«Bærekraftshjelperen» har fokus på verdien av lokalkunnskap og hvordan kommunene kan styrke eksisterende prosesser med helhetlige bærekraftsvurderinger.
Prosjektet er utført av Statsforvalteren i Troms og Finnmark, og har fått støtte av BDO til prosjektledelse og gjennomføring.
– Kommunene i fylket skal ivareta bærekraft i kommunal planlegging, men har ikke hatt tilgang til verktøy og metoder som hjelper dem med dette i praksis, sier Lill-Hege Nergård, seniorrådgiver plan, hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark.
De ønsket å hjelpe kommunene med å gjøre bærekraft til noe konkret.
– Vi har vært opptatt av å øke kompetansen i kommunene og skape verktøy som gjør det enklere å angripe bærekraftig utvikling i praksis, sier Nergård.
Tre mål for prosjektet
Prosjektet «Bærekraftige distriktskommuner» har involvert de ni kommunene Balsfjord, Bardu, Dyrøy, Målselv, Sørreisa, Gamvik, Lebesby, Nordkapp og Porsanger. Disse kommunene kjennetegnes av store arealer og få folk, som innebærer at de har andre forutsetninger og hensyn å ta knyttet til bærekraft, enn store og mer sentrale kommuner.
– Kommunene er nøkkelaktører i arbeidet med å nå FNs bærekraftmål. Likevel er det mange distriktskommuner som opplever at de globale målene og nasjonale føringer og forventninger er vanskelige å overføre til lokal kontekst, forklarer Nergård.
Prosjektet ønsker å fylle et tomrom mellom statlige føringer og kommunens gjennomføring ved å gi mer konkret og praktisk veiledning, og har hatt tre hovedmål:
- Øke intern kompetanse blant ansatte og politikere i kommunene.
- Definere hva som kjennetegner en bærekraftig distriktskommune.
- Utvikle konkrete verktøy for å integrere bærekraft i plan- og beslutningsprosesser.
Arbeidet har tatt utgangspunkt i det kommunale plansystemet, og har oversatt bærekraftsmålenes innhold til kommunenes rolle som planmyndighet, samfunnsutvikler, tjenesteleverandør og demokratisk arena. Resultatet er konkrete «bærekraftstema» for kommunene innen de tre dimensjonene – klima og miljø, sosiale forhold og økonomi – og hvordan de kan brukes i vurderinger og beslutninger. En sentral ambisjon har vært å gi bærekraftsbegrepet en tydelig, lokal forankring, og finne en tilnærming hvor de tre dimensjonene ses i sammenheng.
Prosjektet er gjennomført med Statsforvalteren som prosjekteier og -leder i tett samarbeid med deltakerkommunene, prosjektmedarbeidere, samt rådgivere og fagmiljøer i referansegruppe. De har kombinert dokumentanalyser, intervjuer og workshops for å samle innsikt, og i tillegg har webinarserien Bærekraftpraten bidratt til å sikre bred deltakelse og faglig forankring.
Konkrete verktøy for bærekraft til kommunene
Nå har den digitale verktøykassen «Bærekraftshjelperen» blitt publisert, og inneholder:
- Arbeidsverktøy for å gjøre helhetlige bærekraftsvurderinger systematisk gjennom hele planprosessen og i saksbehandling
- Metoder for dilemmatrening, oversikt over relevante virkemidler og tips til metoder for politikerinvolvering; verktøy som skal gi støtte i komplekse beslutningsprosesser.
- Sluttrapport med anbefalinger til bærekraftsarbeidet i egen kommune og en egen oversikt som viser kobling mellom bærekraftsmålene og kommunenes ansvarsområder og oppgaver
– Nå får vi verktøy som hjelper oss å operasjonalisere bærekraftsmålene i kommuneplanleggingen, på et fornuftig nivå som passer en liten kommune som vår. Vi har andre behov enn de store, sentrale kommunene, sier planlegger i Lebesby kommune, Hege Johansen.
Hun har vært bidragsyter i prosjektet.
– Nå skal vi gjøre oss erfaringer med denne modellen i praksis. Vi skal i gang med kommuneplanens arealdel nå, og får testet hvordan det fungerer. Jeg har stor tro på at det blir en god hjelp i arbeidet, og jeg anbefaler andre kommuner i fylket å ta i bruk verktøyene, sier hun.
Bruke lokale utfordringer til sin fordel
Prosjektet har også vektlagt å bygge videre på det som gjør kommunene i Troms og Finnmark unike. Lange avstander, varierende klima og store naturressurser gir utfordringer, men også verdifulle kvaliteter som bør bevares og utnyttes. I stedet for å fokusere på barrierer, har prosjektet sett på hvordan plansystemet kan brukes til å verne om og utvikle disse fortrinnene.
– Verktøyene som er utviklet skal ikke erstatte lovpålagte krav etter plan- og bygningsloven, men fungere som et supplement. De skal styrke kommunens arbeid som samfunnsutvikler, tjenesteyter og organisasjon ved å legge til rette for mer helhetlige vurderinger og tydeligere bærekraftperspektiv, forklarer Nergård.
Bærekraft integrert – ikke i tillegg
Anne Romsås, fagsjef i KS, har fulgt arbeidet tett og vært en del av prosjektets referansegruppe.
– Vi ser at kompetanse er sårbarhetsfaktorer for bærekraft i små kommuner. Bærekraft krever at kommunene jobber tverrfaglig og strategisk med eget plansystem. Verktøy som dette er veien å gå, og vi tror dette også kan brukes av både fylkeskommuner og større kommuner, sier hun.
Hun mener verktøykassen vil være svært nyttig.
– Den bryter bærekraftsmålene ned til de ulike dimensjonene av bærekraft, og gjør det mulig å forstå hvordan dette kan se ut i kommuneplanene. Det forenkler hele prosessen og gjør relevansvurderingene som kommunene må gjøre lokalt gjennomførbare, mener hun.
Nergård hos Statsforvalteren er enig. 
Lill-Hege Nergård er seniorrådgiver plan hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark. Hun har vært opptatt av å skape et verktøy som gjør det enklere for kommuner å angripe bærekraftig utvikling i praksis.
– Vi har lagt vekt på at bærekraft skal bli integrert i arbeidet, ikke komme i tillegg. Dette har vært et nybrottsarbeid for oss. Vi visste hva vi ville oppnå, men ikke hvordan. Vi har brukt mye tid på å finne ut hvordan vi best kunne lage et praktisk verktøy, forklarer hun, og legger til:
– Vi har hatt et svært godt samarbeid med rådgiverne i BDO, hvor Hilde Løseth Modell har vært en verdifull ressurs i teamet. Deres kompetanse har vært sentral for at vi har lyktes med arbeidet, sier Nergård.
Hilde Løseth Modell, director og rådgiver i BDO, har vært en operativ del av prosjektgruppen. Hun har fulgt kommunenes arbeid med bærekraftsmål siden 2018.
– Dette må være er en av de mest konkrete og praktiske tilnærmingene som er laget for å støtte kommuner med bærekraft i praksis. De har strevd med å finne gode tilnærminger. Mitt største ønske er at verktøyene kommer til nytte, og at de bidrar til å løfte kommunenes bidrag til bærekraftig samfunnsutvikling til et nivå hvor det gir reelle effekter for både klima, miljø og mennesker, avslutter Løseth Modell.
Er du nysgjerrig på den digitale verktøykassen?
Klikk her for å gå til bærekraftshjelperen
