Hva innebærer det sivilrettslige styreansvaret?
Aksjeselskaper er selvstendige økonomiske enheter der ansvaret overfor omverdenen som hovedregel er begrenset til selskapets eiendeler og kapital. I enkelte tilfeller kan likevel både styremedlemmer og ledende ansatte bli holdt personlig ansvarlige, enten i tillegg til eller i stedet for selskapet. Dette er særlig aktuelt dersom selskapet går konkurs eller ikke lenger er i stand til å oppfylle sine forpliktelser.
De senere årene har flere saker vist at ansvarsbegrensningen som ligger i aksjeselskapsformen kan bli utfordret ved at kreditorer retter krav direkte mot styrets medlemmer. For å redusere risikoen for ansvar er det avgjørende at styret oppfyller sine handlingsplikter.
Det kan også oppstå strafferettslig ansvar for styremedlemmer, men dette behandles ikke nærmere i denne artikkelen.
Hvem kan holde styret ansvarlig?
Aksjeloven åpner for at styremedlemmer kan bli ansvarlige overfor aksjonærer, selskapet selv og tredjepersoner, som kontraktsmotparter. I insolvensnære situasjoner vil krav ofte komme fra leverandører, långivere eller andre kreditorer.
Dersom styret blir møtt med krav om erstatning for tap som er påført selskapet som sådant, vil det i praksis som regel være konkursboet som forfølger kravet.
De tre grunnvilkårene for erstatningsansvar
For at et styremedlem skal kunne holdes personlig ansvarlig, må det foreligge et ansvarsgrunnlag. Det innebærer at styremedlemmet må ha opptrådt uaktsomt.
Ved vurderingen legger domstolene blant annet vekt på styrets lovpålagte oppgaver og handlingsplikter. Kravene til styret følger ikke bare av loven, men også av etablert forretningspraksis og rettspraksis. Et sentralt spørsmål er ofte hva et normalt forstandig styremedlem ville ha gjort i samme situasjon.
Dersom et styremedlem har brutt en handleplikt, og kan bebreides for ikke å ha handlet annerledes, vil det normalt foreligge et ansvarsgrunnlag.
I tillegg må den som fremmer kravet kunne dokumentere et økonomisk tap. Det må også være en tilstrekkelig nær årsakssammenheng mellom den uaktsomme handlingen og tapet.
Nærmere om ansvarsgrunnlaget
Styrets handlingsrom blir mindre etter hvert som de økonomiske utfordringene øker.
Under ordinær drift står styret relativt fritt i sine vurderinger. Styret skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten, holde seg orientert om selskapets økonomiske situasjon og påse at virksomheten, regnskapet og formuesforvaltningen er underlagt tilfredsstillende kontroll.
Når selskapet får økonomiske problemer, skjerpes kravene til styrets vurderinger og beslutninger.
Erstatningsansvar kan for eksempel oppstå dersom styret utsetter avtalepartene for en vesentlig større risiko enn det de med rimelighet kan forvente. Det kan være tilfelle dersom selskapet bestiller varer på kreditt uten realistisk mulighet til å betale eller inngår kontrakter som det ikke har forutsetninger for å oppfylle.
I særlig krevende situasjoner kan styret måtte prioritere kreditorfellesskapets interesser fremfor aksjonærenes interesser. Dette kan bli aktuelt dersom egenkapitalen er tapt, virksomheten går med underskudd og det ikke finnes realistiske utsikter til ny finansiering eller lønnsom drift.
Styret bør derfor løpende vurdere hvilke konsekvenser ulike handlingsalternativer vil få for kreditorene og selskapets kontraktsmotparter. Dersom alternativene til den valgte løsningen ville gitt et dårligere resultat, vil det normalt tale mot ansvar.
Noen råd på veien
Det er ofte sagt at styret har lov til å være realistisk optimistisk på selskapets vegne. Domstolene vil som hovedregel ikke overprøve forretningsmessige beslutninger som fremsto som forsvarlige da de ble tatt, selv om det senere viser seg at utfallet ble dårlig.
Samtidig skjer vurderingen av styrets handlinger i ettertid, når konsekvensene er kjent. Derfor er det viktig at både vurderinger, beslutninger og grunnlaget for disse kan dokumenteres. Oppdaterte regnskapstall, gode rapporter, grundige styrepapirer og tydelige styreprotokoller kan få stor betydning dersom beslutningene senere blir gjenstand for kritisk gjennomgang.
I krevende perioder anbefales det også å avholde styremøter hyppigere enn normalt. Dersom selskapet ikke selv har tilstrekkelig økonomisk eller juridisk kompetanse, bør styret innhente ekstern bistand. Når styret har søkt kvalifiserte råd og fulgt disse, vil det ofte være vanskelig å påvise grunnlag for personlig erstatningsansvar.
Oppsummering
Å være styremedlem innebærer et betydelig ansvar. Samtidig har styret et stort handlingsrom, også når selskapet møter motgang. Nøkkelen er å være godt informert, handle på et forsvarlig grunnlag og sørge for at vurderinger og beslutninger kan dokumenteres.
Dersom du vil lese mer om plikten til å begjære oppbud eller de strafferettslige risikoene ved konkurs, kan du lese artikkelen «Er det straffbart å gå konkurs?».
BDOs advokater og økonomiske rådgivere har lang erfaring med rådgivning til styrer i krevende situasjoner og prosederer også ansvarssaker for domstolene. Ta gjerne kontakt dersom du ønsker en uforpliktende vurdering av styrets handleplikt i din situasjon.