• Kommunelov
Blogg:

Ny kommunelov - konsolidert regnskap, ikke konsernregnskap

05. juli 2018

Øyvind Sunde , Director, rådgivning |

Det innføres krav om å utarbeide et konsolidert regnskap for kommunen som juridisk enhet. Et konsolidert regnskap er ikke et konsernregnskap slik dette er definert i regnskapsloven, dvs. at det eksisterer et konsernforhold når morselskapet har bestemmende innflytelse over et datterselskap, typisk når mor har mer enn 50 % av stemmene. Det kan også være et konsernforhold dersom morselskapet har bestemmende innflytelse gjennom indirekte aksjeeie (eierandel i datter og datterdatter).

Etter kommuneloven skal det utarbeides et konsolidert regnskap for alle regnskapsførende enheter som inngår i kommunen, og uavhengig av hvor stor eierandel kommunen har i enheten. Dette omfatter da kommunale foretak (100 %), regionråd og interkommunalt oppgavefellesskap, de to sistnevnte som ikke er egne rettssubjekter. Unntaksregelen for kommunale foretak som driver næringsvirksomhet og derigjennom kan benytte regnskapslovens regnskapsprinsipper, gjør at disse ikke vil bli konsolidert i kommuneregnskapet. Det er et naturlig vilkår at de regnskapsførende enhetene som skal konsolideres, må avlegge regnskap etter de samme regnskapsprinsippene. Dette er imidlertid annerledes enn «konsolideringsreglene» i KOSTRA, og det blir interessant å se om det blir harmonisering her.


Ifølge en utredning i regi av KS1  i 2016 var alle landets kommuner medeier i ett eller flere interkommunale selskaper (i alt 260 IKS), og kommunene var engasjert i 334 interkommunale samarbeid (‘organisasjonsledd’). Det var ikke kjent hvor mange av disse samarbeidene som utarbeider særregnskap, men ifølge SSB var det et fåtall som rapporterte inn særregnskap etter KOSTRA-rapporteringen. Det er usikkert omfanget av interkommunale samarbeid som faller utenfor konsernregnskapstallene i KOSTRA-statistikken, fordi samarbeidene ikke har rapportert særregnskap til SSB, men sannsynligvis inngår de fleste samarbeidene i en kontorkommunes kommuneregnskap.


Antagelig blir det vanskelig å harmonisere konsolideringsreglene etter ny kommunelov og konsolideringen som gjøres i SSB i dag (‘konserntall’). Det konsoliderte kommuneregnskapet vil kun omfatte de enheter som inngår i kommunen som rettssubjekt (kommunale foretak, regionråd og interkommunalt oppgavefellesskap som ikke er egne rettssubjekter), mens KOSTRA-tallene også vil omfatte alle interkommunale samarbeid med særregnskap (eget rettssubjekt) og interkommunale selskaper hvor kommunen har eierandel. Men ingen av ‘konserntallene’ vil omfatte aksjeselskaper hvor kommunen har eierandel. Ifølge KS-rapporten var det over 2 000 kommunalt eide aksjeselskaper (eierandel på mer enn 50 % av aksjene). Konsolidert kommuneregnskap og KOSTRA konserntall blir en nøtt, særlig hvis et samlet omfang av kommunal tjenesteproduksjon skal komme med i statistikken.
 

1 KS – FoU-rapport 154021 Konsernregnskap – viktig for helheten (BDO og Agenda Kaupang, 2016)