Det klare utgangspunktet er at den skattepliktige må gi riktige og fullstendige opplysninger til skattemyndighetene. Dette skjer hovedsakelig gjennom skattemeldingen, men i visse tilfeller vil det være hensiktsmessig å gi tilleggsopplysninger i vedlegg. Manglende eller uriktige opplysninger vil kunne føre til tilleggsskatt og andre sanksjoner. Tilleggsskatten kan bli betydelig selv ved tilsynelatende enkle feil, for eksempel dersom beløpene for manglende inntekt eller uriktige fradrag er høye.
Er det behov for vedlegg til skattemeldingen?
Vedlegg er dokumenter som legges ved skattemelding som kan gi utfyllende opplysninger om utgifter som er ført i skattemeldingen og om inntekter som ikke er medtatt i skattemelding. Dette kan være praktisk når det er snakk om kompliserte forhold, og en ønsker å være sikker på at en har gitt fullstendige opplysninger til skattekontoret.
Vedlegg er imidlertid ingen hvilepute for å fylle ut skattemeldingen korrekt. Det betyr at selv om forholdet er riktig beskrevet i vedlegget, men uriktig ført inn i skattemeldingen, vil skattekontoret likevel kunne ilegge skattyter tilleggsskatt på bakgrunn av uriktige opplysninger. Det er med andre ord viktigere at skattemeldingen er korrekt fylt ut, enn at det ligger ved vedlegg som forklarer hvordan det var tenkt at skattemeldingen skulle fylles ut.
Kontroll av skattemelding
Vi har merket oss at skattekontoret kjører en rekke maskinelle kontroller på typiske feil i skattemeldinger, og at det har blitt enklere for skattekontoret å oppdage feil. Kontrollene kjøres gjerne kort tid etter skattemeldingen er sendt inn og før skatteoppgjøret er klart. Det er derfor ikke tilstrekkelig å ha kontrollrutiner ved skatteoppgjøret – disse må gjøres før innsending. Det kan derfor være lurt å gå en ekstra runde eller diskutere med skatteadvokater ved tvil før innsendelse for å unngå at det gjøres feil.
Når blir tilleggsskatt ilagt?
Tilleggsskatt er en straff som ilegges når skattyter leverer uriktige eller ufullstendige opplysninger til skattekontoret, og denne opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler. Tilleggsskatten beregnes normalt 20 % av den skattemessige fordelen som skattyter kunne ha oppnådd. I grove tilfeller har skattekontoret adgang til å gi 40 % eller 60 % i tilleggsskatt.
En typisk feil som kan skje er at kostnader som er ført som en utgift i regnskapet, men som ikke er fradragsberettigede, ikke føres som en permanent forskjell, og dermed reduserer det skattemessige resultatet. Selve feilen trenger derfor ikke å være så stor, men dersom beløpet er betydelig vil det føre til en høy tilleggsskatt. Dette kan illustreres med et enkelt eksempel:
Dersom skattyter unnlater å føre opp en kostnad på NOK 10 000 000 som en permanent forskjell, dvs. ikke skattemessig fradragsrett, vil den skattemessige fordelen påløpe seg til NOK 2 200 000 (22%). Skattyter må etter dette betale en tilleggsskatt på NOK 440 000 (20%) for en forglemmelse i skattemeldingen.
Husk også at feil som medfører økt fremførbart underskudd også kan medføre tilleggsskatt selv om det ikke påvirker betalbar skatt i det aktuelle inntektsåret.
For de tilfeller at skattekontoret mottar opplysninger for tredjeparter, settes tilleggsskatteprosenten til 10 %.
Dersom det kun er snakk om en tidfestingsfeil, og selskapet har krav på skattemessig fradrag på et senere tidspunkt, skal tilleggsskatten beregnes etter den såkalte nettometoden. Det innebærer at beregningsgrunnlaget for tilleggsskatt settes til differansen mellom den skatten som skulle vært betalt i feilføringsåret, og beregnet nåverdi av den skatt som bli betalt i reverseringsåret. Dette vil i de fleste tilfeller medføre en betydelige lavere tilleggsskatt.
Unntak for tilleggsskatt
Tilleggsskatt ilegges uten vurdering av subjektiv skyld. Det betyr at det ikke foretas en vurdering av om skattyter hadde forsett å feilaktig kreve skattemessig fradrag. Det er imidlertid noen få unntak. De som oftest blir anført av skattyter er at skattepliktiges forhold må anses unnskyldelig, samt åpenbare regne- og skrivefeil.
For næringsdrivende og profesjonelle parter stilles det imidlertid strenge krav, og det er sjeldent vi ser at unntakene kan benyttes.
Vi oppfordrer likevel til å se på mulighetene for å få endret til nettometoden eller om noen av unntakene kan stå seg i en klageprosess.
Frivillig retting
Frivillig retting er også et unntak fra tilleggsskatten, men dette forutsetter at skattyter frivillig retter eller utfyller opplysningene slik at det kan fastsettes riktig skatt. Unntaket gjelder ikke dersom rettingen er fremkalt ved kontrolltiltak eller opplysninger som skattekontoret har fått fra andre.
Skattyter må dermed søke om frivillig retting for inntil 10 år tilbake i tid, og dersom vilkårene er oppfylt vil skattekontoret endre fastsettingen og sende ut nye skatteoppgjør. Ettersom dette er et unntak for tilleggsskatten, vil det dermed ikke bli fastsatt tilleggsskatt. Skatten må imidlertid betales og det beregnes renter av den skatten som skulle ha vært betalt.
I høst ble det sendt ut høringsforslag om å stramme inn reglene om frivillig retting, slik at frivillig retting begrenses til de tre siste årene. Det er uvisst om dette vil bli innført, og det ble ikke nevnt i revidert statsbudsjett for 2025.
Behandling av krav om tilleggsskatt
Dersom skattekontoret har gjennomført kontroll, og mener de har funnet uriktig eller manglende opplysninger i skattemeldingen, vil skattyterførst motta et varsel fra skattekontoret. Skattyter vil få mulighet til å komme med merknader til varselet, både om den materielle feilen og fastsetting av tilleggsskatten. Det er viktig å opplyse saken grundig fra skattyters side.
Dersom skattekontoret beslutter å endre skattefastsettingen og ilegge tilleggsskatt, har skattyter rett til å klage på vedtaket. Klagefristen er 6 uker. En slik klageprosess kan strekke seg ut tid, og skattyter har da krav på å få utsatt iverksetting av tilleggsskatten. Det betyr at du ikke trenger å betale tilleggsskatten før du klagen er avgjort. Det vil imidlertid påløpe renter på tilleggsskatten.