Nå kommer EU-standard for frivillig bærekraftsrapportering

6. mai sendte EU-kommisjonen et utkast til en frivillig bærekraftsstandard («Voluntary Standard») på høring, ment for foretak som ikke omfattes av rapporteringsplikt etter CSRD og som ikke har flere enn 1000 ansatte.  

Standarden er i all hovedsak en videreføring av den frivillige bærekraftsrapporteringsstandarden for små og mellomstore foretak (VSME). Selv om virkeområdet utvides til foretak som overstiger grensene for små og mellomstore foretak, innfører standarden ingen ytterligere rapporteringskrav. For foretak med færre enn 10 ansatte foreslås de lettelser i forhold til VSME. 

Les mer om VSME her. 

Den frivillige standarden for bærekraftsrapportering har to hovedformål: 

For det første skal den gjøre det enklere for foretak som ikke er omfattet av obligatoriske rapporteringskrav (CSRD) å rapportere bærekraftsinformasjon gjennom et forenklet og standardisert rammeverk. Dette skal bidra til bedre tilgang på finansiering, økt innsikt i egen bærekraftsprestasjon og styrket konkurranseevne. 

For det andre har den frivillige standarden som mål å motvirke den såkalte «trickle-down-effekten» av verdikjederapportering, ved å begrense hvilken informasjon som kan kreves fra foretak i verdikjeden, nedenfor omtalt som «Value chain cap». Formålet er å beskytte foretak som ikke har mer enn 1000 ansatte, mot uforholdsmessig byrdefulle og fragmenterte informasjonskrav. 

Sammenligning mot VSME 

• Ikke tilført nye krav til rapportering  
  Den nye standarden bygger på VSME-standarden utviklet av EFRAG. Et sentralt hensyn i utviklingen av standarden har vært å begrense endringene, blant annet for å sikre kontinuitet og forutsigbarhet for foretakene. De aller fleste opplysningskravene og den strukturelle oppbyggingen er videreført, og det er ikke innført nye datapunkter som foretak må rapportere på. 

• Presiseringer av minimumskrav 
  Alle datapunkter er nå tydelig merket, slik at det fremgår om datapunket er obligatorisk (necessary), betinget av om forholdet er aktuelt for foretaket (necessary if applicalbe) eller er frivillig (voluntary).  
  
  Videre er det innført ytterligere differensiering for mikroforetak. For virksomheter med ti ansatte eller færre, er enkelte av opplysningskravene frivillige. Dette gjelder blant annet for de mest krevende miljøopplysningene. 

• Forenklinger og fjerning av datapunkter  
  Enkelte kvantitative tilleggsberegninger, detaljerte spesifikasjoner og mer avanserte datapunkter er fjernet eller nedtonet for å bedre samsvare med utkast til forenklede ESRS-er.  ​​

• Veiledning («guidance») er ikke del av standarden 
  I tilknytning til VSME-standarden er det gitt en omfattende veiledningsdel med metodiske forklaringer, beregningsmetoder og praktiske eksempler. Utkastet til den nye frivillige standarden, bygger på standard-delen av VSME og veiledningsdelen inngår ikke. Det fremgår av standarden at ytterligere veiledning til punktene i standarden kan finnes på EFRAGs hjemmeside og Knowledge Hub.  
  
  Den samme støtte og veiledning som EFRAG har laget for VSME, er derfor relevant og tilgjengelig for den frivillige standarden.  

Value chain cap 

En sentral funksjon for den frivillige standarden er å utgjøre en øvre grense hvor hvilken informasjon som kan kreves av foretak som ikke er underlagt reglene for pliktig bærekraftsrapportering, omtalt som «the value chain cap».  

I praksis betyr dette at foretak uten rapporteringsplikt har rett til å avvise informasjonsforespørsler som går utover det som er fastsatt i standarden.  

Det fremgår nå tydelig av standarden hvilke opplysningskrav som utgjør maksimalt nivå på opplysninger som kan kreves. Det er kun opplysninger klassifisert som “necessary” som inngår i «value chain cap», og som dermed kan kreves fra virksomheter i verdikjeden.  

Veien videre 

Standarden skal vedtas som en delegert kommisjonsforordning. EU-kommisjonen har sendt utkastet på høring med en 4 ukers høringsfrist. Den delegerte kommisjonsforordningen skal etter planen skal vedtas i andre kvartal 2026, altså innen utgangen av juni.  

Når vedtaket er fattet, vil det bli oversendt til Europaparlamentet og Rådet for kontroll etter den ordinære innsigelsesprosedyren. Det kan ta 2-4 måneder. Når den blir kunngjort, sannsynligvis i løpet av høsten, gjelder standarden for i EU-land uten ytterligere implementering. 

Når standarden trer i kraft, kan foretak ta den i bruk for frivillig rapportering. Det betyr at den sannsynligvis kan brukes for frivillig rapportering for regnskapsåret 2026.  

Standardens funksjon som «value chain cap» er først foreslått å tre i kraft fra regnskapsåret som starter 1. januar 2027 eller senere. 

I Norge vil standardens funksjon som «value chain cap» være avhengig av nasjonal gjennomføring for å få virkning for norske foretak. Vi forventer at standarden fastsettes som forskrift og antar at Norge vil følge samme tidslinje som EU på dette området.  

Ønsker du å lære mer? Få også med deg:  

• Artikkel «Bærekraftrapportering for de få», om endringene i CSRD 

• Artikkel Bærekraftsrapportering: Forenkling av ESRS ett steg videre  

• Gratis webinar:  Siste nytt om bærekraftsrapportering  

• Gratis webinar: En guide til frivillig bærekraftsrapportering etter VSME 
   

Artikkelforfatterne har også publisert en lengre artikkel i Revisjon og Regnskap som går i dybden på VSME-standarden. Siden det er svært få endringer mellom VSME og den foreslåtte nye standarden for frivillig bærekraftsrapportering så er artikkelen også relevant for forståelsen av den nye standarden. 

Les artikkelen her.