Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å gi deg en mer personlig brukeropplevelse. Ved å bruke dette nettstedet godtar du vår bruk av informasjonskapsler. Vennligst les vår PERSONVERNERKLÆRING for mer informasjon om informasjonskapslene vi bruker og hvordan du kan slette eller blokkere dem.
  • Tollbehandlingen av fisk og sjømat
Blogg:

Tollbehandlingen av fisk og sjømat

04. februar 2020

For å oppnå tollfrihet eller redusert toll på norsk sjømat til Europa må fiskeeksportører sette seg inn i et omfattende avtale- og kvotesystem, i tillegg til regelverk om opprinnelse og fartøyskrav, dokumentasjonskrav og utregning av eksportavgift.

For små og mellomstore bedrifter kan regelverket oppleves som så komplekst, at de heller velger å betale toll i mottakerlandet. Med tollsatser inn til EU på opp mot 20 %, kan det bidra til en vanskelig konkurransesituasjon.

 

Passerte 100 milliarder kroner 

I 2019 ble «100 milliarder grensen» på eksportert norsk sjømat passert for første gang. Tallet har økt hvert eneste år siden rekordåret 2015 og endte i 2019 på 107,3 milliarder. I 2018 var det nærme, med hele 99 milliarder, noe som tilsvarer 2,7 millioner tonn sjømat. I løpet av de ti siste årene har verdien av norsk sjømateksport økt med 122 %.

Laks, torsk, sei, reker og kongekrabbe er de mest populære slagene. Laks alene sto for hele 72,5 milliarder kroner i 2019. 73 % av eksportverdien gikk til Europa, der Polen, Danmark og Frankrike er våre største markeder.

 

EU reguleres av tre avtaler

EU er vår største marked, som betyr av mesteparten av handelen med norsk fisk reguleres av tre forskjellige avtaler:

  • Fiskebrevet. Frihandelsavtalen EF/Norge fra 1973 omfattet ikke handel med fisk og fiskeprodukter, men i en egen brevveksling – Fiskebrevet – forpliktet Norge seg til å gi lettelser på blant annet vin, mot å få lettelser i importen av fisk og fiskeprodukter, full tollfrihet på klippfisk av torsk, og tollreduksjon på fryste fileter av sild og makrell (3 %) og fryste, pillede reker (7,5 %).
  • Kompensasjonsavtalene. Tilleggsavtaler til EØS-avtalen med land Norge tidligere har hatt avtaler med har blitt med i EU. For at Norge ikke skal få dårligere behandling ved eksport av fisk til disse landene etter at de ble medlem av EU, har vi inngått kompensasjonsavtaler. Disse kvotene gir tollfrihet på ulike produkter av bl.a. laks, reker, krabber, makrell og sjøkreps, samt tollreduksjon på fryste sildelapper.
  • EØS-avtalens protokoll 9.  Avtalen gir tollfrihet på hvitfisk (torsk, sei, hyse, blåkveite) og tollreduksjon for blant annet fryste fileter av hvitfisk. Tollpreferansene som er gitt i Protokoll 9 omfatter ikke følgende viktige fiskeslag for Norge: sild, makrell, laks, reker og kamskjell. Her er det derfor Fiskebrevet, kompensasjonsavtaler eller WTO-satser som regulerer handelen.

Det finnes totalt 75 forskjellige kvoter som kan gi tollfrihet eller tollreduksjon for forskjellige fiskeprodukter ved eksport til EU. Kvotene fungerer etter «først til mølla»-prinsippet ved innfortolling til EU. Når kvotene er brukt opp går handelen i EØS-avtalens Protokoll 9, der det ikke er noen kvoteavgrensning. Sjømatrådet publiserer ukentlig oppdateringer over hvor mye som er igjen på de forskjellige kvotene til EU, på sin hjemmeside, og man kan også gå inn i EU sin tolltariff: TARIC og slå opp kvotene på varenummer.

 

Norsk fisk?

Hovedreglene er at fisken må være fremstilt i sin helhet i Norge, eller ha gjennomgått nok bearbeiding i Norge, for å kunne kalle den «norsk».

Fiskebrevet har sine egne opprinnelsesregler, som både tar for seg produktet og krav til fartøyet som har bedrevet fangsten. I hovedtrekk sier reglene at produktet skal ha fremkommet ved fiske i Norge, av norsk fartøy. 

For eksport på en kvote fra en av Kompensasjonsavtalene eller under EØS-avtalen er det opprinnelsesreglene i PEM (Pan-Euro-Med)-konvensjonen som gjelder. Tidligere hadde EØS-avtalen egne opprinnelsesregler i avtalens Protokoll 4, men denne er på lik linje med de fleste andre europeiske avtaler nå blitt erstattet med en link til PEM-konvensjonen, slik at alle avtalene innenfor det pan-europeiske området (inkludert Middelhavslandene Algerie, Egypt, Israel, Jordan, Libanon, Marokko, Tyrkia, Syria, Tunisia, Vestbredden og Gaza-stripen.) opererer med felles opprinnelsesregler. Dette er gjort for å gjøre det enklere å drive handel til flere forskjellige land, samt at man med denne konvensjonen også åpner for å benytte innsatsvarer fra de forskjellige landene som er med i konvensjonen, til fremstilling av et opprinnelsesprodukt. 

Også her finner man egne regler til fartøyet, mannskapet og eierforholdet, tilsvarende de i Fiskebrevet.

 

Dokumentasjonskravene

For å oppnå tollfrihet eller redusert toll på bakgrunn av en av avtalene over, må fisken følges av et opprinnelsesdokument. Det kan enten være opprinnelsessertifikatet EUR.1 utstedt av eksportør og stemplet av tolletaten, eller en opprinnelseserklæring  utstedt av eksportører som har blitt godkjente av tolletaten. Har fisken vært gjennom flere ledd/ leverandører, skal den følges av nasjonale leverandørerklæringer. Fisken skal kunne følges helt fra landing, via eventuell produksjon og frem til eksporttidspunktet.

Brukes en av kvotene fra en kompensasjonsavtale, eller fiskebrevet, skal «Norge» angis som opprinnelsesland, enten på EUR.1 sertifikatet eller på opprinnelseserklæringen. Eksporteres det under EØS-avtalen, skal opprinnelse være angitt som «EØS». Skulle kvotene være oppbrukt ved eksporttidspunktet, vil EØS-opprinnelse bli godkjent. Fisken endrer da status fra «Norsk» til «EØS»-fisk. Det er ikke mulig å «helgardere» ved å påføre Norge/EØS som opprinnelsesland. Opprinnelsesbevis på slik påtegning vil bli underkjent i importlandet.

Det er ikke behov for sertifikater fra Mattilsynet når man eksporterer til EU. Gjennom EØS-avtalen er Norge harmonisert med EU på matområdet. Det er dermed dokumentfri handel mellom Norge og EU. Andre land utenfor EU kan ha krav om spesifikke eksportdokumenter, som man kan få etter søknad hos Mattilsynet.

 

Eksportavgift på fisk

For å kunne eksportere fisk og fiskevarer må eksportøren være registrert som eksportører av Norges sjømatråd. Årsavgift for registrering er kr 15 000 og skal betales til Norges sjømatråd. I tillegg skal det betales eksportavgift etter satser mellom 0,30 – 1,05 % av FOB-verdien på fisken. (FOB – Free on board, Incoterm). Enkelte forsendelser er unntatt eksportavgift på fisk, blant annet sendinger med fisk til hjelpeorganisasjoner.