Skattekommisjonens forslag til endring av skattesystemet

- en oppsummering

blogg

24. juni la skattekommisjonen frem sin rapport, som regjeringen ønsker skal gi grunnlag for et bredt skatteforlik og større forutsigbarhet i skattesystemet. Vi vet enda ikke hva som blir vedtatt politikk, men de foreslåtte endringene kan få stor innvirkning på næringslivet. Våre advokater har gått gjennom rapporten, og oppsummerer forslagene.  

Om du ønsker en oppsummering av foreslåtte endringer innen avgift, kan du lese denne artikkelen.  

 

Formuesskatt 

Spørsmålet om formuesskatt har vært kanskje det mest diskuterte i forkant av rapporten. Her oppsummerer vi forslagene som skattekommisjonen la frem.  

Formuesskatten er i dag en skatt på kapitalbeholdning som i hovedsak betales av personlige skattytere bosatt i Norge, og er særlig begrunnet i fordelingshensyn. Formue er mer ujevnt fordelt enn inntekt, og formuesskatten gjør skattesystemet samlet sett mer progressivt. 

Norge er ett av få land som fortsatt har formuesskatt. Hverken Sverige, Danmark eller Finland har formuesskatt. 

Spørsmålet om Norge skal ha formuesskatt overhodet, sto sentralt gjennom hele kommisjonens arbeid. Internt i kommisjonen har det vært betydelig uenighet. Noen kommisjonsmedlemmer mener skatten på arbeidende kapital bør avvikles helt av hensyn til norsk eierskap og konkurransekraft. På den andre siden mener andre kommisjonsmedlemmer at formuesskatten bidrar til at skattesystemet samlet sett virker mer progressivt enn med inntektsbeskatningen alene, bidrar til omfordelingen av inntekt og jevner ut forskjeller i formue. 

Resultatet av kommisjonens forslag er et kompromiss: Formuesskatten skal bestå, men nivået må reduseres fra dagens nivå. 

 

Dagens regler og sentrale virkninger av disse 

I dag betaler personlige skattytere formuesskatt på 1,0 prosent av skattepliktig nettoformue over et bunnfradrag på 1,9 millioner kroner, og 1,1 prosent på nettoformue over 21,5 millioner kroner. For en rekke eiendeler gis det såkalte verdsettelsesrabatter, som innebærer at verdien av eiendelen bare inngår i skattegrunnlaget med en nærmere angitt prosent. Eksempler er 20 prosent rabatt på aksjer, 30 prosent på direkte eide driftsmidler og hele 75 prosent rabatt på primærbolig under 14 millioner kroner. 

Det anslås at inntektene fra formuesskatten er om lag 35 mrd. kroner i 2026. Flere utvalg har pekt på at formuesskatt kan avlaste bruken av andre, mer vridende skatter og avgifter, som for eksempel skatt på arbeid. 

 

Det er enighet om at formuesskatten, i likhet med andre skatter på kapital, reduserer avkastningen på sparing. Sammen med skatt på kapitalinntekter kan den effektive skattesatsen på sparing bli høy, særlig når formuesskattesatsen er høy og avkastningen før skatt er lav. 

Et argument som ofte brukes mot formuesskatten, er at skattytere som betaler formuesskatt, ikke nødvendigvis har en løpende inntekt som kan dekke skatten. Formuesskatten kan dermed føre til likviditetsproblemer for skattyter. Det som særlig kan skille formuesskatten fra skatt på realiserte inntekter, er at skatten kan påløpe uavhengig av om skattyter har mottatt kontantinntekter. Dersom det ikke utbetales utbytte, og eieren ikke har annen likviditet, kan eieren risikere å måtte selge aksjer eller låne penger for å kunne betale skatten.

Kommisjonens hovedforslag om formuesskatt

Kommisjonen er enig om at formuesgrunnlagene bør være bredest mulig, med færrest mulig unntak. Kommisjonen mener prinsipielt sett at eiendeler skal verdsettes til virkelig verdi, og at lite treffsikker verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer er en utfordring ved dagens formuesskatt. 

I sitt forslag har kommisjonen lagt avgjørende vekt på forutsigbarhet. Det legges frem et forslag med lavere formuesskatt, der målet er at dette kan stå seg over tid og dermed bidra til stabile rammevilkår for bedrifter og personer i Norge. 

Kommisjonen foreslår å fjerne samtlige formelle verdsettelsesrabatter, herunder rabattene på primærbolig, aksjer, driftsmidler og akvakulturtillatelser. Lik verdsetting av ulike formuesobjekter vil etter kommisjonens syn redusere vridninger og de samfunnsøkonomiske kostnadene ved formuesskatten. Isolert sett innebærer dette økt formuesskatt på eiendeler som i dag har høy rabatt, særlig primærbolig. 

Videre foreslås det å erstatte dagens to formuesskattesatser med én lavere sats, men kommisjonen er ikke helt enig om hvilket nivå denne bør ligge på. Anbefalingen er at satsen bør ligge et sted i intervallet mellom 0,25 og 0,75 prosent. 

Det generelle bunnfradraget foreslås økt til 2 millioner kroner. I tillegg foreslår kommisjonen et eget bunnfradrag knyttet til primærbolig, som ved en sats i øvre del av intervallet bør være på minst 7 millioner kroner. Dette for å skjerme eiere av nedbetalte primærboliger fra store skatteøkninger. Dersom et endelig skatteforlik medfører en lavere formuesskattesats enn 0,6 til 0,75 prosent, kan et bunnfradrag for primærboliger bli lavere. 

 

Kommisjonens forslag vil gi merkbare lettelser for eiere av aksjer og driftsmidler. Den høyeste effektive formuesskattesatsen på aksjer, som i dag er på 0,88 prosent, vil med forslaget falle til et sted i intervallet mellom 0,25 og 0,75 prosent. Det innebærer at de med de største aksjeformuene vil merke lettelsene mest direkte. 

Lavere effektiv skattesats på aksjer og driftsmidler kan ifølge kommisjonen også ha bredere virkninger for norsk næringsliv. Dersom skattebelastningen på investeringer i næringsvirksomhet reduseres, kan en større andel av sparingen kanaliseres dit. 

Provenyvirkninger 

Med en sats på 0,75 prosent og et primærboligbunnfradrag på 7 millioner kroner anslås provenyet å reduseres med 6,3 milliarder kroner, mens en sats på 0,25 prosent med samme bunnfradrag anslås å redusere provenyet med om lag 25,2 milliarder kroner. 

Med gjeldende regler anslås om lag 690 000 personer å betale formuesskatt i 2026. Med et primærboligbunnfradrag på 7 millioner kroner vil om lag 556 000 personer være i formuesskatteposisjon, altså om lag 134 000 færre enn i dag. 

Selskapsskatt og fritaksmetoden

Skattekommisjonen setter fritaksmetoden under lupen. Med skattereformen i 2006 ble utbytteskatt og fritaksmetoden innført som nye elementer i skattesystemet. Nå har Skattekommisjonen i NOU 2026: 9 vurdert reglene på nytt. I det følgende går vi gjennom forslagene knyttet til selskapsskatt og fritaksmetoden.  

Dagens regler – kort fortalt 

Overskudd i selskap skattlegges på selskapets hånd som alminnelig inntekt, dvs. med en flat skattesats på 22 pst. Grunnlaget for selskapsskatt er det skattemessige overskuddet. Det skattemessige overskuddet består av selskapets skattepliktige bruttoinntekter redusert med fradragsberettigede kostnader. Dette tilsier at skattepliktig overskudd så langt som mulig skal fastsettes i samsvar med bedriftsøkonomisk overskudd. 

Det norske systemet innebærer at selskapsoverskudd skattlegges to ganger. Først skattlegges overskuddet én gang i selskapssektoren gjennom selskapsskatten. Fritaksmetoden skal sørge for at overskuddet ikke skattlegges flere ganger i selskapssektoren, det som kalles kjedebeskatning. Deretter skal det gjenværende overskuddet skattlegges på nytt når det tilfaller personlig aksjonær som aksjeinntekt i form av utbytte eller gevinst. 

Fritaksmetoden medfører at aksjeinntekter i form av utbytte og gevinst som hovedregel ikke er skattepliktig for selskaper. Begrunnelsen er at disse inntektene kommer fra overskudd som allerede er ilagt selskapsskatt hos selskapet som opptjente overskuddet. Formålet er med andre ord å forhindre kjedebeskatning. 

Alle sammenlignbare land har en metode for å unngå kjedebeskatning, og fritak er standardmetoden internasjonalt. Et viktig unntak fra skattefritaket er den såkalte treprosentregelen: tre prosent av mottatt aksjeutbytte (ikke gevinst) inntektsføres likevel, med mindre eierandelen i datterselskapet er over 90 prosent. Dette gir en effektiv skattesats på 0,66 prosent. Formålet med regelen er å reversere fradrag som gis for kostnader knyttet til skattefrie aksjeinntekter, som prinsipielt ikke skulle vært fradragsberettiget. 

Den norske fritaksmetoden gjelder i utgangspunktet likt for selskaper innenfor Norge og EØS.  

Fritaksmetoden får likevel ikke anvendelse for inntekter til selskap i EØS, eller for inntekter fra selskap i lavskatteland i EØS, dersom selskapet er uten realitet/substans. Formålet er å forhindre at EØS-retten misbrukes for å utnytte norsk fritaksmetode.  

I mange land er fritaksmetoden generelt begrenset gjennom krav til eiertid og/eller eierandel. Slike begrensninger har den norske fritaksmetoden kun ved aksjeinntekter til selskap i Norge fra selskap utenfor EØS. For selskaper innenfor Norge og EØS er det ikke slike begrensninger. 

Aksjeinntekter som ikke omfattes av fritaksmetoden, er i utgangspunktet skattepliktige. For norske selskap inngår slike aksjeinntekter i grunnlaget for selskapsskatt og skattlegges dermed med 22 pst. 

Sentrale virkinger av dagens system 

Fritaksmetoden bidrar, sammen med aksjonærmodellen, til at selskapsoverskudd skattlegges én gang i selskapssektoren og én gang på personnivå. Uten en metode for å motvirke kjedebeskatning, vil samlet skatt i et konsern bero på antall ledd i selskapskjeden, noe som er i strid med nøytralitetshensyn. Fritaksmetoden motvirker innlåsing av kapital i ulønnsomme selskaper og bidrar til at kapital kan flyte dit den kaster mest av seg.  

Selskapsskatten påvirker hvor lønnsomt det er å drive virksomhet i Norge sammenlignet med andre land. Selskapsskatten kan gjøre investeringer som er lønnsomme for samfunnet før skatt, ulønnsomme etter skatt. Den fører til at avkastningskravet øker og kapitalkostnadene stiger, noe som fører til lavere investeringer. Hensynet til å realisere flest mulig av de lønnsomme investeringene i et samfunn, tilsier derfor isolert sett at selskapsskatten bør være lav. 

Selskapsskatten fører til at kapitalinntekt som stammer fra verdiskaping i Norge, i en viss utstrekning kommer til beskatning her, også om selskapseierne er bosatt eller hjemmehørende i utlandet. Selskapsskatt ilegges uavhengig av om avkastningen beholdes i eller tas ut av selskapet. 

Ordinær selskapsskatt fra fastlandsbedrifter anslås å gi skatteinntekter på 115 milliarder kroner i 2026.

Kommisjonens anbefalinger  
Fritaksmetoden bevares

Kommisjonen mener fritaksmetoden bør beholdes for å unngå kjedebeskatning og legge til rette for at kapital kan flyte i selskapssektoren der den kaster mest av seg. Kommisjonen peker på at Norge har en relativt «liberal» fritaksmetode for investeringer i Norge og EØS, hvor vi ikke har avgrensede regler som eksisterer i sammenlignbare land. 

Kommisjonen mener i likhet med Torvik-utvalget at det er vanskelig å se gode grunner for å avgrense fritaksmetoden mot holdingselskap. En slik avgrensning vil også skape økt kompleksitet for både skattytere og skattemyndigheter. 

Kommisjonen mener det er krevende å finne en prinsipiell begrunnelse for at selskapsinntekt skal dobbeltbeskattes hvis eiertiden er kortere enn en viss periode og/eller eierandelen lavere enn en viss prosentandel. På denne bakgrunn anbefaler ikke flertallet i kommisjonen generelle avgrensninger i fritaksmetoden basert på om investeringen skjer gjennom holdingselskap, eierandelens størrelse, eiertid eller om investoren utøver aktivt eierskap. 

Tre kommisjonsmedlemmer tok imidlertid dissen og mener det bør utredes om fritaksmetoden skal avgrenses mot porteføljeinvesteringer. Disse medlemmer viser til at flere av våre naboland, som Sverige, Danmark og Finland, har strengere begrensninger enn Norge, for å sikre at skattefri kapitalflyt primært gjelder mellom selskaper som driver næringsvirksomhet.  


Selskapsskattesatsen holdes uendret  

Kommisjonen anbefaler å holde selskapsskattesatsen på 22 prosent, og mener utviklingen i nivået på selskapsskatten i landene rundt oss bør følges tett. Det er særlig de nordiske landene det er naturlig å sammenligne oss med. Flere nordiske land har lavere selskapsskattesats enn Norge, og enkelte land har vedtatt eller uttalt mål om ytterligere reduksjoner. En internasjonal konkurranse om stadig lavere selskapsskatt kan over tid svekke skatteinntektsgrunnlaget og legge press på finansieringen av sentrale velferdsordninger. Norge bør derfor ikke lede an i en internasjonal konkurranse om lavere selskapsskatt, men bør vurdere raske tilpasninger i skattesatsen dersom utviklingen internasjonalt tilsier det. 

Kommisjonen viser til at den ordinære selskapsskattesatsen ikke har vært en kilde til usikkerhet og opplevd risiko ved å investere i Norge. Hensynet til stabilitet og forutsigbarhet tilsier derfor at den gjeldende selskapsskattesatsen bør videreføres.


Skattlegging av personlige aksjonærer  

 

Aksjonærmodellen - skattekommisjonens vurderinger

Mens fritaksmetoden handler om kapitalflyt mellom selskaper, er aksjonærmodellen systemet for beskatning av deg som personlig aksjonær. I NOU 2026: 9 gjennomgår Skattekommisjonen dagens regler for skattlegging av personlige aksjonærer og gir sine anbefalinger om hva som bør videreføres, justeres og utredes nærmere. Her kommer en oppsummering. 


Slik fungerer systemet i dag 

Når selskapsoverskudd deles ut til en personlig aksjonær, skattlegges det på nytt som aksjeinntekt. Skattesatsen er i dag 37,84 prosent, som innebærer at samlet marginalskatt på overskudd som deles ut som utbytte er 51,5 prosent. 

Et sentralt element i systemet er skjermingsfradraget. Dette gjør at en del av avkastningen, den risikofrie normalavkastningen, ikke dobbeltbeskattes, men kun skattlegges i selskapet. Uten skjermingsfradraget ville utbytteskatten i langt større grad vri husholdningenes sparing bort fra aksjeinvesteringer.  

Skatteinntektene fra utbytte og aksjegevinster anslås til 47,9 milliarder kroner i 2026. 


Kommisjonens anbefalinger 

Skattesatsen endres ikke. Kommisjonen anbefaler å holde satsen på 37,84 prosent. Hensynet til omfordeling og motvirkning av inntektsskifting taler mot en reduksjon, og kommisjonen mener eventuelle lettelser heller bør gis i formuesskatten. 

Skjermingsrenten forbedres. Et flertall i kommisjonen mener skjermingsrenten bør settes høyere, og foreslår at den baseres på en langsiktig statsobligasjonsrente. I tillegg foreslår flertallet at ubenyttede skjermingsfradrag ikke skal gå tapt, men inngå fullt ut i gevinst- og tapsberegningen ved realisasjon. Forslaget anslås å gi et provenytap på om lag 200 millioner kroner årlig. 


Grunnlagsutvidelser i utbytteskatten 

Dagens system åpner for tilpasninger for å redusere eller unngå utbytteskatt. Kommisjonen gir flere anbefalinger som vil kunne utvide grunnlaget for utbytteskatten og sørge for at opptjente aksjeinntekter faktisk kommer til beskatning. Kommisjonens forslag til grunnlagsutvidelser i utbytteskatten tar sikte på å balansere formuesskattelettelsene, ved at de vil kunne kompensere for bortfall av skatteinntekter og bidra til å gjøre skattesystemet mer omfordelende, ettersom aksjeinntekter er skjevt fordelt i befolkningen. 

For å motvirke tilpasninger og kompensere for lettelser i formuesskatten anbefaler kommisjonen en rekke grunnlagsutvidelser. De viktigste forslagene er: 


Innbetalt kapital 

Kommisjonen anbefaler å følge opp regjeringens høringsforslag om endrede regler for tilbakebetaling av innbetalt kapital. Uavhengig av hvilken av de skisserte løsningene som velges, mener kommisjonen at tiltaket vil motvirke uønskede tilpasninger og gi økt proveny på sikt. I departementets høringsnotat anslås det at forslagene på sikt vil gi et årlig merproveny i størrelsesorden 2 milliarder kroner. 


Privat konsum i selskap 

Kommisjonen mener privat konsum i selskap er en vedvarende utfordring som svekker legitimiteten til skattesystemet i tillegg til å redusere skatteinntektene. Kommisjonen mener derfor det bør vurderes på nytt å innføre særregler for privat konsum i selskap, og at særreglene bør være mer målrettet enn forslaget som var på høring i 2022. Særregler om skattlegging av privat konsum kan gi økt proveny fra eiere som fortsatt velger å plassere formuesobjekter for privat konsum i selskap. 


Kildeskatt på utbetaling ved likvidasjon 

Kommisjonen anbefaler at det utredes nærmere om utbetalinger ved likvidasjon som utgjør opptjent egenkapital i selskapet bør klassifiseres som utbytte, slik at det kan ilegges kildeskatt. En slik omklassifisering vil redusere tilpasningsmulighetene for utenlandske aksjonærer i norske selskaper. På svært usikkert grunnlag anslås kildeskatt på utbetaling ved likvidasjon å gi et årlig merproveny på om lag 300 millioner kroner. 


Syntetiske aksjer 

På bakgrunn av at finansielle instrumenter, slik som syntetiske aksjer, kan være svært like virkelige aksjer, og at slike instrumenter er sidestilt med aksjer i fritaksmetoden, anbefaler kommisjonen at departementet utreder nærmere om de bør omfattes av aksjonærmodellen. Kommisjonen har ikke grunnlag for å vurdere provenyvirkninger av endrede regler for beskatning av syntetiske aksjer. 


Skatt på visse fordringsgevinster 

Kommisjonen anbefaler at departementet utreder om det bør gjøres endringer i skattleggingen av enkle pengekrav, enten generelt eller mer målrettet mot gevinster på fordringer mot selskaper som kreditor kontrollerer. Forventet proveny av en endring vil trolig være begrenset isolert sett, men kan gi økt utbytteskatt. 


Realisasjonsbeskatning ved arv og gave til upersonlige skattytere 

Kommisjonen mener at det er behov for å utrede regler om realisasjonsbeskatning ved arv eller gaveoverføring av eiendeler til upersonlige skattytere. Realisasjonsbeskatning ved arv- og gaveoverføringer til veldedige organisasjoner antas å ha nokså begrensede provenyvirkninger. 


Utflyttingsskatten – lettelser på viktige punkter 

Kommisjonen mener at aksjegevinster som er opparbeidet mens personer bor i Norge, bør skattlegges i Norge. Dette prinsippet bør ligge til grunn for utflyttingsskatten, men avveies mot hensynet til skattyters mobilitet og likviditet. 


En samlet kommisjon er enig om tre konkrete lettelser: 

  • Avdragssatsen i den såkalte utdelingsregelen settes ned fra 70 prosent til utbytteskattesatsen på aksjeinntekter (i dag 37,84 prosent), slik at skattyter beholder en større del av utbyttet etter at avdrag og annen skatt er betalt. I tillegg mener kommisjonen at det bør gis fradrag for kildeskatt betalt til Norge.
  • Det innføres et unntak fra utflyttingsskatt for personer med midlertidig botid i Norge, i tråd med ordningene i Danmark og Tyskland. Kommisjonen mener at et botidsunntak bør ha samme tidsramme som ordningen i Danmark.
  • Det vurderes å innføre en regel som gir fradrag for etterfølgende verdifall som realiseres innen tre år etter utflytting. Fradraget bør begrenses til reelle verdifall og avgrenses mot verdifall som skyldes transaksjoner som ikke er i selskapets interesse.

Forslagene om utflyttingsskatt anslås å ha begrensede provenyvirkninger. 


Oppsummering – hva betyr dette i praksis? 

Skattekommisjonens gjennomgang av fritaksmetoden og aksjonærmodellen sender ett tydelig signal: systemet fungerer, og de grunnleggende strukturene beholdes. Fritaksmetoden videreføres uten vesentlige innstramminger, selskapsskattesatsen holdes på 22 prosent, og utbytteskattesatsen røres ikke. 

Det som likevel er verdt å merke seg, er at kommisjonen varsler en rekke målrettede innstramninger for å tette hull som dagens regler åpner for. Reglene om innbetalt kapital, privat konsum i selskap og kildeskatt ved likvidasjon er alle områder der tilpasninger har vært mulig – og der kommisjonen nå anbefaler å stramme inn.  

Samlet gir dette et anslått merproveny på 2 100 millioner kroner etter innfasing. 

For deg som er personlig aksjonær eller driver virksomhet gjennom holdingselskap, er det særlig to ting å følge med på fremover: utviklingen i skjermingsrenten – der flertallet foreslår en forbedring til fordel for aksjonærene – og de varslede endringene i reglene for innbetalt kapital, som kan ha betydning for eksisterende selskapsstrukturer. 

Skatt på bolig og fritidseiendom 

Kapittel syv i rapporten i handler om skatt på bolig og fritidseiendom, som også har vært omtalt i forkant av fremleggelsen av rapporten. Her er en oppsummering av forslagene.  


Kommisjonens anbefalinger: 

Kommisjonen viser til at det er politisk enighet om å skjerme vanlige primærboliger i skattesystemet.  

Kommisjonen viser til at det er stor faglig enighet om at redusering av dagens skattefordeler på bolig og fritidsbolig kan gi mer effektiv ressursutnyttelse og bidra til jevnere fordeling. Reduserte skattefordeler ved å eie bolig vil utjevne den skattemessige forskjellen mellom å eie og leie bolig.  

I lys av kommisjonens mandat legger kommisjonen til grunn at fordelsbeskatning av egen bolig og fritidsbolig ikke vil kunne vedtas og stå seg over tid i Stortinget. Kommisjonen vil derfor ikke gå nærmere inn på et slikt forslag.  

Kommisjonen vil ikke foreslå endringer i skattereglene for utleie av bolig og fritidsbolig.  

Kommisjonen mener at det er grunn til å gjøre endringer i reglene om gevinstbeskatning av bolig og fritidsbolig for å gjøre skattesystemet mer nøytralt, gi bedre ressursutnyttelse og bidra til en jevnere fordeling;   

  • innføring av ny og forbedret modell for unntak fra skatteplikt ved salg av egen bolig, der reelle primærboliger fortsatt gis skattefritak, og  
  • fjerne skattefritaket ved salg av egen fritidsbolig. 

I tillegg foreslår kommisjonen at det utredes hvordan dokumentavgiften kan endres for å rette opp skjevheter i dagens system som gir disinsentiver til å rehabilitere fremfor å rive og bygge nytt.  


Gevinstskatt egen bolig  

Gevinst ved salg av bolig er unntatt fra skatteplikt når eieren har eid boligen i mer enn ett år og bodd i boligen ett av de siste to årene før salget. Reglene gir mulighet for skattemotiverte tilpasninger. Skattytere som eier to boliger, kan unngå gevinstskatt for begge boligene ved å flytte inn i den andre boligen det siste året før den selges.  

Kommisjonen mener at det er nødvendig å gjøre endringer i reglene for gevinstbeskatning for å redusere omgåelsesmuligheter etter dagens regelverk.   

Kommisjonen mener at et økt krav til bo- og eiertid til for eksempel tre år, eventuelt i kombinasjon med en forholdsmessig beskatning for perioder eieren ikke har bodd i boligen, vil kunne begrense muligheten for å gjøre hele gevinsten opptjent i sekundærboliger skattefri ved å flytte til boligen året før salget.  

Kommisjonen anbefaler også at den etablerte praksisen om at pendlere kan opparbeide botid i to boliger samtidig, vurderes. En eventuell opphevelse av praksisen vil innebære at ved salg av pendlerboliger blir eventuell gevinst skattepliktig og eventuelt tap fradragsberettiget.  

Kommisjonen mener det er behov for overgangsregler for skattytere som i dag oppfyller vilkårene for skattefritak.  


Gevinstskatt egen fritidsbolig  

Flere tidligere utvalg har tatt til orde for å oppheve dagens unntak fra skattlegging av gevinst ved salg av egen fritidsbolig.   

Kommisjonens flertall anbefaler at dagens unntaksregler for skattlegging av gevinst ved salg av egen fritidsbolig oppheves. Etter forslaget vil gevinst ved salg av fritidsbolig bli skattepliktig i tråd med skattelovens hovedregel, og tap fradragsberettiget.  


Dokumentavgift 

Dokumentavgiften er en rent fiskal avgift som har som eneste formål å skaffe staten inntekter. Dokumentavgiften gir et forholdsvis stort proveny til lave administrasjonskostnader. Avgiften er i dag på 2,5 pst. av salgssummen på tinglysingstidspunktet.  

Kommisjonen viser til at særregelen fungerer slik at det for utbygger ofte vil være avgiftsmessig gunstigere å rive og bygge nytt, i stedet for å rehabilitere gjennom å bevare bygningen eller bærende konstruksjoner.   

Kommisjonen mener dette er uheldig. Departementet bes derfor utrede hvordan skjevheten kan rettes opp. 

Skatt på arbeidsinntekter, pensjon og trygd 

I det følgende oppsummerer vi skattekommisjonens forslag knyttet til skatt på arbeidsinntekter, pensjon og trygd.  

Kommisjonen foreslår skattelettelser på arbeidsinntekt for å styrke arbeidsinsentivene, kombinert med tiltak for å sikre en balansert fordeling.  

Forslagene fra skattekommisjonen er som følger:  


Lavere trygdeavgift: 
  • Reduksjon på 0,5 prosentenheter 
  • Øker nettoinntekt og reduserer marginalskatten (mer igjen av ekstra inntekt) 

  

Økt personfradrag: 
  • Økes med 10 000 kroner 
  • Gir skattelettelse på opptil ca. 2 200 kroner 
  • Bidrar til en mer sosialt balansert skattelette 

  

Pensjonsskattefradrag:  
  • Flertallet foreslår nedre aldersgrense på 67 år (heves fra 62 år) 
  • Skal redusere tilpasninger og støtte målet om å stå lenger i arbeid 

  

Særlig om skattlegging av ansatteopsjoner 

Kommisjonen mener gode og konkurransedyktige regler for ansatteopsjoner er viktige for å styrke norsk næringslivs evne til å tiltrekke og beholde kompetanse, og foreslår både utvidelse og mulig omlegging av dagens regler.  

De har følgende forslag til utvidelse:  

  • Øke grensene for driftsinntekter og balansesum (til ca. 280 mill. kroner) 
  • Tillate opsjoner i aksjer i andre selskaper i samme konsern 
  • Utrede en mer generell ordning med beskatning først ved realisasjon av aksjene 

Kommisjonen foreslår at departementet utreder endringer i opsjonsskattereglene nærmere.  



Se vår analyse av skattekommisjonens rapport

Våre advokater har vært i studio og analysert skattekommisjonens rapport. Det var mange lekkasjer på forhånd. I dette webinaret ser BDOs skatte- og avgiftseksperter nærmere på det som ble lagt frem i dag. Hva betyr forslagene i praksis og blir dette grunnlaget for det brede skatteforliket som Jens Stoltenberg håper på?


Se webinaret her