Nytt om skatt i revidert nasjonalbudsjett for 2026

 

Regjeringen dropper endring i grunnrenteskatt og naturressursskatt for vannkraft 

I oktober 2025 sendte Finansdepartementet på høring et forslag om redusert nedre grense i grunnrenteskatten for vannkraft fra 10 000 til 1 500 kVA. I høringsnotatet foreslo departementet en tilsvarende nedjustering av nedre grense for naturressursskatten. 

Bakgrunnen var at Finansdepartementet tidligere vurderte å redusere terskelen for grunnrenteskatt fra 10 000 til 1 500 kVA. Målet med forslaget var å motvirke uheldige insentiver – blant annet at kraftprodusenter tilpasser seg under terskelen for å slippe skatt, noe som kan føre til lavere kraftproduksjon og ineffektiv ressursbruk. 

Regjeringen har besluttet ikke å senke innslagspunktet for grunnrenteskatt og naturressursskatt på vannkraft, etter oppfordring fra Stortinget og fremmer derfor ikke lovforslag om endring. 

Dermed beholdes dagens regelverk uendret, noe som også gir forutsigbare rammevilkår for kraftselskapene fremover. 

Presisering av finansskatt – kun teknisk omklassifisering fra kategori K til L 

Regjeringen foreslår en teknisk oppdatering i regelverket for finansskatt på lønn og trygdeavgifter, som følge av endringer i Statistisk sentralbyrås næringsklassifisering. 

Finansierings- og forsikringsvirksomhet er flyttet fra næringshovedområde K til L (“finansiell tjenesteyting”) i den oppdaterte standarden. Derfor foreslås det å justere henvisningene i stortingsvedtakene for 2026, slik at de peker til riktig kategori. 

Endringen er rent redaksjonell, og har ingen skattemessige konsekvenser. 

Økt grense for verdsettelse av bolig i formuesskatt 

I dag verdsettes primærboliger til 25 % av beregnet markedsverdi for verdier under ti millioner kroner, og til 70 % for den delen av verdien som eventuelt overstiger ti millioner kroner. Regjeringen foreslår nå å øke denne grensen til 14 millioner kroner. 

Bakgrunnen for endringen er at det fra og med 2026 er innført en ny modell for beregning av markedsverdi av boliger. Den nye modellen ble innført for å gjøre formuesskattegrunnlaget mer presist, men har møtt mye motstand. I januar i år viste oppdaterte beregninger at den nye modellen ville gi ca. 550 millioner kroner mer i skatteinntekter enn det Stortinget la til grunn da statsbudsjettet for 2026 ble vedtatt. Forslaget om å øke innslagspunktet fra ti til 14 millioner kroner fremmes nå av regjeringen for å motvirke denne utilsiktede inntektsøkningen.  

Som tidligere vil man kunne bestride den beregnede markedsverdien dersom man har dokumentasjon på at markedsverdien på boligen er lavere enn den beregnede verdien. Man må da kunne dokumentere hva verdien av boligen er, typisk ved innhentet takst. Kravene til slik dokumentasjon er at den er fra etter 1. januar i inntektsåret man krever nedsettelse for. Skal man f.eks. kreve nedsatt verdi for inntektsåret 2025, må taksten være fra 2025 eller senere.  

Den nye beregningsmodellen vil også kunne påvirke grunnlaget for eiendomsskatten, ettersom mange kommuner benytter verdsettelsene fra formuesskattegrunnlaget ved beregning av eiendomsskatt.  

Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft fra og med inntektsåret 2026.  

 

Vil du vite mer?

Se vårt webinar om revidert nasjonalbudsjett 2026 her

Les om De viktigste endringer i revidert nasjonalbudsjett for 2026 innen toll og avgift