Blogg:

Sikring av digitale bevis er som å lete etter nålen i høystakken

26. oktober 2021

Thomas Dahl, Director, rådgivning |

Mann sitter foran røde skjermer på et datarom

 

Vi har alle fått med oss nyhetsoppslag der politiet informerer pressen og publikum at de arbeider intensivt med å innhente taktiske og tekniske spor, herunder digitale bevis fra mobiltelefoner, bomstasjoner, mobilmaster, videoovervåkning og andre beviskilder for å kartlegge hendelsesforløp. 

Dette hørte vi nå senest i Kongsbergsaken. Bruk av digitale bevis har etter hvert blitt hverdagen også i det sivile.  Her jobber granskere, advokater, digitale etterforskere og eDiscovery-spesialister med akkurat det samme formålet; å kartlegge og avdekke hendelsesforløp.

 

Er bevisene i skyen, på nattbordet eller i bilen?

Det å finne avgjørende bevis i mylderet av digitalt lagret informasjon kan i mange sammenhenger betegnes som å finne «nåla i høystakken». Med utviklingen av Internet Of Things (IOT) er det ikke lenger datamaskinen eller mobiltelefonen som blir vurdert til å ha bevisverdi. Mengden av digitale fotavtrykk vi setter igjen i vår daglige omgang med smarte enheter har hatt en ekstrem utvikling de siste årene. Et forsiktig estimat fra IT-giganten Cisco indikerer at hver verdensborger i gjennomsnitt har 3,5 enheter koblet til nettet i løpet av 2021, noe som utgjør totalt 27,1 milliarder enheter på verdensbasis.  Alle disse enhetene kan potensielt inneholde informasjon som innehar bevisverdi.

Det å identifisere digitale beviskilder blir stadig mer utfordrende. Og når man omsider sitter på en mengde potensielle beviskilder, gjenstår arbeidet med å sette sammen puslebitene, dokumentere og fremlegge resultatet på en pedagogisk måte. Det er deretter opp til beslutningstakere som påtalemyndigheten, retten og andre involverte parter å vurdere om bevisene holder mål. 

 

Det er nok av utfordringer

Utfordringer for norsk rettssystem er blant annet hvordan mengden av digitale bevis skal tolkes, forstås og vektlegges. De digitale bevisene inngår ofte i beviskjede sammen med andre mer fysiske og verbale bevis, og åpner samtidig opp for tolkning og sannsynlighetsvurderinger. Det er en kjensgjerning at digitale bevis er sårbare, kan manipuleres eller påvirkes. De kan også, i mangel på nødvendig kompetanse, feiltolkes for å passe inn i en eller annen påstand. Mengden av digitale bevis som det i fremtiden forventes skal gå gjennom rettsapparatet, vil bli en stor utfordring med tanke på kapasitet, men også i forhold til rettsikkerhet og rettens kompetanse til å vurdere bevisverdi. 

Utfordringer for Politiet og sivile granskere som skal sikre og analysere digitale spor er mange. Den åpenbare beviskilden i de fleste straffe- og sivilrettslige saker er datamaskiner, servere, skytjenester og mobiltelefoner, der informasjon fra utallige applikasjoner kan gi en god oversikt over bevegelser, kommunikasjon, omgangskrets, tidsstempler med mer. Med et skråblikk på eksempelvis Lørenskog-saken, leter man med lys og lykter i mer alternative beviskilder, herunder det såkalte «kryptosporet», der det ifølge media gjennomføres forsøk på å spore opprinnelsen til den omtalte pengestrømmen gjennom det mørke nettet, vekslingsbørser, anonymiseringsverktøy, VPN-servere og digitale transaksjoner. Bevisbildet blir stadig mer komplisert, og det finnes ingen manual for hvordan man skal håndtere eller angripe sakene for å fremskaffe bevis. Det kreves i slike tilfeller dyktige, kompetente og kreative etterforskere som har evne til å tenke utenfor boksen og som evner å bruke de mulighetene teknologien gir for å løse gåten. 

Bruk av skytjenester, anonymisering, krypteringsteknologi og generelt mer avansert teknologi vil på den ene siden styrke personvernet og risiko for at informasjon faller i feil hender, men vil på den andre siden være faktorer som vil skape store utfordringer knyttet til rask oppklaring av straffesaker i fremtiden. Digitale bevis er ofte «ferskvare», og tidlig i en etterforskning er rask tilgang til bevis ofte avgjørende for å hindre at bevis går tapt, avklare hendelsesforløp, kartlegge involverte personer og omfang.

 

Så hva må gjøres fremover?

Teknologi som kunstig intelligens (AI) og maskinlæring har nå blitt en del av hverdagen for datagranskere for i det hele tatt kunne håndtere mengden av informasjon som skal vurderes og tolkes. Avansert teknologi må tas i bruk for å sikre raskere og mer effektiv identifisering av mulig relevante informasjonskilder og fokusere etterforskningen på relevante digitale spor, fjerne irrelevant informasjon som det tar tid å gjennomgå, samt benytte AI og maskinlæring til å finne koblinger og sammenhenger som ikke er åpenbare. Viljen og evnen til å ta i bruk ny teknologi er avgjørende for effektivt å kunne løse kompliserte saker i fremtiden. 

Teknologi vil ikke alene løse alle fremtidige utfordringer, og vi vil nok ikke oppleve en «finn nåla i høystakken»-knapp å trykke på. Det vil være avgjørende å kombinere kunstig intelligens, maskinlæring og teknologiske nyvinninger med dyktige mennesker som bruker sin intuisjon, erfaring og kompetanse til å løse kompliserte saker, og som samtidig evner å forstå, tolke og bruke teknologi som en del av forebygging og bekjempelse av kriminalitet. 

Les mer om våre tjenester innen compliance og gransking, eller ta kontakt med en av våre rådgivere her.