Som en del av dette arbeidet, har utvalget foreslått en definisjon av ideelle velferdsaktører. Tanken er at offentlige aktører vil kunne forbeholde ulike former for offentlig finansiering, anskaffelser, tilskuddsordninger og andre avtaler med ideelle velferdsaktører. Det vil kunne være kritisk for videre eksistensgrunnlag hvorvidt virksomheten oppfyller kriteriene.
Bakgrunn for forslaget
Regjeringen Støre fastslo i Hurdalsplattformen at den ville utnytte handlingsrommet i anskaffelsesregelverket til å prioritere ideelle tjenesteytere.
Hva er en ideell velferdsaktør?
Følgende kriterier må være oppfylt:
- a) Ideelt formål: aktøren må arbeide for et formål utover seg selv som gjelder allment og som er til det beste for fellesskapet.
- b) Overskudd skal kun benyttes i den ideelle virksomheten. Det er ikke anledning til å foreta utdelinger som ikke er i tråd med det ideelle formålet.
- c) Ved omdanning, salg eller nedleggelse av virksomheten, skal gjenværende kapital benyttes i tråd med det ideelle formålet.
I forslaget er det ikke stilt krav til bestemte organisasjonsformer, men hvis aktøren direkte eller indirekte eies av fysiske personer, vil den ikke kunne regnes som ideell. Dette innebærer at grupperinger eller konsernlignende strukturer med personlige eiere på toppen ikke vil oppfylle kriteriene til en ideell aktør. Det er kun grupperinger som har en stiftelse eller en forening som øverste eier som vil omfattes av utvalgets forslag til definisjon.
Hvis offentlige myndigheter har bestemmende innflytelse på de styrende organer, vil ikke aktøren kunne regnes som ideell. En kommune vil kunne ha representanter i styret, men disse kan ikke ha kontroll over flertallet av stemmene.
Betydning av å oppfylle vilkårene
Offentlige myndigheter vil kunne forbeholde anskaffelser av velferdstjenester til de aktører som oppfyller kriteriene i definisjonen. Tilsvarende vil tilskuddsordninger, finansiering og andre avtaler kunne forbeholdes ideelle aktører.
Register for ideelle aktører
Utvalget har foreslått at det innføres en felles nasjonal godkjennings- og registreringsløsning etter modell av Frivillighetsregisteret. Det foreslås at sektormyndighetene skal ha ansvar for å følge opp og kontrollere at offentlige midler benyttes i tråd med forutsetningene.
Krav til registrering vil også gjelde for utenlandske aktører.
Hva skjer nå?
Forslaget er sendt på høring og har høringsfrist 27. mai. Vi vil gå nøye gjennom forslaget og vurdere hvilke konsekvenser dette vil ha for ulike selskapsformer og sektoren.