Blogg: Ny lov om register over reelle rettighetshavere

 

Hvorfor er det nødvendig med et register over reelle rettighetshavere?

De siste årene har tilstrekkelig tilgang til reelle rettighetshavere blitt fremhevet også internasjonalt. Dette har sammenheng med forebygging av hvitvasking og terrorfinansiering. Financial Action Task Forces (FATF) anbefalte i 2012 å opprette nasjonale registre over opplysninger om reelle rettighetshavere som en av flere mekanismer for myndighetene for å kunne skaffe tilstrekkelig tilgang til hvilke fysiske personer som i realiteten står bak en juridisk person.

I 2015 vedtok EU et hvitvaskingsdirektiv som stiller krav til nasjonale registre over reelle rettighetshavere som juridiske personer, «truster» og lignende juridiske arrangementer for deres medlemsstater. Direktivet har også blitt fulgt opp i norsk rett gjennom oppnevnelsen av hvitvaskingslovutvalget i 2015, og vedtak av lovforslaget som er tema for dette innlegget. I lovforslaget trekker departementet også frem at slike opplysninger vil være sentrale i arbeidet mot skattekriminalitet og korrupsjon.

 

Hvem er den reelle rettighetshaveren?

Reell rettighetshaver er den eller de fysiske personene som i siste instans eier eller kontrollerer en registreringspliktig sammenslutning. Dette tilsvarer i stor grad definisjonen av det samme begrepet i hvitvaskingsloven.

 

Hvem omfattes av registreringsplikten?

I lovens forarbeider påpekes det at utgangspunktet bør være at registeret omfatter alle organisasjonsformer hvor det kan være en risiko for misbruk og hvitvasking, terrorfinansiering eller annen kriminalitet. Loven nevner eksplisitt at juridiske personer, enheter og andre sammenslutninger og forvaltere av utenlandske truster og lignende juridiske arrangementer som omfattes av lovens virkeområde vil være registreringspliktige.  

I den tilknyttede forskriften som trer i kraft samme dag som loven, er det listet opp en rekke unntak fra registreringsplikten. Unntakene er følgende:

• Dødsbo
• Konkursbo
• Foreninger som ikke er næringsdrivende og foreninger uten regnskapsplikt
• Stiftelser omfattet av stiftelsesloven (med unntak av stiftelser etter stiftelsesloven § 4 bokstav c)
• Verdipapirfond
• Staten, fylkeskommuner og kommuner
• Statsforetak
• Kommunale foretak og interkommunale foretak
• Den norske kirke og tilknyttede kirkelige enheter
• Bankenes sikringsfond
• Studentsamskipnader
• Helseforetak, herunder regionale helseforetak

Dersom ditt foretak eller sammenslutning ikke faller inn under denne uttømmende listen over unntak, vil den være registreringspliktig etter lov om register over reelle rettighetshavere.

 

Hvilke opplysninger skal registreres?

Registermyndigheten for registeret over reelle rettighetshavere er Brønnøysundregistrene.

Det er den registreringspliktiges oppgave å identifisere den reelle rettighetshaveren. Grunnlaget for hvordan den reelle rettighetshaveren har blitt identifisert skal dokumenteres. 

Når det er identifisert hvilken fysisk person som er den reelle rettighetshaveren, er det denne fysiske personens opplysninger som skal registreres i Brønnøysundregistrene. Opplysningene som skal registreres er følgende:

• Navn
• Fødselsnummer eller D-nummer
• Bostedsland
• Statsborgerskap

Dersom den registreringspliktige mener det ikke eksisterer noen reelle rettighetshavere, eller at disse ikke er mulig å identifisere, skal dette begrunnes og dokumenteres.

Fristen for å registrere opplysninger om den reelle rettighetshaveren for en registreringspliktig, er 14 dager etter den registreringspliktige er registrert i et offentlig register. Dersom et aksjeselskap registreres stiftet i Brønnøysundregistrene den 1. januar 2025, skal opplysningene om selskapets reelle rettighetshavere senest være inne i løpet av den 14. januar 2025.

 

Hvilke konsekvenser kan brudd på registreringsplikten få?

Hvis en registreringspliktig ikke registrerer de lovpålagte opplysningene, har Brønnøysundregistrene mulighet til å pålegge dette, med tvangsmulkt som sanksjon ved manglende etterlevelse. 

Dersom en registreringspliktig eller en representant for den registreringspliktige forsettlig unnlater å innhente, oppbevare eller registrere de lovpålagte opplysningene, vil det kunne straffes med bøter eller fengsel inntil ett år. Det samme gjelder ved forsettlig registrering av feilaktige opplysninger.

 

Delvis ikrafttredelse

Den 1. november trer loven delvis i kraft. Bestemmelsene som trer i kraft er lovens §§ 1 til 7 om innhenting og lagring av opplysninger om reelle rettighetshavere, og lovens straffehjemmel i § 15. Det er ennå ikke vedtatt når resten av loven vil tre i kraft.

Ta gjerne kontakt med BDO Advokater dersom du eller ditt selskap trenger bistand til å etterleve de nye reglene om registrering av reelle rettighetshavere!