Privat konsum i selskap - Monsterskatten er utsatt
Mange forventet at det ville komme regler i statsbudsjettet for å beskatte privat konsum i selskap, kalt monsterskatten. Dagens fasit viser at regjeringen vil bruke mer tid på å legge frem mer målrettede særregler i 2024, som kan tre i kraft i 2025.
Dette er et mye omtalt forslag, hvor Finansdepartementet sendte forslag til særregler om skattlegging av privat konsum i selskap på høring 9. mai 2022. Departementet mottok mange høringssvar, og flere høringssvar pekte på at det var behov for unntaksregler, særlig for selskap som driver med utleievirksomhet.
Det ble uttalt at det ville ta tid å gå gjennom alle høringssvarene og utarbeide justeringer til forslaget. Det ble videre lagt opp til at Regjeringen ville legge frem et justert forslag om skattlegging av privat konsum i selskap i 2023, med sikte på ikrafttredelse i 2024.
Derfor forventet mange at Regjeringen nå ville komme med et justert forslag i statsbudsjettet 6. oktober. Regjeringen uttaler at det er viktig, men krevende, å finne en god balanse mellom hensynet til å forenkle Skatteetatens kontrolloppgave og på den andre siden å ivareta skattyternes forutberegnelighet.
Regjeringen ønsker derfor å arbeide videre med justeringer av det forslaget som ble sendt på høring, og fremmer ikke nå forslag til særregler for beskatning av privat konsum i selskap. Det tas i stedet sikte på å fremme et forslag til mer målrettede særregler i 2024, med ikrafttredelse i 2025.
Formuesskatt
Regjeringen foreslår at bunnfradraget i formuesskatt på 1,7 millioner kroner (3,4 millioner kroner for ektepar), innslagspunktet på 20 millioner kroner for trinn 2, samt beløpsgrensen på 10 millioner kroner for høy verdsettelse av primærbolig, videreføres nominelt.
Beregningsmetode for næringseiendom
Regjeringen vil øke kalkulasjonsrenten som benyttes ved beregning av markedsverdien av næringseiendom for formuesskatteformål, med 1 %-enhet for eiendommer som er lokalisert utenfor storbyene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.
Kalkulasjonsrenten økes for både utleide og ikke-utleide næringseiendommer. Endringen vil, ifølge regjeringen, dempe de tydelige regionale forskjellene i modellens treffsikkerhet som en rapport fra NTNU avdekker.
Økningen av kalkulasjonsrenten vil omfatte om lag 90 % av alle næringseiendommer som eies direkte eller gjennom ikke-børsnoterte selskaper, og anslagsvis 70 % av den samlede formuesverdien av disse eiendommene.
En økning i kalkulasjonsrenten på 1 prosentenhet tilsvarer med dagens rentenivå en reduksjon i beregnet utleieverdi på om lag 10 %.
Departementet foreslår at endringen gis virkning fra og med inntektsåret 2024, og inntas i finansdepartementets forskrift til skatteloven.
Det innebærer at ikke-børsnoterte selskaper som eier næringseiendom, skal rapportere selskapets samlede formuesverdi basert på de foreslåtte regelendringene i sin skattemelding for inntektsåret 2023, slik at verdiene blir lagt til grunn ved fastsetting av aksjonærenes skattemelding for inntektsåret 2024.
Ekstra arbeidsgiveravgift
Fra og med 1. januar 2023 ble det innført en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 % for lønnsinntekter over 750 000 kroner. Dette skulle være en midlertidig avgift.
Regjeringen foreslår å starte en utfasing av den midlertidige ekstra arbeidsgiveravgiften i 2024 ved å heve innslagstidspunktet til 850 000 kroner. Det er om lag 60 000 kroner utover justering av innslagspunktet med forventet lønnsvekst.
Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft fra 1. januar 2024. Forslaget vil fremgå av stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv til folketrygden for 2024 § 3 femte ledd.
Differensiert arbeidsgiveravgift - Fribeløpsordningen
Fribeløpsordningen i arbeidsgiveravgiften innebærer at enkelte arbeidsgivere som ikke er omfattet av den notifiserte ordningen for differensiert arbeidsgiveravgift, likevel kan benytte reduserte satser innenfor reglene for bagatellmessig støtte.
Bagatellmessig støtte kan etter gjeldende regler ikke overstige 200 000 Euro over en treårsperiode (100 000 Euro for godstransport på vei). I reglene for arbeidsgiveravgift er fribeløpet fastsatt til 500 000 kroner pr år (250 000 kroner for godstransport på vei).
Europakommisjonen har foreslått nye regler om bagatellmessig støtte, som skal gjelde fra 1. januar 2024. Der foreslås det å øke beløpsgrensen til å være 300 000 Euro over en treårsperiode. Dette med bakgrunn i inflasjon.
Med bakgrunn i Kommisjonens forslag foreslår regjeringen å øke fribeløpet fra 500 000 kroner til 850 000 kroner (425 000 kroner for godstransport på vei) pr år.
Det er en forutsetning at forslaget til endring i grensen for bagatellmessig støtte blir vedtatt i EU.
Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft fra 1. januar 2024. Forslaget vil fremgå av forslag til stortingsvedtak om fastsetting av avgifter til folketrygden mv for 2024 § 4.
Grensen for direkte utgiftsføring av driftsmidler – endringer fra 2024
Dagens regler innebærer at varige og betydelige driftsmidler skal aktiveres og avskrives på saldo. Betydelige driftsmidler er når kostprisen er mer enn kr 15 000. Der avskrivningsgrunnlaget er mindre enn kr 15 000, kan restbeløpet fradragsføres i sin helhet dette året.
Regjeringen foreslår nå å øke grensen for direkte utgiftsføring av kostnad til erverv av driftsmidler fra 15 000 kroner til 30 000 kroner. Samme grense gjelder for avskrivning av rest på saldo. Beløpene i reglene har vært uendret siden skattereformen i 1992.
Forslaget til endringer vil fremgå av skatteloven §§ 14-40 og 14-47. Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2024.
Avskrivningssats for elvarebiler
Siden 2017 har det vært en forhøyet sats for avskrivning av elvarebiler, for å stimulere til anskaffelse av slike varebiler.
Varebiler avskrives i saldogruppe c med avskrivningssats på 24 %. For nullutslippsvarebiler gjelder en særregel om 30 % avskrivning.
Salg av elvarebiler har økt og en høy markedsandel bekrefter at elvarebiler har tatt en sterk posisjon i markedet.
Departementet foreslår derfor å oppheve den førhøyede avskrivningssatsen.
Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft fra 2024.
Rentebegrensningsreglene
Departementet sendte forslag om at rentebegrepet i rentebegrensningsreglene utvides til å omfatte kostnader ved finansielle leasingavtaler på høring 12. april 2023. Dette er leieavtaler som i realiteten har likhetstrekk med lånefinansiering. På bakgrunn av høringsinnspillene vil departementet jobbe videre med forslag om å beregne rentekostnader ved leasing som skal inngå i rentedefinisjonen i rentebegrensningsreglene. Det fremmes derfor ikke forslag om dette i 2024-budsjettet.
Videre foreslo departementet i høringen at regelendringer knyttet til den såkalte EBITDA-regelen mellom nærstående i skatteloven § 6-41 niende ledd, samt justering av hvilke typer konsernbidrag som skal trekkes fra i fradragsrammen etter skatteloven § 6-41 tredje ledd. Formålet med disse forslagene er å gjøre reglene mer robuste mot uønskede tilpasninger. Disse forslagene er fremmet i 2024-budsjettet.
Det ble også foreslått i høringsnotatet av 12. april 2023 en regelendring med sikte på at den «endelige mottaker» av konsernbidrag avgitt fra selskap som benytter den balansebaserte unntaksregelen på selskapsnivå, ikke får medregnet konsernbidraget ved beregning av fradragsrammen.
Rentekostnader til nærstående utenfor konsern
Selskap i konsern kan få avskåret fradrag for netto rentekostnader som overstiger fradragsrammen, for den del som består av netto rentekostnader til nærstående part utenfor samme konsern selv om unntaksregelen for selskap i konsern kommer til anvendelse.
Departementet vurderer at tilpasningsmuligheter vil kunne gi insentiver til uhensiktsmessig organisering av virksomhet og undergrave formålet med EBITDA-regelen mellom nærstående. Selskap mv. i konsern kan omgå EBITDA-regelen mellom nærstående ved å flytte gjeld til nærstående långiver utenfor konsernet, til et selskap som ligger mellom debitorselskapet og den nærstående långiveren. På den måten vil renter til nærstående part utenfor konsernet «kamufleres» som renter til nærstående part i samme konsern. De generelle reglene om omgåelse i skatteloven § 13-2 vil ikke nødvendigvis gi tilstrekkelig vern mot nevnte tilpasninger til rentebegrensningsreglene.
I høringsforslaget ble det vurdert to alternative omgåelsesregler mot tilpasninger til skatteloven § 6-41 niende ledd.
Departementet fremmer forslag om regelendringer beskrevet som alternativ 1 i høringsnotatet da dette alternativet vil være enklere å implementere og gi større grad av forutsigbarhet.
Alternativ 1 innebærer at skatteloven § 6-41 niende ledd endres ved at det ved beregning av netto rentekostnader i bestemmelsens siste punktum ikke skal tas hensyn til netto renteinntekter fra selskap i samme konsern (netto konserninterne renteinntekter). Bestemmelsen vil derfor bare ha betydning for selskaper i konsern som har rentekostnader til nærstående som ikke er i konsern.
For disse selskapene vil netto konserninterne renteinntekter, det vil si summen av renteinntekter fra selskaper i samme konsern fratrukket rentekostnader betalt til selskaper i samme konsern, legges til selskapets netto rentekostnader. Det er denne korrigerte størrelsen som da skal vurderes opp mot terskelbeløpet på 5 mill. kroner i § 6-41 niende ledd, og som det avskjæres fradrag for av den del som overstiger fradragsrammen, oppad begrenset til netto rentekostnader på gjeld til nærstående part utenfor samme konsern. Forslaget vil ikke få betydning for avskjæring av fradrag for ekstern eller konsernintern gjeld.
Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2024. Forslaget vil fremgå av skatteloven § 6-41 tredje, niende og trettende ledd.
Konsernbidrag og beregning av fradragsrammen
Etter skatteloven § 6-41 tredje ledd andre punktum konsernbidrag fra selskap som benytter den balansebaserte unntaksregelen i åttende ledd, ikke inngå ved beregning av fradragsrammen. Formålet med dette er å unngå at norske deler av konsern som samlet ikke oppfyller kravene for å benytte unntaksregelen på nasjonalt nivå, kan få uforholdsmessig høye rentefradrag.
Denne bestemmelsen kan omgås ved at konsernbidrag ytes fra et selskap som benytter unntaksregel til et selskap som ikke bruker unntaksregelen, via et tredje selskap som ikke bruker unntaksregelen. Dette vil undergrave formålet med bestemmelsen.
I høringsnotatet foreslo departementet at konsernbidrag skal anses som mottatt fra selskap som benytter unntaksregelen på selskapsnivå, dersom avgivende selskap har mottatt konsernbidrag fra selskap som benytter unntaksregelen på selskapsnivå, oppad begrenset til avgivende selskaps mottatte konsernbidrag fra selskap som benytter unntaksregelen på selskapsnivå. Konsernbidrag kan bli omklassifisert i flere ledd, slik at når et selskap får omklassifisert sine mottatte konsernbidrag etter regelen, og selv avgir konsernbidrag, vil disse avgitte konsernbidragene for mottaker regnes som konsernbidrag fra selskap som benytter unntaksregelen, osv.
Videre ble det foreslått det at konsernbidrag fra selskap som omfattes av § 6-41 ellevte og tolvte ledd (finansforetak og petroleumsforetak), ikke skal medregnes ved beregning av fradragsrammen.
Departementet foreslo i høringen at forskriftshjemmelen i § 6-41 trettende ledd utvides slik at det kan bestemmes i forskrift hvilke størrelser som skal inngå ved beregningen av fradragsrammen («alminnelig inntekt og årets udekkede underskudd») i § 6-41 tredje ledd. Det ble videre foreslått at «poster» erstattes med «størrelser» i gjeldende trettende ledd første punktum. Videre ble det foreslått at dagens regel i § 6-41 tredje ledd annet punktum tas ut og flyttes til forskriften, noe som i seg selv ikke innebærer noen realitetsendring av gjeldende rett.
I sitt høringssvar støttet Skattedirektoratet forslaget, men la til at regelen også bør gjelde konsernbidrag fra selskap som benytter unntaksregelen for den norske delen av konsernet, på nasjonalt nivå.
Departementet er enig med Skattedirektoratet i at regelforslaget også bør gjelde på nasjonalt nivå.
I budsjettet for 2024 foreslår departementet å utvide departementets forskriftshjemmel i § 6-41 trettende ledd slik som foreslått i høringen, men med en noe justert ordlyd. I stedet for den foreslåtte ordlyden i § 6-41 trettende ledd, foreslås det at departementet kan gi nærmere regler om hva som skal inngå ved beregningen av alminnelig inntekt og årets udekkede underskudd i tredje ledd. Det foreslås også at bestemmelsen om at konsernbidrag fra selskap som benytter unntaksregelen, ikke inngår ved beregningen av fradragsrammen, jf. § 6-41 tredje ledd annet punktum, flyttes fra lov til forskrift. Videre foreslås enkelte rent språklige justeringer i lovteksten. Departementet vil vurdere nærmere om forskriftsbestemmelsen lovteknisk kan utformes på en mer hensiktsmessig måte enn skissert i høringsnotatet.
Departementet foreslår at endringen som beskrevet i høringen vedrørende konsernbidrag gjennomføres med virkning fra og med inntektsåret 2024. Forslaget vil fremgå av skatteloven § 6-41 trettende ledd, samt i forskrift til skatteloven.
Grunnrenteskatt på landbasert vindkraft
Regjeringen foreslår å innføre grunnrenteskatt på landbasert vindkraft med virkning fra og med inntektsåret 2024.
Den foreslåtte grunnrenteskatten er utformet som en kontantstrømskatt med umiddelbare fradrag for nye investeringer. Skatten vil omfatte vindkraftanlegg som består av mer enn fem turbiner, eller som har samlet installert effekt på 1 MW eller høyere. Dette er samme grense som for dagens konsesjonsplikt etter energilovforskriften § 3-1. Departementet understreker imidlertid at konsesjon ikke er et vilkår for grunnrenteskatteplikt
Forslaget bygger på hovedtrekkene i forslaget som har vært på høring, men med noen endringer. Effektiv grunnrenteskattesats foreslås satt til 35 %, som er noe lavere enn i høringsforslaget. Regjeringen viderefører forslaget om en grunnrenterelatert selskapsskatt som fradragsføres i grunnrenteskatten. Dette er tilsvarende modell som er brukt i grunnrenteskatten på vannkraft, særskatten for petroleumsvirksomhet og grunnrenteskatten på havbruk. Det foreslås derfor en effektiv grunnrenteskattesats på 35 %, noe som gir en samlet marginalskatt på 57 % når det tas hensyn til både grunnrenteskatt og skatt på alminnelig inntekt.
Det er videre foreslått justeringer som skal sikre en god overgang til grunnrentebeskatning for eksisterende vindkraftanlegg og en rimelig balanse mellom grunnrenteskatt og bruttoskatter. Det foreslås bl.a. at inngangsverdien for historiske investeringer skal kunne beregnes etter ordinære saldoavskrivningsregler for alle eksisterende vindkraftanlegg. Departementet legger vekt på at investeringskostnader utgjør en vesentlig del av samlede kostnader for vindkraftanlegg. Departementet foreslår derfor at inngangsverdien for disse beregnes som om de hadde vært avskrevet etter ordinære saldoregler.
Regjeringen mener dessuten at det er rimelig at eksisterende vindkraftanlegg kompenseres for at inngangsverdien av historiske investeringer avskrives over tid. Departementet foreslår derfor å innføre et fradrag for venterente for historiske investeringer. Venterenten foreslås beregnet på gjenstående verdi ved utgangen av foregående inntektsår. Denne multipliseres med risikofri rente, justert til renten etter skatt på alminnelig inntekt. Det vil gjøre at nåverdien av avskrivningene og venterenten tilsvarer verdien ved umiddelbart fradrag for inngangsverdien i 2024. Fradraget for venterente vil bare inngå i grunnrenteinntekten, ikke i grunnrenterelatert selskapsskatt. Det er bare aktuelt å beregne venterente for historiske investeringer. Nye investeringer utgiftsføres umiddelbart.
Regjeringen fremholder at på samme måte som for grunnrenteskatten på vannkraft så skal grunnrenteskatten på landbasert vindkraft, kun omfatte den delen av virksomheten som gir opphav til meravkastning ved utnyttelse av naturressursen. Det er derfor viktig at grunnrenteinntekten bare inkluderer de inntekter som knytter seg til virksomheten i selve vindkraftanlegget, og ikke inntekter fra andre kilder. Brutto grunnrenteinntekt foreslås fastsatt som netto produsert kraft i det landbaserte vindkraftanlegget multiplisert med markedsverdien av kraften, samt andre inntekter relatert til vindkraftproduksjonen. Dette er i samsvar med hvordan bruttoinntekten fastsettes i grunnrenteskatten for vannkraft.
Inntekter som skal inngå ved beregningen av grunnrenteinntekten – kort oppsummert
Inntektene fra kraftproduksjon skal etter forslaget som hovedregel verdsettes til spotmarkedspris ved beregningen av grunnrenteinntekten. Regjeringen viderefører utgangspunktet fra høringsforslaget om at beregningen av grunnrenteinntekt som hovedregel skal ta utgangspunkt i spotmarkedspriser fastsatt av Nord Pool AS, multiplisert med den faktiske produksjonen i tilhørende tidsavsnitt, dvs. per time. Det vises til forslag til skatteloven ny § 18-10 annet ledd bokstav a.
Det er gjort enkelte unntak fra forslaget om at spottpris skal legges til grunn i følgende tilfeller:
- Unntak for fysisk og finansiell prissikring inngått før 28. september 2022. Det vises til forslag til skatteloven ny § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 1. (Dette unntaket vil ikke gjelde for for avtaler som har vært omfattet av de gjeldende kontraktsunntakene i grunnrenteskatten for vannkraft før 28. september 2022. Unntaket vil heller ikke gjelde ved forlengelse av avtaler ut over løpetiden som var avtalt før 28. september 2022).
- Unntak for kraft levert til standard fastprisavtaler i sluttbrukermarkedet. Det vises til forslag til skatteloven ny § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 2.
- Dekningskjøp
I tillegg til de direkte inntektene fra kraftproduksjonen kan kraftprodusenter få inntekter fra salg av elsertifikater og opprinnelsesgarantier. Forslaget vil innebære at inntekter fra salg av elsertifikater, opprinnelsesgarantier og eventuell annen driftsstøtte skal inngå i grunnrenteinntekten på landbasert vindkraft. Det vises til forslag til skatteloven ny § 18-10 annet ledd bokstav c, d og e.
Regjeringen fastholder videre forslaget om at gevinst og tap ved realisasjon av driftsmidler som benyttes i vindkraftvirksomheten, skal henholdsvis inngå eller føres til fradrag i grunnrenteinntekten. Dette gjelder både avskrivbare og ikke avskrivbare driftsmidler.
Fradrag for kostnader – kort oppsummert
Til fradrag i grunnrenteinntekten kommer etter forslaget kostnader som regulært følger av vindkraftproduksjon. Tilsvarende som for grunnrenteskatten for vannkraft kan grunnrelatert selskapsskatt fradragsføres i grunnrenteinntekten.
- investeringskostnader kan fradragsføres i sin helhet i grunnrenteinntekten i det inntektsåret kostnaden er aktiveringspliktig i alminnelig inntektsskatt.
- Driftskostnader som regulært følger av vindkraftproduksjon
- Eiendomsskatt
- For historiske investeringer gis det avskrivninger og venterente
Det foreslås, bl.a. ut fra kontrollhensyn, ikke en utbetalingsordning for negativ grunnrenteinntekt. I stedet kan negativ grunnrenteinntekt fremføres med risikofri rente og komme til fradrag i fremtidig positiv grunnrenteinntekt for det enkelte vindkraftanlegg. Ved opphør av virksomhet vil staten utbetale skatteverdien av eventuell negativ grunnrenteinntekt.
Produksjonsavgiften som ble innført 1. juli 2022 foreslås økt til 2,3 øre/kWh, samtidig som naturressursskatten omtalt i høringsnotatet ikke innføres.
Regjeringen foreslår å avvikle høyprisbidraget med tilbakevirkning fra og med 1. oktober 2023. Forslaget forutsetter Stortingets vedtak i desember før det kan iverksettes. Kraftprodusentene må derfor fortsatt rapportere og betale høyprisbidraget til Skatteetaten for oktober og november etter gjeldende regler, men dette kan korrigeres i skattemelding etter Stortingets vedtak. Betalt avgift for oktober og november vil deretter bli tilbakebetalt av Skatteetaten.
Regjeringen mener at vindkraftproduksjon bør komme interesser som berøres negativt av vindkraftutbygging, til gode. Regjeringen tar sikte på at et beløp tilsvarende 0,2 øre/kWh av vindkraftproduksjonen avsettes til lokale formål som natur, reindrift og eventuelt andre formål som er direkte berørt av arealbruken. Regjeringen vil komme tilbake med et forslag og detaljerte bestemmelser i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2024.
Departementet viser til forslag til nye bestemmelser i skatteloven §§ 9-3, 18-1, 18-10 og 18-11. Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2024.
Inntektsfastsetting grunnrenteskatt havbruk – Finansielle instrumenter
Grunnrenteskatt på havbruk ble vedtatt i Stortinget 31. mai 2023. Stortinget ga da hjemmel til å regulere i forskrift opprettelse av et prisråd. Formålet med prisrådet er at det kan sette bindende skatteavregningspriser for skatteformål, som skal svare til markedsverdien på merdkanten av solgt laks, ørret og regnbueørret.
I høringen ba departementet om innspill på et lovendringsforslag som innebærer at finansielle sikringskontrakter inngår i grunnrenteinntekten.
Departementet foreslår at finansielle kontrakter ment for prissikring, ikke spekulasjon, inntas i grunnlaget for grunnrenteskatt for havbruk. Etter departementets syn er det kun aktuelt å innta finansielle kontrakter inngått for sikringsformål, ikke kontrakter inngått med sikte på spekulasjon.
Det blir opp til selskapene å foreta denne vurderingen når kontrakten innrapporteres til prisrådet.
Forslaget innebærer at eventuelle gevinster fra finansielle sikringskontrakter kommer til beskatning i grunnrenteskatten, mens tap kommer til fradrag.
Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft straks, med virkning fra og med inntekståret 2024. Forslaget vil fremgå av skatteloven § 19-5 første ledd ny bokstav d, § 19-6 første ledd bokstavene h, i og j og i § 19-6 fjerde ledd bokstav c første punktum.
Grunnrenteskatt på havbruk til havs - Oppfølging av anmodningsvedtak
I forbindelse med behandlingen om grunnrenteskatt på havbruk ba stortinget regjeringen om å utrede forslag om å innføre grunnrenteskatt på havbruk til havs.
Departementet viser til at havbruk til havs er i en tidlig utviklingsfase, og ikke er lønnsom pr i dag. Det er usikkert om næringen vil bli lønnsom og enda større usikkerhet knyttet til om den vil generere ekstraordinær avkastning. Utvikling av næringen forutsetter avansert teknologi og mye større investeringskostnader enn konvensjonelt havbruk.
Regjeringen holder fast på konklusjonen om at det ikke er aktuelt å innføre grunnrenteskatt på havbruk til havs, jf. vurderingen i Prop 78 LS (2022-2023)
Utvidelse av industrikraftunntaket i grunnrenteskatten for vannkraft
Vannkraftverkenes grunnrenteskatt beregnes ut fra en normert markedsverdi av det enkelte kraftverks produksjon i inntektsåret, fratrukket spesifikke utgifter. Et unntak fra dette er hvis det er inngått langsiktige kontrakter på minst sju år hvor det er forhandlet frem en fastpris på den elektriske energien. I slike tilfeller skal fastprisen være inntekten som beregnes for den strømmen som blir solgt i henhold til avtalen. Under den pågående «strømkrisen» ble det i fjor åpnet for kontrakter også på tre år, for å sikre bedriftene fleksibilitet. Dette gjaldt da ikke for kraftkrevende industri. Med dette forslaget får også kraftkrevende industri muligheten til å inngå kontrakter på 3 år, likt som andre bedrifter.
Lovfesting av skattefritakspraksis, herunder regler knyttet til fusjons- og fisjonsfordringer
Finansdepartementet kan på noen avgrensede områder gi samtykke til fritak for realisasjonsbeskatning i konkrete tilfeller. Departementet gir uttrykk for at unntak fra skattelovens regler om realisasjonsbeskatning i størst mulig grad bør være lovfestet, og foreslår på den bakgrunn å lovfeste unntak for tre typetilfeller som etter dagens praksis vanligvis innvilges skattefritak etter søknad.
Departementet foreslår å lovfeste regler om skattefri grenseoverskridende fusjon av verdipapirfond organisert som UCITS-fond, og skattefri sammenslåing og deling av sparebanker der det opprettes en eller flere sparebankstiftelser i forbindelse med omorganiseringen.
Videre foreslår departementet å endre reglene om inngangsverdi på fusjons- og fisjonsfordringer som oppstår i forbindelse med trekantfusjoner/-fisjoner etter fordringsmodellen. Det foreslås at skattemessig verdi på fusjons- og fisjonsfordringer settes til fordringens pålydende, slik at det ikke oppstår noe skattepliktig gevinst eller tap ved innløsning eller konvertering av fordringen. Tidligere har skattepliktig gevinst/tap ved konvertering av fusjon-/fisjonsfordringer kunne utlignes ved hjelp av konsernbidrag mellom de involverte selskapene, men dette er i enkelte tilfeller ikke mulig. Forslaget innebærer dermed en forenkling sammenlignet med dagens regler.
Det foreslås at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2023. Departementet foreslår samtidig at det innføres en valgfri overgangsregel som skal gjelde for selskaper som ved utgangen av inntektsåret 2023 har en latent skatteposisjon knyttet til en fusjon- eller fisjonsfordring.
Hjemmel for å skattlegge utenlandske selskap som driver mineralvirksomhet mv. i 200-milssonene og på norsk kontinentalsokkel
Norsk skattelovgivning ikke gir hjemmel for å skattlegge inntekter opptjent hos utenlandske personer og selskap som deltar i mineralvirksomhet, utnytter fornybare energiressurser mv. utenfor 12 nautiske mil (Norges territorialgrense til havs).
I fremtiden er det forventet at økt aktivitet i havområdene utenfor Norge og på norsk kontinentalsokkel, både når det gjelder mineralvirksomhet og produksjon av fornybar energi ved f.eks. havvind. For å sørge skatteplikt til Norge foreslår derfor regjeringen en begrenset skatteplikt for utenlandske personer og selskaper for slik virksomhet. Lovverket vil bygge på de reglene som i dag gjelder for skatteplikt for petroleumsvirksomhet. Regjeringen mener forslaget vil sikre likebehandling mellom norske og utenlandske aktører, med ikrafttredelse fra inntektsåret 2024.
Global minimumsbeskatning av store konserner (pilar 2)
For å bidra til å avhjelpe utfordringer knyttet til internasjonale skattetilpasninger og skadelig skattekonkurranse, gjennomførte medlemslandene i OECD og G20 BEPS-prosjektet (Base Erosion and Profit Shifting Project) i perioden 2013 til 2015.
Gjennom dette prosjektet ble det oppnådd enighet om en rekke tiltak mot overskuddsflytting og uthuling av skattegrunnlaget, men tiltakene var ikke tilstrekkelige til å løse utfordringene knyttet til skattlegging av de største flernasjonale konsernene.
OECD og G20 forumet opprettet derfor «Inclusive Framework on BEPS» i 2016 som skulle arbeide videre med en mer grunnleggende reform av det internasjonale rammeverket for beskatning av flernasjonale konserner. Dette er et samarbeidsorgan som i dag består av 143 land.
I 2021 ble det oppnådd en politisk enighet en såkalt topilarløsning, som består av to hoveddeler. Pilar 2 handler om å sikre en minimumsbeskatning av store, flernasjonale konsern. Pilar 1 handler om å endre rammeverket for fordeling av beskatningsretten til en andel av overskuddet til de aller største og mest lønnsomme konsernene, slik at markedsstater får en større andel.
Når det gjelder deler av pilar 1 (beløp A) må denne gjennomføres ved en multilateral konvensjon hvor det tas sikte på ikrafttredelse i 2025 dersom et tilstrekkelig antall land slutter seg til den.
Når det gjelder pilar 2 skal regelverket innføres i internlovgivningen i det enkelte land. Siden enigheten i 2021 har det derfor pågått et intensivt arbeid med utfyllende innhold og tekniske løsninger for dette regelverket. I Norge ble et forslag om å innføre pilar 2-reglene i norsk rett sendt på høring i juni i år. Dersom reglene virker etter sin hensikt, vil omfanget av overskuddsflytting og internasjonal skattekonkurranse reduseres.
Departementet går nå gjennom høringssvarene, og regjeringen tar sikte på å legge frem en proposisjon med forslag om å innføre en global minimumsbeskatning av store konserner med virkning fra og med 2024 senere i høst.
Ønsker ikke å endre rederiskatteordningen
Rederiskatteordingen er en særskilt skatteordning for norske rederier, hvor de kan beskattes basert på netto finansinntekter og skal betale en særskilt tonnasjeskatt, fremfor skattlegging av definerte skipsfartsinntekter. Å være innenfor ordningen medfører avgrensninger på hvilken virksomhet som rederiet kan ha. Har rederiet aktivitet utenfor ordningen, kan de ikke være med i ordningen i det hele tatt. For å imøtekomme rederier som har aktivitet både innenfor og utenfor ordningen, vedtok Stortinget i 2020 å be regjeringen om å utrede og vurdere endringer i rederiskatteordningen. Målet var å gjøre det mulig for rederier å bli normalt beskattet for virksomhet utenfor ordningen. Dette ønsker ikke regjeringen å tillate.
Personbeskatning
Alminnelig inntekt, trygdeavgiftssatser og trinnskatt
Skattesats på alminnelig inntekt holdes uendret på 22 prosent. Personfradrag økes med 8 650 kroner, til 88 250 kroner. Regjeringen viser til at skattelettelsen i prosent av inntekt er størst for de med lavest inntekt.
Øvre grense for minstefradragene i lønn/trygd videreføres nominelt fra 2023 på henholdsvis 104 450 kroner i lønn/trygd og 86 250 kroner på pensjon. Satsene for minstefradraget foreslås også videreført uendret på 46 prosent for lønn/trygd og 40 prosent for pensjon.
Regjeringen foreslår å redusere trygdeavgiftssatsene på lønn/trygd og næringsinntekt med 0,1 prosent, til henholdsvis 7,8 på lønn og 11 prosent på trygd.
Satsene i trinnskatten for de laveste inntektene holdes uendret på 1,7 prosent i trinn 1 og 4,0 prosent i trinn 2. Satsene for høyere inntekter økes med 0,1 prosent. Det gir satser på 13,6 prosent i trinn 3, 16,6 prosent i trinn 4 og 17,6 prosent i trinn 5. Innslagspunktene i trinn 1 og 2 justeres med lønnsvekst til 208 050 kroner i trinn 1 og 292 850 kroner i trinn 2. Innslagspunktet i trinn 3 økes fra 642 950 kroner til 670 000 kroner, trinn 4 økes fra 926 800 kroner til 937 900 kroner, og innslagspunktet for trinn 5 justeres ved lønnsvekst til 1 573 500 kroner.
Lik skattesats for trinn 3 i trinnskatten og endringer i Finnmarksfradraget
I 2023 er det ulik skattesats for trinn 3 i trinnskatten i Finnmark og Nord-Troms og resten av landet. Regjeringen foreslår at ulik skattesats oppheves, og at merprovenyet i stedet benyttes til å øke finnmarksfradraget. Finnmarksfradraget økes til 30 000 kroner, en økning på nesten 50 prosent fra 2023. Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2024. Forslaget vil fremgå av skatteloven § 15-5 første og annet ledd.
Særskilt fradrag for sjøfolk – endring i distansekravet
Skatteloven § 6-62 annet ledd definerer «sjøfolk» som personer som har arbeid om bord på «skip i fart» som sin hovedbeskjeftigelse, så lenge arbeidet varer i minst 130 dager i et inntektsår. Etter samme bestemmelse har sjøfolk rett til et særskilt fradrag i alminnelig inntekt med inntil 30 prosent av inntekten, med en øvre grense på 83 000 kroner. I forskrift til skatteloven § 6-61-1 bokstav d er retten til fradrag avgrenset mot blant annet «skip i stasjonær virksomhet og havnetrafikk» og «annen virksomhet over begrenset fartsområde hvor utseilt distanse ikke overstiger 30 nautiske mil» (distansekravet).
Distansekravet kan føre til at sjøfolk som seiler i samme type fart på kysten behandles ulikt, selv om de har like lange opphold om bord og like lange fravær fra hjemmet. Avhengig av hvor i landet kystfartvirksomheten utøves, kan seilingslengden variere på grunn av forskjell på avstand mellom anløpsstedene. Regjeringen mener derfor at distansekravet for mannskap på skip i begrenset fartsområde bør lempes når kravene til lange opphold om bord og fravær fra hjemmet er oppfylt under ikke-stasjonære forhold.
Fra forskrift til skatteloven § 6-61-1 bokstav d skal det gjøres unntak for skip der sjøfolkene har en avtalt turnusordning som innebærer et sammenhengende opphold om bord på skipet i minst tre uker om gangen. Endringen innebærer at skip med begrenset fartsområde, dvs. under 30 nautiske mil, likevel er å anse som «skip i fart» når skipet har en turnusordning der sjøfolkene oppholder seg om bord i minst tre uker om gangen. Endringen berører ikke skatteloven § 8-11 første ledd bokstav d med tilsvarende vilkår om «skip i fart».
Departementet foreslår at endringen får virkning fra og med inntektsåret 2024. Forslaget vil fremgå av forskrift til skatteloven, og et forslag til forskriftsendring er sendt på høring med høringsfrist 2. november 2023.
Andre grenser og fradrag
Maksimal årlig og samlet sparing i boligsparing for ungdom (BSU), maksimal årlig sparing i skattefavorisert individuell sparing til pensjon (IPS), gavefradraget, foreldrefradraget, nedre grense for å betale trygdeavgift, fiskerfradraget, jordbruksfradraget, fradraget for sjøfolk, skattefri sats for kjøregodtgjørelse og den skattefrie nettoinntekten i skattebegrensningsregelen videreføres uendret.
Det foreslås å prisjustere maksimalt fradrag for fagforeningskontingent, kontingent til visse yrkes- og næringsorganisasjoner, kilometersatsen og bunnbeløpet i reisefradraget. Maksimalt fradrag for innbetalt fagforeningskontingent mv. økes til 8 000 kroner, kilometersatsen økes til 1,76 kr per km og nedre grense for fradraget økes til 14 950 kroner.
Regjeringen foreslår at maksimalt pensjonsskattefradrag og innslagspunktene for nedtrapping av fradraget justeres med anslåtte pensjonsvekstrater.
Departementet foreslås at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2024. Forsalget vil fremgå av skatteloven § 6-20 tredje ledd andre punktum og § 6-44 første ledd andre punktum, samt forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2024 § 6-5. Kilometersatsen i reisefradraget fastsettes i Skattedirektoratets forskrift om takseringsregler.
Satser på kost på brakke for langtransportsjåfører
Regjeringen vil øke satsene for opphold på brakker og pensjonat, og hybel uten kokemuligheter fra 250 kroner til 400 kroner. Videre økes satsen for langtransportsjåfører fra 350 kroner til 400 kroner.
Departementet foreslår at endringen får virkning fra inntektsåret 2024, og departementet vil be Skattedirektoratet gjennomføre endringene i forskrift.
Endringer i skattereglene som følge av endringer i folketrygdens ytelser til etterlatte
Stortinget vedtok i desember 2020 en omfattende reform av folketrygdens ytelser til etterlatte. Reformen innebærer blant annet at folketrygdens pensjon og overgangsstønad til etterlatte ektefeller mv. under 67 år erstattes av en tidsbegrenset omstillingsstønad. Stortingets vedtak forutsetter at ny omstillingsstønad skal skattlegges som lønn. Skattlegging som lønn innebærer at retten til skattebegrensning faller bort.
Endringene i folketrygdloven trer i kraft 1. januar 2024. Vedtatte overgangsregler innebærer at personer som har rett til etterlattepensjon eller overgangsstønad fra folketrygden med virkning før 1. januar 2024, beholder dagens ytelse i tre år, eventuelt fem år. Disse skal i overgangsperioden skattlegges etter gjeldende regler. Departementet fremmer forslag til nødvendige endringer i folketrygdloven og skatteloven som følger opp endringene i folketrygdloven.
Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2024. Forslaget om endringer vil fremgå av folketrygdloven §§ 23-3 og 23-10 og skatteloven §§ 5-42, 5-43, 6-32, 12-2 og 17-1. Det foreslås her ingen endringer i skattleggingen av ytelser til gjenlevende ektefelle fra andre ordninger enn folketrygden.
Etterlattereformen påvirker også folketrygdens barnepensjon. Regjeringen foreslår at barnepensjon skal skattlegges som alminnelig inntekt med 22 prosent, med et nytt særskilt fradrag i barnepensjonen. I høringsnotatet er det foreslått at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2024. Høringsfristen er 25. oktober 2023.
Turistskatt – ingen innføring av turistskatt i 2024
Stortinget fattet et anmodningsvedtak (nr. 83, 2022-2023) hvor:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en kommunal/statlig turistskatt senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2024.»
Departementet vurderer det slik at det er behov for mer tid til å utrede oppfølgingen av anmodningsvedtak nr. 83, blant annet for at det skal kunne ses i sammenheng med de øvrige prosessene som berører samme spørsmål.
Regjeringen fremmer derfor ingen konkrete forslag til en lokal eller statlig turistskatt i statsbudsjettet for 2024. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med oppfølging av anmodningsvedtaket på et senere tidspunkt.