Vil beredskapsplanen fungere når skjermen går i svart?

Dagen begynner på verst tenkelige vis. Et cyberangrep har tatt bedriften på senga. Ledelsen må ta raske og vanskelige beslutninger om å stenge systemer, ivareta kritiske funksjoner og informere kunder og ansatte. Situasjonen er uoversiktlig, informasjonen er mangelfull og de vanlige kommunikasjonskanalene er utilgjengelige. Har dere øvd på den dagen? 

Årets nasjonale sikkerhetsmåned oppfordrer til å bygge digital dømmekraft. Det handler mye om hvordan den enkelte medarbeider opptrer digitalt, men like mye om ledelsens evne til å gjenkjenne risiko, prioritere og ta gode beslutninger når informasjonen og systemene svikter.  

– Denne evnen må trenes opp før krisen oppstår. Har dere øvd?  

Camilla Strøm-Hagberg, direktør i BDO Consulting, bistår daglig virksomheter med å styrke motstandskraften i et mer sammensatt trusselbilde. Hun stiller spørsmålet som en klar påminnelse om at en beredskapsplan ikke er det samme som beredskapsevne. Roller, ansvar, fullmakter og kommunikasjonslinjer må være tydelige, men de som skal handle, må ha trent på hva de skal gjøre. 

– Mange virksomheter har et omfattende planverk, men en plan som aldri er blitt øvd på, er mest teori. En plan som er testet, evaluert og forbedret, er derimot beredskap i praksis, sier hun. 


Trapper opp beredskapen 

Norge står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Både PST, NSM og Etterretningstjenesten er samstemte i sine trusselvurderinger når de peker på hybride trusler som en viktig del av bildet. Det merker rådgiverne i BDO Consulting godt i den daglige kontakten med virksomheter over hele landet. 

– Vi opplever at sikkerhet og beredskap har fått større oppmerksomhet hos både private og offentlige virksomheter. Flere ønsker å forstå egne sårbarheter og avhengigheter bedre, tydeliggjøre ansvar og være bedre forberedt på hendelser som kan påvirke driften, sier Strøm-Hagberg. 

Samtidig legger hun til at flere mangler både planer og verktøy til å håndtere trusselbildet. 

– Vi har en tydelig økning i antall henvendelser fra både private og offentlige virksomheter som ønsker bistand til å utarbeide og oppdatere beredskapsplaner, og til å gjennomføre beredskapsøvelser. I tillegg ser vi en dreining fra det rent operasjonelle til et mer strategisk nivå, hvor ledere og styrene ønsker å selv forstå sin rolle og bidra til at virksomhetene er best mulig rustet for krisehåndtering. 


Alle må kunne identifisere risiko 

Selv med et godt planverk på plass er beredskapen i arbeidshverdagen avhengig av at det er etablert en god sikkerhetskultur i organisasjonen. Digital dømmekraft er en viktig del av beredskapsarbeidet, både som en individuell og organisatorisk ferdighet.  

– Ansatte kan ikke forventes å håndtere alle gråsoner alene, men de må kunne gjenkjenne risiko, stoppe opp, vurdere situasjonen og vite hvor de skal varsle. Ledelsen må gjøre det enkelt for de ansatte å gjøre trygge og veloverveide valg i en hektisk hverdag, også når det passer aller minst å trekke i nødbremsen, sier Strøm-Hagberg. 


Planen må prøves ut i praksis 

En krise følger sjelden planen. Strøm-Hagberg oppfordrer derfor ledelsen til å trene på å fatte beslutninger under tidspress og med mangelfull informasjon til rådighet, og ikke bare se på prosedyrene.  

– Alle virksomheter må teste hvordan planverket fungerer i praksis. Gode øvelser tester ledelse, beslutninger, varslingsrutiner og samhandling, og avdekker ofte svakheter og uklarheter som ikke er synlige når planen bare leses ved pulten, både i organiseringen, teknologien eller hos ressursene som skal håndtere hendelsen, sier hun. 

Strøm-Hagberg er tydelig på at øvelsene ha tydelige læringsmål, de må evalueres systematisk og følges opp i etterkant. Funn knyttet til ansvar, varsling, fullmakter eller andre svakheter må omsettes til konkrete forbedringstiltak med tydelig ansvar og frister. 

En øvelse trenger ikke å være stor eller komplisert. Strøm-Hagberg oppfordrer til å begynne i det små.  

– Sett av 15 minutter i et ledermøte og forestill dere at Teams, e-post og sentrale systemer er nede. Hva gjør vi nå? Test hvem som varsler hvem, hvem som kan ta beslutninger, og hvordan dere kommuniserer når de vanlige kanalene er borte. De fleste vil sannsynligvis oppdage minst ett konkret forbedringspunkt, og da har øvelsen allerede hatt verdi, sier hun. 

Hun påpeker også viktigheten av at beredskapen fungerer på tvers av virksomheten og verdikjeden. 

– Er dere del av et større konsern, eller avhengige av kritiske leverandører, systemer eller viktige kunder, bør dere også invitere dem inn i øvelsene. Start enkelt, bygg videre, og øv, øv, øv! 


Les mer om hvordan BDO kan bistå virksomheten din med å bygge sikkerhetskultur og beredskap.  

Fem spørsmål ledelsen bør stille

Virksomheter som kan svare tydelig på disse spørsmålene, har et bedre utgangspunkt for å handle raskt og opprettholde kritiske leveranser dersom noe alvorlig skjer: 

  • Vet ansatte hvordan de skal gjenkjenne og varsle om mulige hendelser? 

  • Er roller, ansvar og fullmakter tydelige når beredskapen aktiveres? 

  • Er planverket tilgjengelig dersom de ordinære systemene er nede?
     
  • Har ledelsen øvd på et realistisk scenario? 

  • Vet virksomheten hvilke kunder og leverandører som er avhengige av at den opprettholder leveransene? 




Ønsker du å få tilsendt lignende saker? Meld deg på nyhetsbrevet vårt og få nyheter og innsikt fra BDO 1-2 ganger i måneden.