Statsbudsjettet 2026: Oversikt over de viktigste endringene i næringsskatten

I sitt statsbudsjett for 2026 varsler regjeringen endringer i reglene for skattemessig innbetalt kapital og i skattereglene for verdipapirfond og fondskonto. Les mer om dette og andre endringer her.
 

 

Det blir endringer i reglene for skattemessig innbetalt kapital

Finansdepartementet mener at det er behov for å endre reglene om skattemessig innbetalt kapital, både for å forenkle reglene samt for å motvirke uønsket skatteplanlegging. 

Dagens regler om skattemessig innbetalt kapital har lenge vært kritisert. Reglene er kompliserte, uoversiktlige, vanskelige å praktisere og gir rom for tilpasninger.

Et av hovedproblemene med dagens regler er at skatteposisjonen innbetalt kapital følger aksjen, og ikke aksjonæren. Det innebærer at skatteposisjonen videreføres hos ny aksjonær når aksjer overdras, uavhengig av hvor mye den nye aksjonæren har betalt for aksjene. Dette gir også rom for uønsket skatteplanlegging, noe som har vært økende de siste årene. 

For å belyse saken best mulig, og for å få et bedre kunnskapsgrunnlag, ble det sendt ut to likestilte løsningsforslag på høring 15. oktober 2025. Det ene innebærer skattefrihet for tidligere innbetalt kapital på aksjen (som etter dagens regler), men at skattefriheten begrenses oppad til aksjonærens egen inngangsverdi. Det andre forslaget innebærer å gi skattefrihet inntil aksjonærens egen inngangsverdi, uavhengig av hva som tidligere er innbetalt på aksjen.

Andre mulige regelverkstiltak vil bli omtalt i høringsnotatet.

Departementet foreslår at endringen gis virkning fra 1. januar 2027.

 

 

Flere saker om næringsskatt fra statsbudsjettet for 2026:

Begrensing av fradrag for gjeld og gjeldsrenter for finansforetak med virksomhet i utlandet

Etter gjeldende regelverk gir bestemmelser i skatteloven en anvisning på en forenklet metode for fordeling av fradrag for gjeld og gjeldsrenter mellom et foretaks virksomhet i utlandet og i Norge.

Metoden er en såkalt bruttoformuesmetode, som tar utgangspunkt i forholdet mellom eiendeler tilordnet henholdsvis virksomhet i utlandet og skattyters samlede eiendeler. 

Denne metoden ble i sin tid begrunnet i praktiske hensyn. For finansforetak har det vist seg at metoden har klare svakheter som kan få store økonomiske virkninger.  Dette ble blant annet belyst i en avgjørelse fra Høyesterett av 12. november 2024, hvor et norsk selskap ble innrømmet store rentefradrag i Norge selv om kostnadene ikke hadde tilknytning til skattepliktig inntekt her. Det gjorde at skattyter fikk fradrag for de samme gjeldsrentene to steder.

Derfor sendte finansdepartementet forslag til en ny særskilt regel for finansforetak på høring 10. april 2025, der begrensningen av gjeld og gjeldsrenter i stedet skjer etter et prinsipp om direkte tilordning. Etter en slik metode vil fradraget for gjelden og gjeldsrentene fordeles etter hvor den er pådratt, og ikke etter hvordan bruttoformuen fordeler seg.  

Virkningen av en slik metode vil føre til at skattyter ikke får fradrag i Norge for gjeldsrenter som knytter seg til virksomhet i utlandet når Norge etter skatteavtalen ikke kan skattlegge inntekt opptjent i utlandet.  Formålet med forslaget er å beskytte det norske skattefundamentet og sikre lik behandling av inntekter og kostnader.

Regjeringen har i statsbudsjettet for 2026 foreslått regelendringer i samsvar med dette høringsforslaget.

  • Departementet mener det er behov for særskilte regler om begrensning av fradrag for gjeld og gjeldsrenter for foretak som driver finansvirksomhet i utlandet.
  • Dette vil gjelde i tilfeller der inntekt og formue av slik virksomhet ikke skattlegges i Norge etter skatteavtale.
  • Den særskilte regelen for begrensning av fradrag for gjeld og gjeldsrenter avgrenses til finansforetak etter finansforetaksloven, dvs. foretak som driver virksomhet som bank, kredittforetak, finansieringsforetak, forsikringsforetak, pensjonsforetak og holdingforetak i finanskonsern. 
  • Forslaget til regelendringen vil derfor kun gjelde for norske skattepliktige finansforetak etter finansforetaksloven som har fast eiendom, eller utøver eller deltar i virksomhet i utlandet, når inntekt fra slik fast eiendom eller virksomhet ikke skattlegges i Norge etter skatteavtale.
  • Forslaget til regelendringen innebærer at fradrag for gjeld og gjeldsrenter for finansforetak skal begrenses etter en såkalt direkte tilordningsmetode, dvs. at hver enkelt inntekts – og utgiftspost i prinsippet skal vurderes for seg for å avgjøre om den er tilknyttet aktivitet i utlandet eller i Norge.
  • Etter en slik metode vil gjeld og gjeldsrenter som er tilknyttet aktivitet i utlandet, ikke komme til fradrag i Norge.

På denne bakgrunn foreslår departementet at fradrag for gjeld og gjeldsrenter for finansforetak skal begrenses etter en direkte tilordningsmetode. Forslaget vil fremgå av skatteloven §§ 4-31 og 6-91.

Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft straks, med virkning fra om med inntektsåret 2026.



Endringer i skattereglene for verdipapirfond og fondskonto

Departementet foreslår flere endringer i inntektsbeskatningen av selve fondet, som vil gi norske fond bedre og mer hensiktsmessige rammebetingelser.

Det foreslås også enkelte justeringer i reglene for fondskonto. Fondskonto er et kombinert investerings- og forsikringsprodukt, hvor det kjøpes og selges ulike verdipapirer mv. Når forsikringselementet er lite og investeringselementet er dominerende, skattlegges fondskonto etter tilsvarende regler som verdipapirfond. 

Renteinntekter i fondet

- Departementet foreslår en beskatningsløsning som innebærer at fondet ikke blir skattlagt for renteinntekt, dvs. foreslår fritak for ordinær beskatning i fondet av renteinntekter og inntekter fra finansielle instrumenter. At renteinntekter og inntekter fra finansielle instrumenter i verdipapirfond fritas fra ordinær beskatning, vil innebære at slike inntekter ikke blir skattlagt løpende. Skattlegging vil først skje når andelseier mottar inntektene i form av utdeling eller innløsning av andeler som har steget i verdi.

- Det vises til forslag til endringer i skatteloven § 10-20 første ledd. Endringene foreslås å tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2026.


Aksjeinntekter i fondet – utvidet fritak for utbytte mv.

- Etter gjeldende rett har verdipapirfond i dag en utvidet fritaksmetode ved at de er fritatt for skatteplikt på gevinst ved realisasjon av aksjer i selskaper hjemmehørende utenfor EØS. Fradragsrett for tap er avskåret på tilsvarende måte. Departementet foreslår også endringer i skattleggingen av aksjeinntekter i fondet. Forslaget innebærer at fondet blir fritatt for ordinær beskatning av all aksjeinntekt, både utbytte og gevinster. I tillegg skal fondet fritas for ordinær beskatning av inntekt fra finansielle instrumenter. Departementet forslår imidlertid en egen sjablongbeskatning for utbytte som fondet mottar. Løsningen innebærer

at 1 pst. av mottatt utbytte skal regnes som brutto skattepliktig inntekt i fondet. I dette grunnlaget gis fradrag for fondets samlede forvaltningskostnader. Underskudd skal kunne fremføres i maksimalt fem år.

- Det vises til forslag til endringer i skatteloven § 10-20 første ledd. Endringene foreslås å tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2026.


Aksjeinntekter i fondet – inntekt fra selskap med deltakerfastsetting

- Departementet foreslår at skattefritaket for aksjeinntekt i fondet også skal gjelde når inntekten innvinnes indirekte gjennom et mellomliggende selskap med deltakerfastsetting. Departementet har lagt avgjørende vekt på praktiske hensyn. Inntekt som fondet innvinner indirekte gjennom et selskap med deltakerfastsetting, vil også inngå i den sjablongmessige beskatningen som departementet foreslår.


Aksjeinntekter i fondet – avgrensning mot lavskatteland utenfor EØS

- Departementet foreslår at fritaket for aksjeinntekt i fondet også skal omfatte inntekt fra selskap i lavskatteland. Det er lagt avgjørende vekt på praktiske hensyn. Departementet viser også til at innføring av regelverket om global minimumsbeskatning forventes å redusere lavskattelandproblematikken mer generelt. Utbytte fra selskap hjemmehørende i lavskatteland vil inngå i den sjablongmessige beskatningen som departementet har foreslått.


Begrepet verdipapirfond i skatteloven

Departementet foreslår at bestemmelsen om skattlegging av selve fondet i skatteloven skal få anvendelse for:

  • Fond som oppfyller vilkårene i EUs UCITSdirektiv (UCITS-fond)
  • norske nasjonale fond, og
  • fond etablert innen EØS som tilsvarer norske nasjonale fond

Departementet foreslår at det gis forskriftsbestemmelser om hvilke fond etablert innen EØS som anses å tilsvare norske fond.

Det vises til forslag til endringer i skatteloven § 10-20 syvende ledd. Endringene foreslås å tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2026.

Den foreslåtte avgrensningen av «verdipapirfond» etter skatteloven, gjør at enkelte fond kan miste retten til skattefritak de i dag har etter gjeldende rett. Departementet foreslår en overgangsbestemmelse som sikrer at etablerte skatteposisjoner blir ivaretatt for de som mister retten til fritak. Overgangsregelen innebærer at de aktuelle fondene får fastsatt den skattemessige inngangsverdien på aksjer i selskaper hjemmehørende i land utenfor EØS til markedsverdien per 31. desember 2025.

Departementet foreslår videre at reglene om skattlegging av andelseierne skal gjelde for

  • fond som oppfyller vilkårene i EUs UCITSdirektiv (UCITS-fond)
  • norske nasjonale fond, og
  • utenlandske fond som tilsvarer norske nasjonale fond.
  • Det foreslås ikke endringer i måten andelseierne skattlegges på, men altså anvendelsesområdet for bestemmelsene presiseres.


Fondskonto

Etter gjeldende regler kan selskaper som investerer i fondskonto, oppnå skattefritak etter fritaksmetoden for aksjer utenfor fritaksmetoden og for andre eiendeler enn aksjer.

For å motvirke dette foreslår departementet å endre den sjablongmessige beregningen av forholdet mellom aksjer og rentepapirer, og å innrette regelverket slik at fritaksmetoden får vanlig anvendelsesområde når investeringen skjer gjennom fondskonto

Det vises til forslag til endringer i skatteloven § 10-20 tiende ledd. Endringene foreslås å tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2026.






Lover gjennomgang av reglene for skattlegging av firmabil i statsbudsjettet for 2027

Stortinget har bedt regjeringen om å gjennomgå reglene for skattlegging av firmabiler for å sikre at skattleggingen blir riktig og følger skattelovens prinsipper.

Den siste endringen i regelverket for firmabil gjaldt beløpsgrensen for den skattepliktige fordelen. Fra og med 2025 ble fordelen fastsatt som hovedregel til 30 prosent av bilens listepris inntil 362 300 kroner, og 20 prosent av overskytende listepris. Unntak fra dette gjelder. 

Departementet har opplyst at det i statsbudsjettet for 2027 vil bli lagt frem en helhetlig gjennomgang av firmabilbeskatningen. Gjennomgangen vil blant annet vurdere treffsikkerheten til dagens modell og konsekvenser for ulike biltyper, i tillegg til eventuelle forslag til regelverksendringer.



Grunnrenteskatt på havbruk

Grunnrenteskatt på havbruk er en relativt ny skatt, innført fra og med 2023. Da dette er en ny skatt, krever dette særlig oppfølging. Departementet benytter anledningen til å orientere Stortinget om enkelte forhold ved grunnrenteskatten.

Departementet er av den oppfatning at Prisrådet bør opprettholdes. En avvikling av Prisrådet og fastsettelse av normpriser kan redusere skatteprovenyet og vil gjøre både selskapenes egenfastsetting og skattemyndighetenes kontroll mer ressurskrevende.

I dag svarer selskapene en avgift på produksjon av laks, sjøørret og ørret. Denne avgiften kan trekkes fra krone for krone mot fastsatt grunnrenteskatt. Selskapene får også fradrag for avgift som ikke er omfattet av grunnrenteskatten. Departementet sender 15. oktober ut en høring med forslag om avgrensning av fratrekk for avgift på oppdrettsfisk i grunnrenteskatten. Fradrag i grunnrenteskatt skal nå kun gjelde grunnrenteskattepliktig virksomhet.

Samtidig foreslås det at det skal gis fradrag i alminnelig inntekt for avgift med opphav i andre tillatelser enn de ordinære tillatelsene. 

Det foreslås at endringene gis virkning fra inntektsåret 2027. På usikkert grunnlag anslås det å gi en provenyøkning på 30 MNOK.



Nedre grense i grunnrenteskatten og naturressurskraften for vannkraft

Grunnrenteskatt på vannkraft gjelder pr i dag for kraftverk med påstemplet merkeytelse over 10 000 kVA. Departementet sender 15. oktober ut forslag om redusert nedre grense i grunnrenteskatten og naturressursskatten. 

Det foreslås at nedre grense settes til 1 500 kVA.

Det foreslås at endringene gis virkning fra inntektsåret 2027. En reduksjon av nedre grense anslås å gi et merproveny i størrelsesorden 800 MNOK.



Endringer i suppleringsskatteloven

Departementet foreslår endringer i suppleringsskatteloven som ble vedtatt i januar 2024. 

Endringene innebærer at det norske regelverket blir oppdatert i samsvar med to administrative veiledninger publisert i henholdsvis 2024 og 2025, og skal bidra til at det blir et mer enhetlig regelverk i landene som har implementert regelverket. Dette skal gjøre det enklere for konsernene, øke forutsigbarheten, redusere faren for tvister samt sikre de norske reglenes status som kvalifiserte regler. Videre foreslår departementet også enkelte andre mindre presiseringer og opprettinger i suppleringsskatteloven.

Forslaget har vært på høring, men det har ikke kommet innspill av betydning. Forslaget vil ikke medføre vesentlige provenyvirkninger, men innebærer avklaringer, presiseringer og utfylling av generelle bestemmelser.

Regelverket om global minimumsbeskatning består av modellregler, kommentarer og administrative veiledninger. Land som velger å innføre reglene, må innføre og praktisere reglene i samsvar med modellregelverket. Modellreglene består av to beskatningsregler som skal virke sammen for å sikre en minimumsbeskatning på 15 %. Den primære regelen er skatteinkluderingsregelen (IIR), og den sekundære regelen er skattefordelingsregelen (UTPR). Landene kan i tillegg også innføre en nasjonal suppleringsskatt (QDMTT). 

I Norge er skatteinkluderingsregelen og nasjonal suppleringsskatt innført med virkning fra og med inntektsåret 2024. Skattefordelingsregelen er innført med virkning fra og med inntektsåret 2025. Reglene er innført i lov om suppleringsskatteloven.

For å oppnå ensartede regler i alle land som innfører global minimumsskatt, er landene forpliktet til å gjennomføre eventuelle endringer så snart som mulig, for å bringe sin nasjonale lovgivning i samsvar med etterfølgende administrativ veiledning. Endringene og presiseringene som foreslås er derfor et ledd i arbeidet med å nå målet om at suppleringsskatteloven med forskrift skal gi et oppdatert og korrekt bilde av modellregelverket.


2024-veiledningen

I hovedsak omfatter 2024-veiledningen nærmere utfylling og presiseringer av følgende tema som i hovedsak gjelder hvordan skatten skal beregnes for den enkelte konsernenheten for å finne effektiv skattesats: 

  • kapittel 1: tilbakeføring av utsatt skatt 
  • kapittel 2: utsatt skatt ved avvik mellom justerte verdier og regnskapsmessige verdier 
  • kapittel 3: fordeling av grensekryssende betalbar skatt 
  • kapittel 4: fordeling av grensekryssende utsatt skatt 
  • kapittel 5: fordeling av inntekt og skatt i strukturer med enheter med deltakerfastsetting 
  • kapittel 6: verdipapiriseringsenheter

Kapittel 1 til 4 gjelder avklaringer, presiseringer og utfyllinger av bestemmelsene, kapittel 5 gjelder beregning av både inntekt og skatt og kapittel 6 gjelder spesialregler for såkalte verdipapiriseringsenheter. Veiledningen gir landene et valg om å unnta verdipapiriseringsenheter for nasjonal suppleringsskatt, og gjelder ikke selve beregningen av skatt/effektiv skattesats.

Når det gjelder verdipapiriseringsenheter foreslås det at suppleringsskatteloven endres ved at det inntas en særregel om at plikten til å svare nasjonal suppleringsskatt legges på en annen konsernenhet som er lokalisert i Norge, dersom den faller på en verdipapiriseringsenhet. Er det ikke andre konsernenheter lokalisert i Norge, vil verdipapiriseringsenheten selv plikte å svare den nasjonale suppleringsskatten. Videre foreslås det at verdipapiriseringsenheter unntas fra skattefordelingsregelen.


2025-veiledningen

Når det gjelder 2025-veiledningen presiserer denne blant annet hvilke utsatte skattefordeler og skatteforpliktelser som skal ekskluderes ved overgang til suppleringsskatteregelverket, i tilfeller der disse er oppstått som følge av myndighetsarrangementer eller lignende ordninger som valg og beslutninger, og innføring av nye selskapsskatteregler i en jurisdiksjon som tidligere ikke har hatt selskapsskattesystem.

Veiledningen gjelder også den midlertidige Safe Harbour-regelen knyttet til land-for-land rapportering og forenklet beregning av effektiv skattesats. Utsatte skattefordeler skal ikke kunne tas med ved beregning av forenklede omfattede skatter etter denne regelen.

Når det gjelder kvalifisert nasjonal suppleringsskatt Safe Harbour introduseres det i veiledningen en ny «Switch-off rule» som angir at kvalifisert nasjonal suppleringsskatt Safe Harbour i visse tilfeller ikke skal kunne påberopes av et konsern for en jurisdiksjon. Det gjelder der offentlig myndighet har lagt til rette for at utsatte skattefordeler kan oppstå som følge av myndighetsarrangement, valg og beslutninger, og utsatte skattefordeler og skatteforpliktelser som følge av innføring av nye selskapsskatteregler i en jurisdiksjon som ikke tidligere har hatt selskapsskattesystem.


Ikrafttredelse

Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2024, for regnskapsår som begynner etter 31. desember 2023. For endringene av suppleringsskatteloven § 2-10 tredje ledd, § 2-11 andre ledd og § 6-4 syvende ledd foreslår departementet iverksettelse fra og med inntektsåret 2025, for regnskapsår som begynner etter 31. desember 2024. Bakgrunnen er at disse bestemmelsene gjelder skattefordelingsregelen, som først trådte i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2025. 

Forslaget vil fremgå av suppleringskatteloven §§ 1-1, 1-2, 1-3, 1-4, 2-4, 2-10, 2-11, 2-20, 3-1, 3-2, 3-4, 3-5, 4-1, 4-2, 4-3, 5-3, 5-4, 5-5, 6-1, 6-2, 6-3, 6-4, 7-1, 7-2, 7-3, 7-4, 7-5 og 7-6. I tillegg må det gjøres tilhørende endringer i suppleringsskatteforskriften.