Blogg:

Skal stiftelser kunne drive skattepliktig næringsvirksomhet?

25. august 2021

Irene Bredvold Weiby, Partner, BDO Advokater |

To kollegaer snakker sammen på Aker Brygge

 

Næringsdepartementet har i et nytt lovforslag foreslått nye regler for stiftelser. Lovforslaget innebærer blant annet begrensinger i stiftelsers adgang til å drive næringsvirksomhet. Forslaget om at nye stiftelser må legge næringsvirksomheten inn i et datterselskap vil kunne begrense stiftelsers muligheter til å finansiere det ideelle formålet.

 

Forslaget i korthet

  • Det innføres forbud mot å drive næringsvirksomhet direkte i stiftelser. Næringsvirksomhet etter stiftelsesloven skal ha det samme innholdet som begrepet «erverv til formål» i skatteloven.
  • Rent pengeutdelende stiftelser må ha en høyere grunnkapital enn andre stiftelser
  • Stiftelser skal rapportere sentrale regnskapstall direkte til Stiftelsestilsynet
  • Foretaksnavnet til stiftelser skal inneholde ordet stiftelse eller forkortelsen STI 
  • Det innføres krav om at meldinger til Stiftelsestilsynet skal sendes inn elektronisk

I vårt høringssvar har vi tatt opp om stiftelser fortsatt skal kunne drive underordnede profittsøkende aktiviteter i selve stiftelsen og om status som «næringsvirksomhet» skal knyttes til stiftelsens hovedaktivitet.

 

Særtrekk ved stiftelser

Det som særlig skiller stiftelser fra andre organisasjonsformer, er at stiftelser ikke har noen eiere. I stedet er en formuesverdi stilt til rådighet for et bestemt formål slik at stiftelsen er et selveiende formuesobjekt. Det er formålet som setter rammene for stiftelsens virksomhet. Stiftelser skiller seg fra foreninger ved at den ikke har noen medlemmer med organisatoriske rettigheter. 

 

Næringsvirksomhet i datterselskap

Mange stiftelser har et ideelt eller allmennyttig hovedformål. Disse stiftelsene vil således i utgangspunktet ikke ha erverv til formål, og vil derfor oppfylle vilkår om skattefrihet etter skatteloven § 2-32 første ledd. I tillegg til den ikke-ervervsmessige kjernevirksomheten vil disse stiftelsene også drive med mer kommersielle aktiviteter som er med på å finansiere formålet. Forutsatt at aktiviteten er egnet til å gå med overskudd over tid, vil slik virksomhet være skattepliktig, med den følge at virksomheten blir begrenset skattepliktig. 

Det er heller ikke uvanlig at ideelle eller allmennyttig stiftelser mottar offentlig tilskudd. For å sikre at offentlig støtte går til det tiltenkte formålet stilles det krav om at det etableres et organisatorisk skille mellom den ikke-ervervsmessige virksomheten og den ervervsmessige. Det må videre være mulig å kontrollere at kryssubsidiering ikke forekommer. 

Som påpekt i høringsuttalelsen er vi av den oppfatning at det ikke er nødvendig å skille ut næringsvirksomhet i egne rettssubjekter for å etablere et skille mellom økonomisk og ikke-økonomisk virksomhet. Det vil være tilstrekkelig å føre separate regnskaper. 

Vår erfaring er at mange ideelle og allmennyttige stiftelser også driver profittsøkende virksomhet for å finansiere stiftelsens formål. Denne virksomheten er skattepliktig. Slik forslaget er formulert er det noe uklart om det vil være adgang til å drive kommersiell og begrenset skattepliktig virksomhet i en stiftelse som i utgangspunktet er fritatt for skatteplikt. 

Dersom stiftelsen må skille ut skattepliktige virksomhet i et eget rettssubjekt vil dette kunne påvirke den totale skattebelastningen av stiftelsen. Dette fordi eventuell underskuddsvirksomhet fra den ikke-ervervsmessige virksomheten ikke vil kunne utlignes mot overskudd fra den skattepliktige (enkelte stiftelser velger nemlig å ikke kreve skattefrihet for den ideelle hovedaktiviteten nettopp for å få til en skatteutjevning mellom ideell hovedaktivitet og profittsøkende delaktivitet). 

 

Behov for overgangsregler og grundigere utredning 

Forslaget er i utgangspunktet ment å gjelde for nye stiftelser. Departementet har bedt om tilbakemelding på om det bør gis overgangsregler også for etablerte stiftelser. Det er også uklart hva som eventuelt vil skje dersom virksomheten over tid utvikler seg fra å være ikke ervervsmessig til å bli skattepliktig. Dersom det blir ulike regelsett for nye og etablerte stiftelser vil dette - særlig på sikt – kunne gi en fragmentert og uoversiktlig rettskildesituasjon. Etter dagens regelverk vil en slik utskillelse dessuten være skattepliktig. Det bør derfor gis mulighet for å overføre aktiva skattefritt i slike tilfeller. 

Videre er det heller ikke sikkert at det vil være mulig å skille ut aktiva fra stiftelsen hvis dette er tett knyttet sammen med stiftelsens formål. 

Etter vår oppfatning er det høyst usikkert hvilke konsekvenser forslaget vil gi. Dette bør utredes nærmere før det fremmes et endelig forslag. Vår oppfordring til departementet er at det ikke innføres mer inngripende regler enn nødvendig.

Vårt høringssvar kan leses her.