Kort om fakta i saken BFU 7/2025
Konsernspissen i et konsern ønsket å innføre en incentivordning for sine nøkkelansatte der utvalgte ansatte skulle tilbys å kjøpe syntetiske aksjer i selskapet. De nøkkelansatte som skulle tilbys å kjøpe syntetiske aksjer i selskapet hadde sitt ansettelsesforhold i operative datterselskaper i konsernet.
Prisen for de syntetiske aksjene skulle settes lik markedsverdien av den underliggende aksjen ved tildeling. En finansieringsordning skulle tilbys de ansatte ved at de ansatte skulle betale minst 10 % av aksjeverdien kontant, og inntil 90 % av kjøpesummen skulle finansieres ved selgerkreditt fra selskapet. Selgerkreditten skulle være forrentet med den til enhver tid gjeldende normrente.
Finansieringsmodellen skulle videre fungere slik at dersom selgerkreditten overstiger de syntetiske aksjenes verdi ved realisasjon, skulle differansen ettergis. Det ettergitte beløpet ville i et slikt tilfelle bli skattepliktig som lønn.
Skattedirektoratets vurdering og konklusjoner
Skattedirektoratets vurderinger og konklusjoner om incentivordningen og den tilhørende finansieringsmodellen er i tråd med tidligere bindende forhåndsuttalelser Skattedirektoratet har utgitt om syntetiske aksjer.
- Selgerkreditt skal anses som en del av vederlaget. Selgerkreditten skal ikke regnes som underpris og utløser derfor ikke lønnsbeskatning eller arbeidsgiveravgift ved tildeling.
- Finansieringsmodellen faller inn under reglene om rimelige lån i arbeidsforhold etter sktl. § 5-12 (4). I finansieringsmodellen som er beskrevet skulle lånet ytes av konsernspissen, og ikke selskapet der de aktuelle ansatte hadde sitt arbeidsforhold. Som lån i arbeidsforhold anses også lån fra andre selskaper i et konsern, og ettersom de aktuelle arbeidsgiverselskapene her var selskap i samme konsern som konsernspissen kommer reglene om rimelige lån i arbeidsforhold til anvendelse. Selgerkreditten skulle være forrentet med den til enhver tid gjeldende normrente fra Skattedirektoratet. Det oppstår dermed ingen skattepliktig fordel på finansieringen for den ansatte, slik at det heller ikke vil være grunnlag for beregning av arbeidsgiveravgift.
- Reglene om omklassifisering av lån fra selskapet til utbytte fra to av de ansatte kommer ikke til anvendelse. To av de ansatte som skulle tilbys syntetiske aksjer eide fra tidligere 5 % av aksjene i konsernspissen gjennom egne selskaper. Det oppsto derfor et spørsmål om lånet medførte skatteplikt etter skatteloven § 10-11 (4). Det følger av sktl. § 10-11 (4) at kreditt som ytes fra et aksjeselskap til personlig aksjonær som direkte eller indirekte eier aksjer eller andeler i långiver, skal regnes som utbytte for den personlige aksjonæren. I FSFIN § 10-11-1 bokstav d) gjøres det imidlertid unntak for lån fra arbeidsgiver til arbeidstaker i de tilfellene der arbeidstakeren på lånetidspunktet ikke direkte eller indirekte eier mer enn 5 % av aksjene eller har mer enn 5 % av stemmene på generalforsamlingen i arbeidsgiverselskapet, eller et annet selskap i samme konsern som arbeidsgiverselskapet. Skattedirektoratet kom derfor til at de var unntatt etter bestemmelsen i FSFIN § 10-11-1 bokstav d, slik at lånet fra selskapet ikke skulle behandles som utbytte.
- Beskatning ved realisasjon – kapitalinntekt. Gevinst og tap ved realisasjon av syntetiske aksjer skattlegges som ordinær kapitalinntekt, uten skjermingsfradrag og oppjustering.
Oppsummering
Basert på de tidligere publiserte uttalelser om syntetiske aksjer, fremstår incentivordninger basert på syntetiske aksjer fremdeles som en meget gunstig ordning å benytte seg av.
Dersom det er tvil om en planlagt ordning med syntetiske aksjer vil være kvalifiserende, kan det være behov for å be om en BFU. Dette er særlig tilfelle dersom den planlagte ordningen avviker fra faktum i de tidligere publiserte uttalelsene om syntetiske aksjer.
BDO Advokater kan bistå med utarbeidelse av aksjeprogrammer basert på syntetiske aksjer.