Blogg: Viktigste endringer for skatt i revidert nasjonalbudsjett 2025

Regjeringen har i dag, 15. mai, lagt frem revidert nasjonalbudsjett for 2025. Som ventet var det få endringer knyttet til skatt og avgift. Verdt å merke seg er imidlertid at regjeringen tydelig signaliserer at fritaksmetoden og aksjonærmodellen vil bestå uendret. 

Vil du se opptak av vårt direktesendte webinar - registrer deg her. 

Vi gir deg en kort oversikt over de viktigste forslagene:
 

Fritaksmetoden – 3 % regelen består

 

Bakgrunn

Ved behandling av Prop. 1 LS (2023-2024) fattet Stortinget følgende anmodningsvedtak:

«Stortinget ber regjeringen utrede nivået på treprosentregelen i fritaksmetoden, jf. Skatteutvalget».

I omtalen av anmodningsvedtaket i Meld. St. 4 (2024–2025) fremgår det at regjeringen vil følge opp dette vedtaket og komme tilbake til Stortinget med en vurdering i Revidert nasjonalbudsjett for 2025. 

Gjeldende rett

Fritaksmetoden innebærer at aksjeselskap mv. som hovedregel er fritatt for skatt på aksjeutbytte og aksjegevinster. Gjennom disse reglene unngås såkalt kjedebeskatning ved at overskudd blir skattlagt flere ganger i selskapssektoren. Til gjengjeld gis det ikke rett til fradrag for tap ved realisasjon av aksjer.

Den såkalte «treprosentregelen» gjør unntak fra hovedregelen om skattefritak. Dette innebærer at selv om inntekten er omfattet av fritaksmetoden, skal likevel 3 % av aksjeutbytte regnes som skattepliktig inntekt for selskap som mottar utbytte. Det betyr at utbytte skal inntektsføres og skattlegges hos det mottakende selskap med en effektiv skattesats på 0,66 % (22 % skatt av 3 % av utbytte). Formålet med treprosentregelen er å reversere fradrag som har blitt gitt for kostnader som ellers er knyttet til skattefrie inntekter på en sjablonmessig måte. 

Treprosentregelen omfatter ikke gevinster på aksjer og kommer heller ikke til anvendelse på utbytte mellom selskap i samme skattekonsern (hvor det er mer enn 90 pst. eier- og stemmeandel).

I Skatteutvalgets utredning NOU 2022:20 Et helhetlig skattesystem ble fritaksmetoden drøftet og det ble foreslått at også gevinster på aksjer skulle omfattes. Utvalget foreslo også å øke inntektsføringen fra 3 % til 5 %.

Vurderinger

Departementet fastslår at dagens regler innebærer at gevinster og utbytte blir behandlet ulikt innenfor fritaksmetoden og at hensynet til nøytralitet og sammenheng i regelverket kan tilsi at aksjegevinster mv. under fritaksmetoden blir skattlagt på samme måte som utbytte. Departementet fremholder derfor at det på prinsipielt grunnlag er riktig å inkludere gevinster i treprosentregelen.

På den andre siden fremholder departementet at det også er hensyn som taler mot en slik likebehandling. Gevinster ble innført som unntak fra treposentregelen i 2012 bla. under henvisning til administrative forenklinger, manglende treffsikkerhet, usikker kvalitet på inngangsverdier som er registrert i Aksjonærregisteret og hensynet til konserninterne omorganiseringer. Etter departementets oppfatning er det de samme hensyn som gjør seg gjeldende i dag, og som således taler mot at gevinster blir inkludert under treprosentregelen.  Departementet legger derfor til grunn at inkludering av gevinster i treprosentregelen vil øke administrative utfordringer og kostnader både for en del skattepliktige og for Skatteetaten. Hensynet til et enkelt og praktiserbart regelverk taler derfor mot å inkludere gevinster. Hensynet til å legge til rette for formålstjenlige selskapsstrukturer og eiersammensetninger taler også mot å inkludere gevinster.

Departementet viser også til at treprosentregelen er en sjablonregel som aldri vil treffe helt riktig. Da gevinster ble unntatt fra treprosentregelen i 2012, la departementet vekt på at sjablongregelen særlig kunne være lite treffsikker ved realisasjon av aksjeposter med store, latente gevinster. Departementet mener at dette fremdeles gjør seg gjeldende, og at det er uheldig om skattebelastningen blir dårlig tilpasset i forhold til kostnadene som aksjonæren faktisk har fradragsført.

Etter en samlet vurdering fastslår derfor departementet å ikke utvide treprosentregelen til å omfatte aksjegevinster mv. Departementet ser heller ingen grunn til å øke satsen fra 3 % til 5 % da funn fra gjennomførte dataanalyser taler mot å øke satsen. 

Regjeringen  gjør med dette ingen forslag til endringer i treprosentregelen i forbindelse med det Revidert nasjonalbudsjett 2025.

Skjermingsrenten i aksjonærmodellen forblir uendret

Ved behandling av Prop. 1 LS (2023-2024) fattet Stortinget følgende anmodningsvedtak:

«Stortinget ber regjeringen utrede nivået på fastsettelsen av skjermingsfradraget, herunder påslaget, i aksjonærmodellen, jf. Skatteutvalget».

I omtalen av anmodningsvedtaket i Meld. St. 4 (2024-2025) fremgår det at regjeringen vil følge opp dette vedtaket og komme tilbake til Stortinget med en vurdering i revidert nasjonalbudsjett for 2025.    

Gjeldende rett

I henhold til aksjonærmodellen er utbytte og gevinster utover et skjermingsfradrag skattepliktig med en sats på 37,8 % for personlige aksjonærer. 

Skjermingsfradraget til en aksjonær utgjør skjermingsgrunnlaget multiplisert med en skjermingsrente. Skjermingsgrunnlaget er i utgangspunktet kostprisen på aksjen.

Skjermingsrenten blir fastsatt av Skattedirektoratet i januar året etter inntektsåret. Utgangspunktet for beregningen av skjermingsrenten er aritmetisk gjennomsnittlig observert rente på statskasseveksler med 3 måneders løpetid.

Skjermingsrenten i dagens system skal reflektere investoren sin alternativkostnad ved en risikofri plassering.

Bakgrunn for departementets vurdering

Regjeringen anfører at flere hensyn kan tale for at skjermingsrenten skal være høyere enn risikofri rente, men at hvorvidt disse hensynene gjør seg gjeldende avhenger av hvilke forutsetninger om investorer man legger til grunn. Regjeringen omtaler tre grunner til at et nøytralt nivå på fastsettingen til skjermingsrenten bør inneholde et påslag:

Likviditetsulempe: Ettersom Skjermingsfradraget er ikke omsettelig, vil dette innebærer en likviditetsulempe for investoren.  

Asymmetri: Ettersom ubrukt skjerming går tapt ved realisasjon, bidrar dette til at utbytteskatten øker avkastningskravet til investorer.

I de tilfeller der skattyter ikke har tilstrekkelig inntekt til å bruke mot et eventuelt fradrag, vil fradraget føres videre til senere år uten rente. Dette innebærer at realverdien av tapsfradraget er redusert dersom fradraget blir utsatt i tid. Dette taler isolert for et risikopåslag i skjermingsrenten.

Periodiseringsnøytalitet: Skatt på eierinntekter kan gi insentiv til å finansiere investeringer i selskapet med tilbakeholdt overskudd fremfor ny egenkapital, ettersom man da kan utsette skatten. I prinsippet fjerner skjermingsfradraget skattefordelen av å utsette uttak eller realisasjon av aksjeinntekter.

Regjeringen anfører at «Rett» skjermingsrente innebærer at investors avkastningskrav etter skatt er det samme som avkastningskravet før skatt. Med en for lav skjermingsrente vil investorer betale mer skatt på den delen av aksjeavkastningen som tilsvarer risikofri avkastning, enn på avkastning fra risikofrie verdipapir. Det vil øke avkastningskravet for aksjeinvesteringer. Skatteutvalget har pekt på at dersom skjermingsrenten settes høyere enn risikofri rente, kan det gi investorer insentiv til å plassere verdipapir med sikker avkastning i selskap. Dette innebærer at skjermingen som overstiger avkastningen på slike verdipapirer, blir benyttet til å skjerme annen inntekt fra mer risikable verdipapirer.

Utbytteskatten skal ivareta fordelingshensyn ved at den motvirker at skattesystemet er regressivt for personer med høye eierinntekter. Skjermingsfradraget bidrar til å motvirke vridninger i investeringer og finansiering som følge av skattesystemet, blant annet skatt på utbytte. Kombinasjonen av høy formue og lav konsumtilbøyelighet kan medføre at enkelte tar ut relativt store inntekter uten å betale utbytteskatt. Et høyere påslag vil føre til at større inntekter kan tas ut uten beskatning, noe som gjør at hensynet til fordelingsvirkninger taler for at skjermingsrenten heller burde bli satt for lavt enn for høyt. 

Regjeringen vurdere også dagens påslag ved beregning av skjermingsrenten opp mot det å benytte en rente med lengre løpetid. Dersom man fjerne påslaget og benytter statsobligasjoner med lengre løpetid vil det være mindre tydelig at dagens skjermingsrente inneholder et tillegg utover risikofri rente. Det kan også føre til avvik fra risikofri rente i enkelte år.

Vurderingen til departementet

Departementet anfører at skjermingsrenten bør ligge et sted mellom risikofri rente og rente i kredittmarkedet. 

Når det gjelder spørsmålet hvorvidt skjermingsrenten skal inneholde et påslag eller om fastsettingen for eksempel skal benytte obligasjoner med lengre løpetid, anfører regjeringen at det ikke er entydige eller sterke begrunnelser for å erstatte dagens påslag. 

Videre legger departementet vekt på stabilitet i regelverket og ser ikke tilstrekkelige sterke grunner for at fastsettingen skal endres. 

Departementet holder derfor fast ved gjeldende fastsetting av skjermingsfradraget.


Evaluering av NOKUS-reglene og kildeskatt

Bakgrunn

Ved behandling av Statsbudsjettet for 2022 fattet Stortinget følgende anmodningsvedtak:

«Stortinget ber regjeringen om i løpet av 2022 å gjennomføre en grundig evaluering av dagens skatteordning for NOKUS-selskap, herunder også vurdere hvordan denne ordningen samvirker med kildeskatt.»

NOKUS-reglene innebærer at norske eiere blir skattlagt løpende for sine andeler av overskudd i selskap mv. som er under norsk kontroll og som er hjemmehørende i lavskattland, uavhengig av om overskuddet er delt ut. Reglene skal sikre investeringsnøytralitet og motvirke skattemotiverte etableringer.

Den delen av anmodningsvedtaket som gjaldt kildeskatt ble løst og fulgt opp ved omtale i Prop. 1 LS (2022– 2023). Departementet uttalte samtidig at det ikke var mulig å gjennomføre en grundig evaluering av NOKUS-reglene i 2022. Det ble vist til i påvente av den internasjonale utviklingen på området, og særlig ferdigstillingen av arbeidet knyttet til topilarløsningen for skattleggingen av store flernasjonale konsern i Norge. Departementet ville derfor komme tilbake med en vurdering av NOKUS-reglene når topilarløsningen er innført i norsk rett. 

Topilarløsningen består av to deler: pilar 1, som fortsatt forhandles, og pilar 2, som er innført i Norge gjennom suppleringsskatteloven. Det pågår fortsatt arbeid med detaljene i pilar 2, og tidspunkt for eventuell undertegning og ikrafttredelse av pilar 1 er usikkert. Derfor mener departementet at det heller ikke i år er hensiktsmessig å gjøre en grundig evaluering av NOKUS-reglene, men vurderer i stedet mindre endringer på kort sikt.

Departementet vil vurdere to konkrete områder i NOKUS-reglene. Det første gjelder forholdet mellom NOKUS-reglene og reglene om suppleringsskatt. Suppleringsskatten gjelder store konsern og skal sikre en effektiv minimumsskatt på 15 %, mens NOKUS-reglene definerer lavskatteland basert på en terskel på 14,67 %. Siden regelsettene har lignende formål og terskler, vil departementet vurdere mulige endringer og forenklinger for selskaper som omfattes av begge regelsett. Dette er i tråd med høringsinnspill og EUs mål om forenkling av skatteregler.

Det andre området som skal vurderes, er unntaket fra NOKUS-reglene for selskaper hjemmehørende i land med skatteavtale med Norge. Dette unntaket gjelder aktive investeringer og skal hindre NOKUS-beskatning når inntektene ikke hovedsakelig er av passiv karakter, som for eksempel renter, utbytte og royalty.

Departementet ser både grunner til å myke opp og til å stramme inn unntaket, og vil vurdere om det er behov for endringer i lys av utviklingen

Departementet kommer ikke med noen forslag til endringer nå og vil komme tilbake til dette på et senere tidspunkt. 


Jordbrukskonto

På bakgrunn av svingende inntekter innenfor jordbruket, med ujevn skattebelastning, foreslår regjeringen å innføre en jordbrukskonto.

En ordning med jordbrukskonto innebærer at enkeltpersonforetak kan velge om årets overskudd skal inntektsføres direkte i inntektsåret eller føres på en jordbrukskonto. Er saldoen på kontoen positiv ved slutten av året, skal minst 85 % av saldoen inntektsføres. Er saldoen negativ skal inntil 85 % fradragsføres. 

Det er årets overskudd fra jordbruk, uten fradrag for gjeldsrenter, som kan overføres jordbrukskonto. Inntekter som kan føres på jordbrukskonto avgrenses på tilsvarende måte som for grunnlaget for jordbruksfradrag, men med unntak for enkelte inntekter som ikke knytter seg til produksjon av mat og fôr. Slike inntekter er bl.a. inntekter fra jakt- og fiskerettigheter, uttak av sand og grus, utleie av bygninger og redskaper mv.

Kostnader knyttet til driftsmidler brukt i aktiviteter både innen- og utenfor jordbrukskontoordningen, inkludert avskrivninger, må fordeles mellom disse aktiviteten i henhold til bruken av driftsmidlene.

Det fremgår at det kan være behov for å gi nærmere forskrift over inntekter og utgifter som skal kunne føres på jordbrukskonto.

Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft straks, med virkning fra inntektsåret 2025. Forslaget vil fremgå av skatteloven § 14-82.


Endringer i reduksjonsfaktor for eiendomsskatt 

Eiendomsskatt er en kommunal skatt som hvert enkelt kommunestyre kan velge å skrive ut etter lovbestemte alternativer og satser. Skatten går direkte til kommunen og det er kommunen selv om krever inn skatten.

Eiendomsskatt skal i utgangspunktet baseres på en eiendoms markedsverdi. For boliger og fritidseiendommer, ble det i 2014 innført at man skal gjøre et fratrekk i verdien når man beregner eiendomsskatten. Fratrekket er i dag på 30 prosent, og omtales som en obligatorisk reduksjonsfaktor som alle kommunene må ta hensyn til. Skatten blir da beregnet med utgangspunkt i 70 prosent av eiendommens verdi.

Mange kommuner hadde allerede før 2014 på eget initiativ besluttet å trekke fra en viss prosentandel av verdien til boliger og fritidseiendommer. Da den obligatoriske reduksjonsfaktoren ble innført, var det flere kommuner som videreførte det lokalt vedtatte fradraget. Det ble imidlertid praktisert slik at den lokale reduksjonen ikke kom i tillegg til den obligatoriske.

I 2023 behandlet domstolene en tvist fra Elverum kommune. Spørsmålet var hvorvidt den kommunale reduksjonsfaktoren skulle komme i tillegg til den lovfestede reduksjonen på 30 prosent eller ikke. I oktober 2023 avsa Eidsivating lagmannsrett dom som fastslo dette: Man måtte først gjøre fratrekk for den obligatoriske reduksjonsfaktoren, deretter for den kommunale.

I revidert nasjonalbudsjett har regjeringen nå foreslått å gjøre om dette, slik at det blir lovfestet at eventuelle lokale reduksjonsfaktorer ikke skal legges oppå den obligatoriske.

Bakgrunnen for forslaget 

Kommunene kan velge mellom å taksere boliger og fritidseiendommer selv eller å bruke beregnede tall fra Skatteetaten.

Regjeringen mener at den obligatoriske reduksjonsfaktoren i dag i praksis fungerer som en generell skattereduksjon for boliger og fritidseiendom. De mener at lagmannsrettens tolkning med dobbelt fradrag innebærer at boliger og fritidseiendom vil få høyere reduksjonsfaktor enn annen eiendom dersom kommunen benytter beregnede verdier fra Skatteetaten. For eksempel vises det til at en ved bruk av boligverdier vil beregne dobbelt fradrag, men ikke hvis kommunen foretar sin egen taksering. Regjeringen mener derfor det er uheldig at lagmannsretten kom til at de to reduksjonene skulle legges oppå hverandre.

Forslaget 

I forslaget til revidert nasjonalbudsjett har regjeringen foreslått å lovfeste at den obligatoriske reduksjonsfaktoren ikke skal legges oppå eventuelle lokale reduksjoner. Dette innebærer at kommunens reduksjonsfaktor bare vil få betydning hvis den er på mer enn 30 prosent.

Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft fra og med 2026. Forslaget vil fremgå av eiendomsskatteloven § 8 A-2 og § 8 C-1.


Endring i søksmålsregler for eiendomsskatt på kraftverk

I mars i år sendte Finansdepartementet ut på høring et forslag om at å endre reglene for søksmål og søksmålsfrist hvis kraftverk er uenig i den utskrevne eiendomsskatten.

Det ble foreslått at kommunen skal varsles av skattemyndighetene hvis det eiendomsskattepliktige kraftverket velger å fremme søksmål for å få avgjort eiendomsskattegrunnlaget og en presisering i kommunens frist for å ta ut søksmål angående eiendomsskattegrunnlaget.

De foreslåtte endringene ble etter høringen videreført og foreslås nå som lovendringer i revidert nasjonalbudsjett. Grunnen til at lovforslaget gjelder kraftverk er fordi at det er Skatteetaten som gir kommunene informasjon om hva de kan kreve inn av eiendomsskatt hvert år. Dette grunnet kraftverksbeskatningens særregler. Hvis et kraftverk går til klagesak og videre til søksmål for å få endret Skatteetatens eiendomsskattegrunnlag, får nå Skatteetaten lovpålagt plikt til å varsle kommunen om dette, slik at kommunen kan ivareta sine rettigheter i rettsbehandlingen. Dette kan være snakk om store summer for kommunen.

Når det gjelder kommunens søksmålsfrist med krav om å endre Skatteetatens eiendomsskattegrunnlag skal denne begynne å løpe fra det tidspunktet kommunen får oversendt informasjon om verdsetting fra Skatteetaten. Dette har tidligere ikke være presisert. Når verdsettelsen ble gjort er ikke relevant for når søksmålsfristen begynner å løpe.