Blogg:

SkatteFUNN – når skal et selskap inngå i et konsern?

15. mars 2022

Serine Hasund, Advokatfullmektig, BDO Advokater |

Tre personer snakker sammen i et møte

 

Om et selskap inngår i et konsern i tilknytning til SkatteFUNN-regelverket, har vært gjenstand for ulike vurderinger. Hvorvidt selskapet skal inngå i et konsern vil kunne ha betydning for hvor mye støtte selskapet kan motta. Finansdepartementet har nylig avgitt en ny uttalelse på spørsmålet. 

Inngår selskapet i et konsern, skal det identifiseres med de øvrige konsernselskapene når det gjelder antall ansatte, omsetning og balansesum. Dette vil kunne ha betydning for hvor mye støtte selskapet vil kunne få og hvilke kriterier som gjelder for at selskapet ikke skal anses å være i økonomiske vanskeligheter. 

Spørsmålet reguleres av statsstøtteretten som bygger på EU-retten. Næringsdepartementet har ansvaret for fortolkninger av EU/EØS-rett. 

Finansdepartementet la i en uttalelse av 26. februar 2020 til grunn at foretaket inngikk i et konsern dersom foretaket i sist avlagte regnskap var konsolidert linje for linje inn i et konsernregnskap. Vurderingen skulle i slike tilfeller baseres på konsernregnskapet. Finansdepartementet ga samtidig uttrykk for at spørsmålet var uklart, og ba derfor Nærings- og fiskeridepartementet som har ansvar for EØS-rettslige fortolkninger om en vurdering. 

 

Næringsdepartementets vurdering

Nærings- og fiskeridepartementet mener Finansdepartementets forståelse av når et selskap skal anses for å inngå i et konsern er uriktig. I statsstøtteretten finnes det ikke et konsernbegrep slik vi kjenner fra norsk rett. Avgjørende for om foretaket inngår i et konsern, er hva som utgjør en «undertaking». Med «undertaking» menes at det aktuelle foretaket har faktisk kontroll over et annet foretak, og utøver denne kontrollen. Foretaket må selv vurdere om det utgjør en «undertaking».

Som Næringsdepartementet viser til vil det i utgangspunktet være stort sammenfall mellom når et foretak anses for å inngå i et konsern etter norske regnskapsregler, og når et foretak utgjør «undertaking» etter statsstøtteretten. Det vil imidlertid være tilfeller hvor disse ikke sammenfaller. 

Dette kan for eksempel være dersom konsernet (unntaksvis) ikke har plikt til å utarbeide konsernregnskap, eller at enkelte datterforetak kan utelates fra konsolidering etter regnskapsloven. Hvis foretaket faktisk er kontrollert av et annet foretak, vil dette være et konsernforhold etter EØS-retten. 

 

Hvordan innrette seg etter vurderingen?

Vurderingen som Næringsdepartementet nå har gjort for Finansdepartementet innebærer at SkatteFUNN-foretak ikke kun kan forholde seg til norske regnskapsregler ved vurderingen av om foretaket inngår i et konsern.

Foretaket må selv vurdere om det utgjør en «undertaking». Dersom foretaket ikke er konsolidert i et konsernregnskap kan dette gjøres ved å utarbeide et konsolidert regnskap som omfatter den selskapskretsen som vil utgjøre en «undertaking». Regnskapet kan så benyttes som grunnlag for vurdering av kriteriene.

Alternativt kan foretaket vurdere om det oppfyller kriteriene basert på en sammenstilling av selskapsregnskapene til de enhetene som sammen med foretaket vil utgjøre et «undertaking» i EØS-rettslig forstand. Denne sammenstillingen kan gjøres ved å utarbeide en konsolidert balanseoppstilling av selskapsregnskapene til de enhetene som sammen med foretaket vil utgjøre et «undertaking» i EØS-rettslig forstand. Balanseoppstillingen må ikke godkjennes av revisor, men må være utarbeidet før Norges Forskningsråd har godkjent foretakets SkatteFUNN-søknad. 

Kravet til hva som utgjør et konsern gjelder også for foretak med flerårige prosjekter godkjent i 2019 og 2020 som krever fradrag for inntektsåret 2021. 

 

Når får dette betydning for foretaket? 

Hvorvidt foretaket inngår i et konsern, har betydning for vurderingen av om foretaket er i vanskeligheter. Etter EØS-retten er det ikke adgang til å motta SkatteFUNN-støtte dersom foretaket er i vanskeligheter på det tidspunkt Norges Forskningsråd godkjenner SkatteFUNN-søknaden. 

Foretaket vil være klassifisert som et foretak i vanskeligheter dersom foretaket er i en av disse situasjonene:

  • Mer enn halvparten av tegnet aksjekapital i bedriften har forsvunnet som følge av akkumulerte tap.
  • Bedriften er et ansvarlig selskap der mer enn halvparten av regnskapsført kapital har forsvunnet som følge av akkumulerte tap.
  • Det er åpnet offentlige gjeldsforhandlinger eller konkursbehandling for bedriften, eller bedriften oppfyller konkurslovens vilkår for konkurs.
  • Bedriften har mottatt krisestøtte og har ennå ikke tilbakebetalt lånet eller innløst garantien, eller den har mottatt støtte til omstrukturering og har ennå ikke fullført den planlagte omstruktureringen.
  • Bedriften er ikke en SMB, og i de to foregående regnskapsår:
    • Forholdet mellom bokført gjeld og bokført egenkapital har vært større enn 7,5; og
    • EBITDA-rentedekningsgrad har vært lavere enn 1,0

Kriteriene for om foretaket er i økonomiske vanskeligheter er forskjellig for små og mellomstore bedrifter (SMB) og store selskap. SMB’er som har eksistert i færre enn tre år, kan motta SkatteFUNN-støtte selv om det anses for å være i vanskeligheter etter punkt a) og b). Med eksistert menes det fra den dagen selskapet ble registrert i Foretaksregisteret. SMB-foretaket vil imidlertid ikke nyte godt av treårsregelen dersom foretaket har en særlig forbindelse til et annet selskap (f.eks. konsern), som samlet er for stort til å bli regnet som en SMB.  

Grunnlaget for vurderingen av om foretaket er i vanskeligheter skal være det regnskap, eller næringsoppgave, som sist er avlagt forut for Forskningsrådets beslutning om godkjenning av foretakets søknad. Mellombalanse, med balansedato mellom sist avlagte regnskap og før

Forskningsrådets godkjenning av søknad, kan legges ved vurderingen. Dersom foretaket utgjør en «undertaking» etter overnevnte regler, må vurderingen av om foretaket oppfyller vilkårene for å anses å være i vanskeligheter foretas på gruppenivå og selskapsnivå. Et foretak kan dermed ikke motta SkatteFUNN-støtte, dersom konsernet er i vanskeligheter. 

Foretakets størrelse vil også ha betydning for hvor mye støtte det kan motta. Små foretak vil kunne motta mer støtte enn mellomstore og store foretak. 

 

Konsekvenser av feil

Dersom et foretak blir behandlet som et mindre foretak enn det reelt sett er grunnlag for, vil dette kunne medføre at foretaket mottar mer støtte enn regelverket tillater. I tillegg til at ulovlig støtte skal tilbakebetales, risikerer foretaket tilleggsskatt. Det er derfor viktig å undersøke om det enkelte selskap inngår i et konsern etter EØS-retten.

 

Vil du få aktuelle artikler rett i innboksen? Meld deg på vårt nyhetsbrev her.