Den siste tiden har både USA og Storbritannia lansert nye sanksjonstiltak som peker på én ting: Økonomiske virkemidler brukes målrettet for å fremme utenrikspolitiske mål. Dette endrer spillereglene – og får konkrete konsekvenser for selskaper som opererer internasjonalt.
Hva er nytt nå?
Dette er ikke lenger bare et spørsmål om samarbeid med risikofylte land eller selskaper. I løpet av den siste uken har vi sett blant annet:
- USA foreslår 500 % toll mot land som kjøper russisk olje og gass – et tydelig press mot Kina og India
- Storbritannia sanksjonerer grupper i Moldova for russisk påvirkning
- USA retter nye tiltak mot kinesiske tjenestepersoner for menneskerettighetsbrudd i Tibet og Hongkong
Dette er hendelser fra den siste uken – og illustrerer hvordan handel og toll brukes som maktverktøy.
Hva betyr dette for norske selskaper?
Dette er mer enn overskrifter i internasjonal presse. Norske virksomheter kan oppleve:
- Sekundærrisiko, gjennom eksponering mot tredjepartsland eller partnere
- Handelsbarrierer og tolløkninger som rammer leverandører eller kunder
- Strengere regulatoriske forventninger, inkludert krav om å kjenne motpartens underleverandører og partnere
- Økt etisk og omdømmemessig risiko, særlig ved manglende oversikt og kontroll
Fra reaktiv til proaktiv risikostyring
Bedrifter som lykkes i dette landskapet, stiller seg selv spørsmål som:
- Kjenner vi eksponeringen vår mot høyrisikoaktører – også indirekte?
- Har vi oversikt over hvilke land eller markeder som kan bli neste mål for sanksjoner?
- Er styret og ledelsen informert og involvert i vurderinger knyttet til geopolitiske skift?
Konklusjon
Dette er ikke bare en ny fase i internasjonale relasjoner. Det er et nytt kapittel i hvordan risiko materialiserer seg i internasjonal handel – med konsekvenser for compliance, styring og forretningsstrategi.