Statsbudsjettet 2026: De viktigste endringene i personskatten

Nå vil Stoltenberg innføre skattelotteriet, gjøre justeringer i formuesskatten, og noen endringer i inntektsskatten. Se vår oppsummering av de viktigste forslagene for personskatt i statsbudsjettet for 2026. 

 

Foreslår at «skattelotteriet» for unge gjelder fra og med neste år 

Departementet sendte forslag til en ny forsøksordning med arbeidsfradrag for unge på høring  27. mai 2025. Det har blitt kalt «skattelotteriet», og målet er å undersøke om arbeidsfradrag kan øke sysselsettingen blant unge.  

Ordningen innebærer et nytt skattefradrag for personer født mellom 1991 og 2006, der rundt 8 prosent (cirka 100 000 personer) velges ut tilfeldig til å motta fradraget. Flere aktører var kritiske, særlig til at ordningen baseres på tilfeldig utvalg. 

Departementet foreslår nå å innføre forsøksordningen. Det pekes på at forsøket vil kunne gi verdifull innsikt i effekten av et skattefradrag, og kan påvirke utformingen av et fremtidig arbeidsfradrag som vil gjelde for alle.  

Fradraget kan maksimalt utgjøre 125 000 kroner, som gir opptil 27 500 kroner i redusert skatt. Det reduseres gradvis for inntekter over 345 000 kroner, og faller helt bort ved en inntekt på 657 500 kroner eller mer. Kun arbeids- og næringsinntekt gir grunnlag for fradraget, ikke trygdeinntekter. 

Arbeidsfradraget foreslås å bli gitt for en periode over fem inntektsår. 

Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft fra og med inntektsåret 2026. Forslaget vil fremgå av skatteloven § 6-86. 

 

 

Flere saker om personskatt fra statsbudsjettet for 2026:
 

Mindre endringer i formuesskatten

Det er ikke foreslått større endringer i formuesskatten, men følgende endringer er foreslått:


Ny modell for verdsettelse av dyre boliger

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2022 ba Stortinget regjeringen endre metode for verdsettelse av dyre boliger, slik at formuesverdien samsvarte bedre med den reelle markedsverdien. Bakgrunnen for forslaget var at dyre boliger i en del tilfeller har hatt en langt høyere markedsverdi enn den formuesverdien beregnet ved hjelp av SSBs kvadratmetersats. I forslaget til statsbudsjett for 2026 skriver regjeringen at SSB i dag har teknologiske verktøy som gjør det mulig å dele inn kvadratmetersatsene i flere mindre geografiske områder, og at man derfor vil få en mer treffsikker beregning av formuesverdien på boliger. Dette er i størst grad forventet å påvirke de dyreste boligene som tidligere har fått for lav beregnet verdi.


Økt bunnfradrag

Regjeringen foreslår at bunnfradraget for formuesskatt økes fra 1,76 millioner til 1,9 millioner (3,8 millioner for ektepar).


Tidspunkt for formuesskatteplikt til Norge

I skatteloven § 2-1 syvende ledd fremgår det at plikten til å betale formuesskatt til Norge er betinget av at man «bor i riket 1. januar i det året skatten fastsettes» etter skattelovens definisjoner av bosted. I lang tid har dette blitt praktisert slik at det er tilstrekkelig at man er bosatt i Norge 31. desember. I flere klagesaker i det siste har skatteklagenemnda lagt til grunn at kravet innebærer at man må være skattemessig bosatt i Norge over årsskiftet, noe som har ført til at man ikke kunne bli beskattet for full formuesskatt det siste året man bor i Norge ved utflytting. Regjeringen foreslår å endre bestemmelsen slik at vilkåret er at man er bosatt i Norge 31. desember i utflyttingsåret, slik at man kan ilegges full formuesskatt til Norge for hele det siste året ved utflytting.


Utsatt formuesskatt

Tidligere i år la regjeringen frem et forslag om en ordning for å utsette betalingen av formuesskatten. Les vår artikkel om forslaget her. Regjeringen foreslår nå at ordningen innføres fra og med 2026.

Ordningen skal gjelde privatpersoner som eier aksjer, andeler i selskaper med deltakerfastsetting (for eksempel ANS og DA), driftsmidler og næringseiendom i enkeltpersonsforetak og aksjesparekonto.

For å kunne søke om utsettelse, må formuesskatten det aktuelle året utgjøre minst 30 000 kroner, og man kan utsette skatten i inntil tre år. Regjeringen går bort fra forslaget om søknadsfrist, slik at man kan søke når som helst i det aktuelle inntektsåret. Regjeringen opprettholder forslaget om at det skal beregnes rente på den utsatte skatten med Norges Banks styringsrente + 5 prosentenheter, til tross for at dette har møtt massiv kritikk i høringsrunden.


Ikke endringer i verdsettelse av unoterte aksjer

I 2022 ba Stortinget regjeringen om å utrede en modell for differensiert verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer. Formålet var at Stortinget ønsket en vurdering av om det burde gjøres en verdsettelse basert på ulike egenskaper ved de ulike aksjene, for eksempel basert på aksjer hadde ulik stemme- og utbytterett, for å bedre treffe på markedsverdien på aksjene. Regjeringen har utredet spørsmålet, men har kommet til at det er vanskelig å utarbeide en modell som gir treffsikre resultater. Regjeringene foreslår derfor ikke endringer av dagens verdsettelsesmetoder for unoterte aksjer.




Endringer i inntektsskatt for personer 

Departementet har kommet med følgende forslag til endringer i inntektsskatt for personer: 


Minstefradrag 

Det foreslås at øvre grense i minstefradraget i lønns- og trygdeinntekt økes fra 92 000 til 95 700 kroner og i minstefradraget i pensjonsinntekt økes fra 73 150 til 75 400 kroner. 

Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2026. 


Personfradrag 

Det foreslås at personfradraget økes med 5,2 % fra 108 550 til 114 210 kroner. 

Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2026. 


Trinnskatt 

Det foreslås at inntektsgrensene for trinnskatt økes med 4 %. Det innebærer at de nye inntektsgrensene blir 226 100 kroner for trinn 1, 318 300 kroner for trinn 2, 725 050 kroner for trinn 3, 980 100 kroner for trinn 4 og 1 467200 for trinn 5. 

Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2026. 


Trygdeavgift 

Det foreslås å redusere trygdeavgiftssatsene på lønn/trygd og næringsinntekt med 0,1 % i 2026 fra 7,7 og 10,9 % til 7,6 og 10,8 %. 

Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2026. 


Finnmarksfradraget 

Det foreslås at gjeld fra utdanningslån kan slettes med inntil 60 000 kroner årlig. Videre foreslås det å øke finnmarksfradraget fra 30 000 kroner til 45 000 kroner. 

Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2026. 


Foreldrefradraget 

Det foreslås å redusere grensene i foreldrefradraget fra 25 000 til 15 000 kroner for ett barn og fra 15 000 til 10 000 kroner for hvert barn utover det første. De fremhevet at de nye grensene harmonerer bedre med prisene for å ha barn i barnehage og SFO, som har blitt kraftig redusert de siste årene. 

For barn med særskilt omsorgs- og pleiebehov videreføres dagens beløpsgrenser på 25 000 kroner for ett barn og 15 000 kroner for hvert ytterligere barn som omfattes av denne særregelen. 

Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2026. 


Fradrag for fagforeningskontingent mv. 

Det foreslås å øke maksimalt fradrag for fagforeningskontingent fra 8 250 til 8 700 kroner, men departementet påpeker at de tar sikte på å øke fagforeningsfradraget videre til 10 000 kroner i løpet av inneværende stortingsperiode. 

Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2026. 


Skattefavorisert individuell sparing 

Personlige skattytere som har fylt 18 år, kan inngå avtale om individuell sparing til pensjon (IPS). Det kan gis fradrag i alminnelig inntekt for premie, innskudd og kostnader knyttet til administrasjon av avtaler om IPS. 

I statsbudsjettet foreslås det å øke grensen for maksimalt fradrag for innbetaling til IPS fra 15 000 kroner til 25 000 kroner. 

Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2026. 


Fribeløp for ungdom på Svalbard 

Det fremgikk av Svalbardmeldingen for 2024 (Meld. St. 26 (2023–2024)) at regjeringen ville utrede en ordning som gjør det mulig for ungdom på Svalbard å tjene mindre beløp uten å betale inntektsskatt. 

Forslaget innebærer at ungdom fra 13 til 19 år på Svalbard kan motta lønn skattefritt opp til en fribeløpsgrense tilsvarende frikortgrensen i Fastlands-Norge. Frikortgrensen i 2026 er etter regjeringens forslag 100 000 kroner, som i 2025. Det foreslås at fribeløpsordningen skal gjelde både ungdom som er skattemessig bosatt på Svalbard, og ungdom som har begrenset skatteplikt dit.  

Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2026. 


Skattebegrensningsregelen 

Det gis skattebegrensning til skattytere som på nærmere vilkår mottar pensjon eller overgangsstønad fra folketrygden som gjenlevende ektefelle eller tidligere familiepleier (skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt) eller har hatt liten skatteevne over flere år (skattebegrensning ved liten skatteevne). 

Det foreslås å øke den skattefrie nettoinntekten med 10 000 kroner. Endringen skal gjelde allerede fra inntektsåret 2025 for at flere skal få del i skattelettelsen. De nye grensene i 2025 blir dermed 157 450 kroner for enslige og 145 550 kroner for gifte, sammenlignet med de tidligere grensene på 147 450 kroner for enslige og 135 550 kroner for gifte. I 2026 oppjusteres grensene for skattefri nettoinntekt i tråd med referansen.




Eiendomsskatt

I 2021 ba Stortinget regjeringen om å gjøre en helhetlig utredning av eiendomsskatten, samt å utrede en øvre grense for eiendomsskatt på boliger og hytter. I forslaget til statsbudsjett har regjeringen svart ut henvendelsen i en såkalt omtalesak. 

Regjeringen gjør en vurdering av eventuelle modeller for å sette en øvre grense for skatten, men vurderer at dagens ordning for eiendomsskatt er tilstrekkelig. De viser til at det allerede i dag er mange kommuner som innfører lokale bunnfradrag, og at ingen av de mulige modellene vil ha ønsket effekt. Regjeringen konkluderer derfor med at de ikke legger frem forslag om endringer i eiendomsskatten til Stortinget, og eiendomsskatteordningen forblir dermed uendret i denne omgang.