Mange virksomheter har satt i gang flere KI-initiativer. Få vet hva de gir i avkastning. Du må regne på Kunstig Intelligens som enhver annen investering, og ikke kall spart tid for penger før den faktisk blir det.
To timer spart er ikke to timer billigere
De fleste KI-prosjekter starter med samme regnestykke: timer spart ganget med timekost. Problemet er at redusert timebruk ikke er ensbetydende med bedre margin. Lønnen betaler du uansett. Gevinsten kommer først når den frigjorte tiden gir deg mer inntekt eller lavere kostnader. La oss ta et eksempel: 50 medarbeidere får en språkmodell og sparer 1,5 timer i uken. Det blir 3 375 timer i året, eller 2,9 millioner kroner til 850 kroner timen. Men bare 30 prosent av tiden ender i høyere produksjon eller redusert behov for nyansettelser. Den reelle gevinsten som treffer regnskapet, er dermed 0,86 millioner kroner.
Teller du hele tidsverdien, viser avkastningen nesten 270 prosent. Teller du kun det som er realisert, er den 46 prosent. Det er fortsatt bra, men et helt annet tall å ta virksomhetsbeslutninger på.
Piloter uten avgjørelse
En av de største gevinstfellene er KI initiativer som hoper seg opp i større kostnader. Bedriften din starter en pilot, og noen ansatte får stor nytte av den. Men så blir den stående. Det er ingen som har ansvar for å skalere løsningen ut i virksomheten, og heller ingen bestemmer hvorvidt den skal avsluttes. Resultatet er en portefølje av halvferdige KI-initiativer som koster lisenser og oppmerksomhet.En av hovedgrunnene til dette er at KI-prosjekter blir sett på som IT-prosjekter. Det er de ikke. Det er et prosjekt for å forbedre virksomheten, og da trenger det en eier, et mål og en frist.
Slik får de som lykkes det ut i organisasjonen
Vi ser at virksomhetene som lykkes, jobber strukturert fra dag én. De gjør som regel fire ting:- De definerer gevinsten før de starter. Hva skal bli bedre, hvor mye er det verdt i kroner, og hvem eier tallet?
- De måler før de skrur på. Uten et utgangspunkt kan du ikke vise hva KI faktisk endret. Et tips er å rulle løsningen ut trinnvis, slik at team med og uten KI kan sammenlignes.
- De setter beslutningskriterier for piloten. Innen en gitt dato skal initiativet skaleres, justeres eller stoppes. Å stoppe er en god beslutning når tallene ikke holder.
- De behandler utrulling som en endringsjobb. Opplæring, nye arbeidsrutiner og integrasjon med systemene folk allerede bruker, regnes med i investeringen. Etter utrulling følger de med på hvor stor andel av potensialet som faktisk blir til penger.
Slik regner vi avkastning
I BDO bruker vi ROIC (Return on invested capital), avkastning på investert kapital: resultatet etter skatt som KI har skapt, delt på kapitalen som er bundet i initiativet. To prinsipper gjør regnestykket troverdig. Frigjort tid og realisert verdi skal ikke blandes. Frigjort kapasitet rapporteres for seg selv, frem til den er brukt på noe som gir økonomisk effekt.
KI krediteres marginbidraget, ikke hele omsetningen. La oss si at et selskap bruker KI til å lage flere tilbud og går fra 100 til 110 tilbud levert per måned. Med en uendret treffrate på 20 prosent gir det 24 ekstra kontrakter i året. Dersom snittverdien er 5 millioner kroner, blir det 120 millioner i økt omsetning. Med 7 prosent margin er resultatbidraget 8,4 millioner, ikke 120. Etter løpende KI-kostnader og skatt gir det en ROIC på 140 prosent. Denne logikken gjelder uansett hvilken bransje du operer i.

