Selvkost er den totale kostnadsøkningen en kommune påføres ved å produsere en bestemt vare eller tjeneste.
Definisjonen av selvkost innebærer at det kun skal være kostnader som direkte eller indirekte er knyttet til den samlede produksjon av den aktuelle varen eller tjenesten som skal inngå i beregningsgrunnlaget for selvkost.
Kostnader kommunen ville hatt uavhengig av produksjonen av den relevante varen eller tjenesten, skal ikke inngå. Kostnadene knyttet til en kommunal betalingstjeneste kan bestå av både faste og variable kostnader.
Tjenester omfattet av selvkost
Kommunene kan ta betalt for visse tjenester, helt eller delvis. De mest aktuelle tjenestene er:
- Renovasjon/avfall fra husholdninger, jf. forurensningslovens § 34, samt for slam, se forurensningsloven § 26 nr. 4. ledd, kfr. § 34.
- Vann- og avløp, jf. lov om kommunale vass- og avløpsanlegg og forurensningsforskriftens § 16.
- Plan- og byggesaksbehandling, jf. plan- og bygningsloven § 33-1.
- Kart og delingsforretning, jf. matrikkelloven § 32.
- Feiertjeneste, jf. brann- og eksplosjonsvernloven § 28.
Også for andre kommunale tjenester kan kommunen velge å legge et selvkostprinsipp til grunn, eksempelvis knyttet til skolefritidsordning, jf. opplæringslovens § 13-7.
Bare innenfor renovasjon og slam er det krav om selvkost. For de andre tjenestene er det ‘kan-bestemmelse’. Det innebærer at kommunen selv bestemmer nivået på gebyrene, men likevel ikke høyere enn selvkost. Kommunen kan også selv velge om tjenester skal legge et selvkostprinsipp til grunn, eksempelvis innen barnehager, boliger og pleie- og omsorgstjenester.
Direkte og indirekte kostnader
Samlet selvkost for en tjeneste skal tilsvare merkostnaden ved å yte tjenesten. Denne definisjonen får fram at det kun skal være kostnader som direkte eller indirekte er knyttet til den samlede produksjon av den aktuelle varen eller tjenesten, som skal inngå i beregningsgrunnlaget for selvkost. Kostnader kommunen ville hatt uavhengig av produk¬sjonen av den relevante varen eller tjenesten, skal dermed ikke inngå. Definisjonen får også fram at kostnadene knyttet til en kommunal betalingstjeneste kan bestå av både faste og variable kostnader.
De direkte kostnadene utgjør selve kjernetjenesten, eksempelvis tømming av søppelbeholdere. Disse kostnadene kan tilordnes den aktuelle tjenesten direkte eller umiddelbart.
Indirekte kostnader kan også inngå i selvkost når interntjenesten bidrar til å skape en helhetlig tjeneste for brukerne. Disse kostnadene kan eksempelvis være administrative tjenester, ledelsesfunksjoner og ulike støttefunksjoner. Slike indirekte kostnader er ofte ulike typer interntjenester som kjerneaktiviteten trenger for å kunne levere en helhetlig tjeneste (kjerneproduktet) ut mot brukerne. Utfordringen er da å skape et operativt skille mellom hva som skal anses som henførbare indirekte kostnader, og hva som skal holdes utenfor og bli kategorisert som ikke-henførbare indirekte kostnader.
En utfordring er å avgrense administrative kostnader. I forbindelse med kommuners KOSTRA-rapportering legges en bestemt definisjon av administrasjon til grunn. Den er også styrende for vurderinger i selvkost, og sier at administrasjon er ikke henførbar.
Kostnader knyttet til administrativ ledelse og utarbeidelse av beslutningsgrunnlag for administrativ ledelse regnes ikke som henførbare i selvkostkalkylen. Administrative ledere som yter tjenester for betalingstjenesten, fordeler denne andelen til betalingstjenesten.
Kapitalkostnader
Kapitalkostnaden, eller investeringskostnaden som det uttrykkes i kommuneloven § 15-1, skal fange opp hvilke kostnader som oppstår når kapital bindes opp i en realinvestering (bygninger, anlegg mv.). Det kan gjelde for driftsmidler både til direkte og indirekte tjenester.
Årlige kapitalkostnader består av to elementer:
- Avskrivningskostnader, dvs. forringelsen i et driftsmiddels verdi ut fra slitasje og elde (forventet brukstid/utnyttbar levetid).
- Alternativkostnaden (kalkulatorisk rentekostnad), dvs. den avkastning kommunen alternativt kunne oppnå ved å plassere penger tilsvarende investeringsbeløpet i markedet. I et fungerende marked vil renten angi alternativkostnaden.
Investeringstilskudd/anleggsbidrag fra eksterne bidragsytere kommer til fradrag fra anskaffelseskost ved fastsettelse av avskrivningsgrunnlaget. Kjøp av tomt skal også som hovedregel trekkes fra netto anleggskost. Dersom bruken av tomteareal er av en slik karakter at den vil redusere tomtearealets økonomiske verdi, kan det gjennomføres avskrivninger tilsvarende forringelsen, eksempelvis for avfallsdeponi. Det skal ikke gjøres fradrag for tomteutgifter ved beregning av kalkulatorisk rentekostnad.
Videre skal det brukes lineære avskrivninger i selvkostkalkylen, og avskrivningsperioden settes til den såkalte utnyttbare levetiden slik den framkommer i budsjett- og regnskapsforskriften, men det er øvre grense gitt i denne forskriften.
Kalkylerenten settes lik årets gjennomsnittlige 5-årige swaprente med et tillegg på ½ prosentpoeng. Dette følger av selvkostforskriften § 5 fjerde ledd. Beregning av kapitalkostnader på indirekte tjenester gjøres etter henførbarhet. Den kan også alternativt settes til et påslag på 5 prosent av netto indirekte kostnader for betalingstjenesten ifølge selvkostforskriften.
Etterkalkylen
Selvkostkalkylen kan presenteres på flere ulike måter og brukes i forskjellige sammenhenger. I tilknytning til avleggelse av årsregnskapet skal det utarbeides en note til dette om selvkosttjenestene. I KOSTRA-rapporteringen er det statistikk over dekningsgrader og prisnivå, og det gis egen tjenesterapportering til statistikkbanken. Det er også vanlig å presentere selve kalkylene og beregningene av dekningsgrad i eget oppsett. BDO har bistått i å lage slike oppstillinger, eksempelvis kan en selvkostkalkyle for et gebyrområde se slik ut:
Figur: Eksempel på selvkostkalkyle. Kilde: BDO-rapport til KMD om ajourføring av retningslinjene for selvkost (H-3/14).
Oppstillingen viser en spesifisering av inntekter og kostnader i hovedgrupper, og avsluttes med et selvkostresultat, som også angis med grad av selvkostdekning. I noten til årsregnskapet skal det også som nevnt gis opplysninger om selvkost, og denne oppstillingen for etterkalkyle kan benyttes med kolonner for hvert gebyrområde.
Det vil alltid oppstå overskudd eller underskudd i en etterkalkyle. I prinsippet innebærer selvkost at det kun skal være kostnadsdekning. Derfor må overskudd framføres i senere års kalkyler som inntekt (disponering), mens underskudd må framføres til inndekking. Slike over-/underskudd i kalkylen må senest håndteres endelig innenfor en fem års periode. Det skal beregnes kalkylerenter av det fondet som midlene midlertidig er plassert på, ev. også på ”negative” fond (kalkylemessig).
Virksomheter som fører selskapsregnskap
Selvkostberegningen skal ta utgangspunkt i regnskapet for den aktuelle virksomheten, enten virksomheten fører regnskapet i tråd med kommunelovens regnskapsregler eller i tråd med regnskapsloven. Når et selskap følger regnskapslovens regler, kan det bli forskjeller, bl.a. når det gjelder periodisering. Likevel er det antatt at dette gir så vidt marginale forskjeller at ulike regnskapsprinsipper ikke skal medføre bearbeiding for etterkalkylen. Også avskrivninger kan beregnes ut fra virksomhetens regnskapsregler og disse kan være forskjellige avhengig av organisering av selvkosttjenesten (kommunelov/regnskapslov). Også eventuelle anleggsbidrag skal trekkes ut fra regnskapet til kalkylen (dette gjelder både for selskapsregnskapet og kommuneregnskapet).
Regnskapsmessig skille innen avfallstjenesten
Det er fastsatt et nytt kapittel i avfallsforskriften om fastsettelse av avfallsgebyr. Reglene bygger på de normative retningslinjene fra KMD (altså tidligere H-3/14). Likevel gjør direktoratet overlegninger rundt ESAs uttalelser og presiseringer rundt EØS-avtalens krav til klart regnskapsmessige skille mellom kommunens lovpålagte håndtering av husholdningsavfall, og eventuell håndtering av næringsavfall, herunder håndtering av husholdningsavfall fra andre kommuner.
Skatteloven ble også endret i 2014 på bakgrunn av ESAs uttalelser, og det er innført skatteplikt når kommunen har inntekter fra avfallshåndteringstjenester som utføres i et marked. Skatteplikten er uavhengig av juridisk organisering, og stiller skjerpede krav til enhetenes regnskapsføring og etablering av adskilte regnskap.
Hold deg faglig oppdatert og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Please fill out the following form to access the download.