EUs nye direktiv på bærekraftsrapportering vil sidestille bærekraftsinformasjon med finansiell informasjon. Selskapene som er omfattet blir lovpålagt å kartlegge de viktigste bærekraftsområdene i sin bedrift, og må samle data gjennom hele 2025 og rapportere hva de gjør på en rekke områder.
– 3 av 4 selskaper i analysen ser ut til å ha svært lite på plass i dag, mens en liten andel er litt på vei. De må starte nå, om de skal ha sjans til å komme i mål innen fristen, forklarer Mari Ziesler Andenæs, leder for bærekraft i revisjon i BDO.
Ingen lovkrav – ingen rapportering
BDOs rapport tar for seg de 100 nederste selskapene i Kapitals 500-liste som ikke er børsnoterte, og kartlegger om de er modne for å møte CSRD basert på hva de har rapportert for 2022. Selskapene i utvalget har en omsetning på 1,8-4,9 milliarder kroner.
- Denne gruppen selskaper har nesten ikke hatt noen lovkrav om å vise hva de gjør innen bærekraft gjennom ekstern rapportering før, selv om det er selskaper i milliardstørrelse. Det endrer seg nå. Det føles kanskje lenge til den første rapporten skal være klar innen 30.juni 2026, men sannheten er at de har tiden og veien for å komme i mål, sier Ziesler Andenæs.
EUs nye bærekraftsdirektiv, CSRD, vil tre i kraft fra regnskapsåret 2024 i Norge. Innføringen skjer trinnvis. Virksomhetene i BDOs utvalg omfattes fra 2025, og ingen av dem har tidligere vært pliktige å publisere bærekraftsrapport.
Cirka 2100 store, norske selskaper blir omfattet av direktivet de nærmeste årene.
Bedrifter søker informasjon for å ta grep
– Informasjonsbehovet er i ferd med å bli fremtredende. Vi ser for eksempel at Akademiet for bærekraftsrapportering i regi av Revisorforeningen og BDOs seminarer og webinarer på disse temaene er fulltegnet. Bedriftene vet at de må ta grep, men mange vet ikke helt hvordan og hva det innebærer, sier hun.
– Dette temaet snakker vi om med kunder hver dag. De lurer på hvorfor de ikke hører mer om dette i offentligheten. Direktivet vil gi store endringer for næringslivet, ikke bare for de som blir direkte omfattet. Underleverandører vil også oppleve mye større krav til dokumentasjon når direktivet trer i kraft, tror Ziesler Andenæs.
Direktivet krever blant annet at selskapene gjør en dobbel vesentlighetsanalyse, innhenter og dokumenterer data på alle viktige bærekraftsområder, utarbeider rapporten etter reglene i direktivet og får rapporten attestert av en uavhengig tredjepart.
- Selskapene må starte med den doble vesentlighetsanalysen, som vil fortelle dem hvor fokuset i bærekraftsarbeidet må ligge, og hvilke tema de må dokumentere i bærekraftsrapporten. Mitt nyttårsforsett ville vært å komme i gang i januar. Da har du tid til å forankre arbeidet i organisasjonen og få gode prosesser og rutiner på plass. Det er mulig å komme i mål, fastslår Ziesler Andenæs.
Hele rapporten er tilgjengelig her:
