Høyesterett avsa den 19. desember 2022 dom i den mye omtalte saken om Petter Olsen sitt hotell og museum på Ramme Gård og hvilke krav man skal sette til virksomhetens overskuddsevne. Ramme Gård tapte saken og ble nektet skatte- og avgiftsfradrag.
Det sentrale spørsmålet i saken var kravet til en virksomhets overskuddsevne for rett til skatte- og avgiftsfradrag, og i såfall hva innholdet i vilkåret om overskuddsevne er.
Saken har medført stor interesse i skatte- og avgiftsmiljøet. Interessen for saken skyldes ikke bare om de påløpte kostnadene for å bygge en storslått destinasjon for kultur og opplevelser ville gi fradragsrett, men også fordi Høyesteretts konklusjon kunne få store konsekvenser for andre virksomheter.
Hva handler saken om?
Enkeltpersonforetaket Ramme Eiendom Petter Olsen gjennomførte i perioden 2011 til 2020 et omfattende byggeprosjekt knyttet til blant annet oppføring av hotell og museum på Ramme Gård på Hvitsten.
I 2019 fattet skattekontoret vedtak for perioden 2012 til 2016 om tilbakeføring av
inngående merverdiavgift på nærmere 104 millioner kroner og skattemessig inntektsøkning på om lag 43 millioner kroner. På vedtakstidspunktet var utbyggingskostnadene beregnet til
725 millioner kroner, fordelt med 49 prosent på hotellet og 51 prosent på museet. Per 31. desember 2021 hadde kostnadene økt til over 1,1 milliarder kroner, men det er beløpet på 725 millioner kroner som dannet grunnlag for vedtaket.
Skattekontoret la til grunn at hotell- og museumsvirksomheten tidligst etter 20 år kunne dekke inn kostnadene. Skattekontoret la her til grunn et avkastningskrav på 6,4 %, basert på en risikofri rente pluss en markedsbasert risikopremie ut fra erfaringstall. Sett hen til den høye investeringskostnaden ville kravet til overskuddsevne ikke kunne oppfylles innen en viss tid.
Virksomheten ble etter dette ikke ansett å drives i næring, og følgelig kunne ikke inngående merverdiavgift fradragsføres og underskuddet kunne heller ikke skattemessig fremføres.
Bakgrunn: Streng vurdering i Petter Olsen-saken
Høyesteretts vurdering
Høyesterett delte sin vurdering i tre:
• Om fradragsrett for henholdsvis kostnader og inngående merverdiavgift forutsetter at skattyterens aktivitet er egnet til å gå med økonomisk overskudd
• Hvor inngående skattemyndighetene eventuelt kan overprøve skattyterens egne vurderinger
• Det nærmere innholdet i et eventuelt vilkår om overskuddsevne
Om kravet til overskudd og innholdet i dette
Høyesterett viser til at begrepet næringsdrivende i merverdiavgiftsloven skal i utgangspunktet forstås på samme måte som virksomhetsbegrepet i skatteloven, herunder et krav om at aktiviteten objektivt sett er «egnet til å gi overskudd».
For at en aktivitet skal anses som «virksomhet» i skatteloven § 5-1 jf. § 6-1, og for at det
skal dreie seg om «næringsdrivende» etter merverdiavgiftsloven § 2-1 og § 2-3, må driften
være egnet til å gå med overskudd på lengre sikt.
Høyesterett viste til at etter skattekontorets beregninger ville driften tidligst kunne gå med overskudd i 2046 dersom Ramme Eiendoms egne prognoser fra 2018 over fremtidige inntekter og utgifter ble lagt til grunn. Dette var basert på et fratrekk på 10 % av de stipulerte inntektene fra hotellutleie og servering, og det fratrukket 2 % årlig avskrivning og 4 % i kapitalkostnader beregnet av 725 millioner kroner.
Ved vurderingen av om driften var egnet til å gå med overskudd på sikt skal det tas hensyn til den bransjen som driften gjelder. Skattyters egne beregninger og vurderinger vil kunne ha betydning, men skal ikke uten videre legges til grunn da vurderingen av overskuddsevnen er objektiv. For utleie av hotell- og museumslokaler benyttes et 10 års perspektiv. Høyesterett kom etter dette til at vilkårene for overskudd ikke var oppfylt.
Hotell- og museumsvirksomheten hadde ikke nødvendig overskuddsevne
Høyesterett viste til at prognosene for overskudd strakk seg over en vesentlig lengre tidsperiode enn det var grunnlag for å beregne et mulig overskudd ut fra. Disse beregningene og forutsetningen om en kontinuerlig sterk vekst på inntektssiden, medførte at det ville være betenkelig å bygge på dem gitt den store usikkerheten.
Vilkårene for fradragsrett for inngående merverdiavgift og fremføring av skattemessig underskudd var derfor ikke oppfylt, og skattekontorets vedtak ble opprettholdt ved at anken ble forkastet.
Om forvaltningens adgang til å overprøve skattyters skjønn
Høyesterett viser til at skattemyndighetene som et utgangspunkt skal være tilbakeholdne med å overprøve skattyterens vurderinger når aktiviteten har objektive kjennetegn på at den er innrettet for å skaffe fortjeneste.
Har aktiviteten derimot objektive kjennetegn som kan tilsi at den ikke er innrettet for å
gi fortjeneste, for eksempel fordi forholdet mellom investeringer og inntektsutsikter avviker betydelig, gjør kontrollhensyn seg gjeldende i sterkere grad. Dette kan gjelde der det er tale om store beløp, og aktiviteten er finansiert med egenkapital uten lån eller eksterne investorer, slik det var tilfelle i denne saken. Kontrollhensyn gjør seg sterkere gjeldende ved spørsmålet om grunnvilkårene for å komme inn under skatte- og avgiftssystemet.
Hvilken betydning får avgjørelsen i andre saker?
At Høyesterett er enig i skattekontorets vedtak kan medføre store konsekvenser for næringslivet.
For det første skaper det usikkerhet at skattekontoret med få begrensinger kan overprøve skattyterens skjønn med hensyn til om en forretningsidé kan kaste av seg. I realiteten vil det si at både skatteloven og merverdiavgiftsloven kan virke som en brems for forretningsutvikling, og det har aldri vært formålet.
For det andre kan det stilles spørsmål ved hvor mange norske virksomheter det er som faktisk oppfyller de avkastningskrav som skattekontoret har tatt utgangspunkt i.
Heldigvis presiserer Høyesterett selv at særtrekkene i saken medfører at den inngående prøvingen i denne saken vil ha lite å si for de skatte- og avgiftsmessige rammevilkårene til alminnelig
forretningsaktivitet. De viser også til at driften i den aktuelle saken ikke utgjør noen levevei for skattyteren. Både bransjer som sliter i motgangstider eller gründeraktivitet i en krevende oppstartsfase skal derfor ikke måtte forholde seg til den strenge vurderingen som er gjort i denne saken.
Det gjenstår å se om Skattekontoret har fått med seg akkurat denne tydelige føringen.
Spørsmål? Ta gjerne kontakt med en av våre advokater.