direktivet, og når man må starte rapporteringen. De største virksomhetene omfattes av de nye rapporteringskravene fra 2024, men også mellomstore og mindre bedrifter inkluderes på ulike tidspunkt frem mot 2028.

Lurer du på om din virksomhet er omfattet av CSRD-direktivet og når det vil gjelde?

Sjekk på noen få sekunder i BDOs bærekraftskompass.

 

CSRD vil innebære endringer for flere norske selskaper på mange måter. Dette er noen av endringene norsk næringsliv må forholde seg til: 

Vesentlig flere selskaper må rapportere på bærekraft 

Straks det nye bærekraftsdirektivet blir gjennomført vil det skje en vesentlig utvidelse av hvilke selskaper som blir rapporteringspliktige. Alle selskaper som faller innunder EUs definisjon av «store foretak» og selskaper notert på børs, også små og mellomstore selskaper, vil være omfattet.

Såkalte «mikroselskaper» og selskaper på ikke-regulerte markedsplasser (slik som Euronext Growth) holdes foreløpig utenfor.

 

Rapporteringskravene blir vesentlig utvidet

Med CSRD utarbeides det en felles europeisk standard for bærekraftsrapportering (ESRS). ESRS vil i større grad være harmonisert mot rapporteringsstandardene GRI og ISSB. ESRS er i tråd med det endelige CSRD og harmonisert med terminologi og struktur. 

 

Flere norske selskaper vil merke indirekte rapporteringskrav

Dette er fordi selskaper med rapporteringsplikt må rapportere langs hele leverandørkjeder.

 

CSRD – hva og hvorfor

Formålet med CSRD er å legge til rette for en grønn omstilling i tråd med FNs bærekraftsmål og EUs «Green Deal». CSRD introduserer mer detaljerte rapporteringskrav om selskapers påvirkning på miljøet, menneskerettigheter og sosiale standarder, basert på felles kriterier i tråd med EUs klimamål. CSRD adresserer mangler i eksisterende lovgivning om offentliggjøring av ikke-finansiell informasjon (NFRD). CSRD vil blant annet erstatte NFRD og utvider rekkevidden av regnskapsloven § 3-3 c. 

For å sikre at virksomheter gir pålitelig informasjon vil det i tillegg stilles krav om:

  • Uavhengig revisjon og sertifisering av revisor eller annen uavhengig tredjepart
  • Opplysninger på bærekraft skal gis i selskapets årsberetning
  • Digital tilgang til bærekraftsinformasjon vil også måtte garanteres.

 

Hva bør din virksomhet gjøre nå? 3 tips

CSRD betyr en ganske stor endring i bærekraftsrapportering. De fleste bedrifter vil trenge tid til å gjennomføre nødvendige forberedelser. Det er derfor viktig å allerede nå sette deg inn i om dette kan bli et krav for ditt selskap. 

Bruk gjerne BDOs bærekraftskompass for å sjekke hvordan CSRD vil treffe din virksomhet. 

Vil CSRD gjelde for deg bør du vurdere hvor moden din bærekraftsrapportering er i dag. 

  • Rapporterer du allerede i henhold til GRI-standarden vil ikke spranget bli så stort. Gjør en gap-analyse og legg en plan for å lukke disse.
  • Har du ingen erfaring med frivillige rammeverk, anbefaler vi å starte implementering av mindre rammeverk som GHG-regnskap og TCFD-rapportering så raskt som mulig. Begge inngår i CSRD-rapporteringen og er gode oppstartsaktiviteter. 
  • Har du erfaring med GHG-regnskap, TCFD-rapportering eller liknende mindre rammeverk er det på tide å begynne å tenke helhetlig bærekraftsrapportering. Du kan vurdere å gå veien om GRI-rapporteringen eller å begynne med CSRD på frivillig basis. Uansett bør du starte med en solid vesentlighetsanalyse slik at du får satt fokus på de aktivitetene som betyr noe for ditt selskap og som det forventes at du rapporterer på etter CSRD.

Uansett hvor du er i dag, anbefaler vi å starte forberedelsene i tide. Sørg for god organisering, effektiv ressursbruk god forankring i styret og ledelsen.

 

Litt mer om «tretrinnsraketten» for hvem CSRD-direktivet gjelder for, og når:

Rådet forventes å vedta forslaget den 28. november 2022. Direktivet forventes deretter å tre i kraft i EU 20 dager etter publisering. Reglene vil begynne å gjelde mellom 2024 og 2028. 

  • Fra 1. januar 2024 for store selskaper av allmenn interesse (med over 500 ansatte) som allerede er underlagt direktivet om ikke-finansiell rapportering (NFRD), med rapporteringsplikt i 2025.
  • Fra 1. januar 2025 for store foretak som for tiden ikke er underlagt NFRD, med rapporteringsplikt i 2026.
  • Fra 1. januar 2026 for børsnoterte SMB-er og andre foretak, med rapportering i 2027.  Børsnoterte SMB kan utsette rapporteringsplikten frem til 2028.

Les mer om hvordan BDO kan hjelpe deg å få kontroll på bærekraftsrapporteringen.