Flere av forslagene bygger videre på anbefalingene fra Anskaffelsesutvalget, men er mer avgrensede – særlig fordi EU parallelt arbeider med en større revisjon av anskaffelsesdirektivene.
Sikkerhet og beredskap løftes inn i loven
En av de mest konkrete endringene er forslaget om å lovfeste adgangen til å vektlegge sikkerhet og beredskap i offentlige anskaffelser, gjennom en ny bestemmelse i § 5d. Dette er ikke helt nytt. Forskriftene åpner allerede for slike vurderinger, men regjeringen ønsker å synliggjøre og forankre dette sterkere i lovverket.
Lovfestingen er ment å gjøre det tydeligere for oppdragsgivere at sikkerhets- og beredskapshensyn bør vurderes eksplisitt, også i tilfeller som ikke faller inn under sikkerhetsloven. Ifølge proposisjonen er formålet å «øke bevisstheten og gi tydelig hjemmel for å stille slike krav» (Prop. 78 L, kap. 8.2).
Det vises blant annet til eksempler som krav om lokal tilstedeværelse eller geografiske begrensninger ut fra beredskapsvurderinger. Dette kan være aktuelt i anskaffelser som berører kritisk infrastruktur eller forsyningssikkerhet.
Kontraktsbrudd skal få konsekvenser
En annen viktig endring er forslaget om ny § 5p, som innfører plikt for oppdragsgivere til å innta egnede sanksjoner i kontrakter der det stilles krav knyttet til samfunnshensyn – som for eksempel arbeidsvilkår, miljøkrav eller bruk av lærlinger.
Bakgrunnen er erfaringer med at slike kontraktskrav i dag i varierende grad blir fulgt opp, og at brudd ikke alltid får konsekvenser. Proposisjonen legger vekt på at sanksjoner må tilpasses bruddets karakter og være forholdsmessige (Prop. 78 L, kap. 9.2), og advarer særlig mindre oppdragsgivere om at dette kan kreve økt kapasitet og kompetanse for å sikre reell etterlevelse.
Viderefører 30 %-kravet for klima og miljø
Til tross for at Anskaffelsesutvalget foreslo å fjerne dagens krav om minst 30 % vekting av klima- og miljøhensyn i tildelingskriteriene, foreslår regjeringen å videreføre dette i ny § 5b.
Departementet begrunner dette med at § 7-9 i dagens forskrift har bidratt til økt bruk av miljøkriterier, og forventer at effekten forsterkes over tid. Samtidig erkjenner de at mange oppdragsgivere – spesielt der markedet er umodent – opplever det som krevende å konkurranseutsette på miljøkriterier, og kanskje heller burde fått velge å stille krav til ytelsen direkte (Prop. 78 L, kap. 7.2).
Et mulig kompromiss kunne vært å gi oppdragsgivere valgfrihet mellom tildelingskriterier og krav, men det har departementet ikke gått inn for.
Hva betyr dette i praksis?
Selv om mange av forslagene i proposisjonen først og fremst er presiseringer, er det likevel viktig at oppdragsgivere setter seg inn i hva endringene faktisk innebærer:
- Tenk sikkerhet og beredskap tidlig: Du bør vurdere slike hensyn allerede i planleggingsfasen – særlig ved anskaffelser som kan påvirkes av geopolitikk, forsyningssikkerhet eller digital risiko.
- Følg opp kontraktskravene: Hvis du stiller krav knyttet til samfunnshensyn, må du også ha en plan for hvordan brudd skal håndteres – både juridisk og praktisk.
- Vær forberedt på å begrunne miljøkriterier: Kravet om 30 % vekting gjelder fortsatt. Velg kriterier som gir reell klimaeffekt – og som du kan dokumentere og forsvare.
- Styrk samfunnssikkerheten gjennom anskaffelser: Ved å integrere vurderinger av sikkerhet og beredskap tidlig i anskaffelsesprosessen, bidrar du til å forebygge uønskede hendelser og håndtere risiko ved bortfall av varer eller tjenester. Dette gjør offentlige anskaffelser til et konkret virkemiddel for økt samfunnssikkerhet.
Lovproposisjonen peker tydelig i retning av at offentlige anskaffelser skal brukes mer aktivt for å fremme beredskap, sikkerhet og bærekraft. For oppdragsgivere betyr dette ikke nødvendigvis store omveltninger, men et tydelig signal om at disse hensynene skal integreres i hele anskaffelsesprosessen – fra behovsanalyse til kontraktsoppfølging.