Trekantfusjoner eller -fisjoner benyttes ofte til å etablere holdingstruktur for personlige aksjonærer. Tidligere kunne dette føre til skatt på fordringen som oppstår på bakgrunn av omorganiseringen. Men, en lovendring på tampen av fjoråret har forenklet dette betraktelig.
Hva har endret seg?
Før endringen kunne forskjellen mellom det en fordring var verdt på papiret og dens skattemessige verdi føre til skatt når fordringen ble betalt eller omgjort til eierkapital. Dette er ikke lenger tilfellet. Nå skal skatteverdien av fordringer som oppstår under slike omorganiseringer være lik beløpet på fordringen. Dette betyr at disse omorganiseringene nå kan gjennomføres uten skattemessig gevinst eller -tap på fordringen.
Overgangsregel for eldre fordringer
Den nye regelen gjelder fra og med inntektsåret 2023. For selskaper som har fordringer fra tidligere år med ulik pålydende og skattemessig verdi, ble det gitt en overgangsregel. Etter overgangsregelen kan selskaper velge å utligne forskjellen uten beskatning. Overgangsregelen vil gjelde for fordringer som oppstod i eller før inntektsåret 2022.
Hva sier den nye prinsipputtalelsen?
Den 15. januar i år kom det en viktig uttalelse fra Skattedirektoratet. Den tar for seg hvordan overgangsregelen skal forstås og det ble gitt to avklaringer:
- Fordringer som ble realisert i 2023 er omfattet av overgangsregelen. Selskapene kan velge å utligne forskjellen uten beskatning.
- Det spiller ingen rolle om mor- og datterselskapet er del av samme konsern når de bestemmer seg for å bruke overgangsreglene, så lenge de er enige om beslutningen.
Hvordan påvirker dette fordringer oppstått i 2023 før den nye regelen trådte i kraft?
Fordringer som har oppstått i 2023 er omfattet av lovendringen slik at skattemessig verdi på fordringen tilsvarer beløpet på fordringen. Forutsatt at fordringen er oppstått før ikrafttredelsen av den nye regelen, vil fordringen basert på gjeldende regler på tidspunktet fordringen oppstod, normalt være justert for skatteeffekten. Når lovendringen er gitt virkning for hele 2023, innebærer dette at skatteeffekten bortfaller. Fordringen skulle dermed prinsipielt vært justert tilsvarende. Spørsmålet er om man i disse tilfellene kan justere fordringen eller om selskapene bare må leve med at skatteeffekten forsvinner.
Vi mener at det ikke er grunnlag for å justere fordringen i disse tilfellene med mindre det er avtalt mellom partene eller partene blir enige om det. Dette kommer særlig på spissen der datterselskapet er solgt i løpet av inntektsåret. Lovendringen vil i tilfelle kunne medføre store verdiforskyvninger mellom kjøper og selger.
Dette reiser spørsmål ved om lovgiver har vært bevisst på hvilken effekt den nye regelen har for fisjons- og fusjonsfordringer som oppstod i 2023 før vedtakelsen av den nye regelen 20. desember samme år. Det er problematisk at myndighetene gir lovendringer tilbakevirkende kraft når det kan få store økonomiske konsekvenser for skattytere. Det er ikke utenkelig at noen vil hevde at dette bryter med Grunnlovens bestemmelse om at lover ikke skal gis tilbakevirkende kraft.
Les også: Slik sikrer du riktig selskapsstruktur for fremtiden