EU har vedtatt CSRD-direktivet, som gir lovfestede regler for bærekraftsrapportering også i Norge. Direktivet får effekt for en rekke norske selskaper fra regnskapsåret 2024, og vil gjelde for enda flere i årene som følger.
Les også: Nytt lovforslag om bærekraftsrapportering – hva betyr det for din virksomhet
Mange selskaper rapporterer allerede på bærekraft i forbindelse med årsregnskap og tilknyttet rapportering. Lovfestet bærekraftsrapportering skal være en del av selskapets årsberetning, og det blir dermed styret som står ansvarlig for rapporteringen.
Dette stiller krav til styret. Styrets medlemmer kan ikke trekke seg tilbake og overlate bærekraft til entusiastene i selskapet. Dette må være en del av selskapets ordinære prosesser. Styret må sette seg inn i kravene og problemstillingene, og sikre at de oppfylles. Samtidig kan det ikke forventes at ethvert styremedlem over natten er ekspert på bærekraft og slik rapportering. Hvordan skal styret forholde seg?
Oppfølging av lovpålagt rapportering
Et naturlig utgangspunkt er styrets oppfølging av annen lovpålagt rapportering, som årsregnskapet og årsberetningen. Styret etablerer eller sørger for å få etablert et internkontrollsystem som skal sikre rettidig og kvalitativt god rapportering. Styret holder seg løpende oppdatert om den økonomiske utviklingen, slik at hovedtrekkene i årsregnskapet er kjent lenge før det kommer til styrets formelle behandling. Det er naturlig at oppfølgingen av bærekraftsrapporteringen følger et liknende mønster.
Les også: Hvordan gjøre selskapet klart for CSRD-rapportering.
Dobbel vesentlighetsanalyse – fundamentet for bærekraftsrapporteringen
Bærekrafstrapportering etter lovkravene kan bli svært omfattende og sammensatt. Regelverket legger opp til at det skjer en avgrensning av områder for rapportering basert på en dobbel vesentlighetsanalyse.
En slik analyse vurderer hvordan selskapet påvirker ytre forhold og hvordan selskapet selv blir påvirket av ytre forhold. Både finansielle og ikke-finansielle forhold vurderes. Basert på denne analysen identifiserer selskapet de områdene som er viktigst ut fra et bærekraftsperspektiv, og det er disse områdene hvor det etableres systematiske målinger for rapporteringsformålet.
Denne analysen er fundamentet for rapporteringen. Bommer dere på denne analysen, bommer dere også på rapporten totalt sett. Derfor er det viktig at styret er aktivt engasjert i denne fasen, og at dette engasjementet skjer på et tidlig tidspunkt i prosessen, ikke som en orienteringssak ved slutten av året. Det er også en analyse der styret har gode forutsetninger for å gi verdifulle innspill og bidrag på et materielt nivå og kan bidra aktivt utover retningslinjer og oppfølging.
Les også: Vesentlighetsanalysen er grunnsteinen for alt bærekraftsarbeid i bedriften
Datainnsamling, måling og rapportering
I den etterfølgende rapporteringsprosessen er det som nevnt naturlig å legge opp til en regelmessig oppfølging på lik linje med oppfølgingen av den økonomiske utviklingen. Styret bør påse at prosessen er velfungerende og underlagt hensiktsmessig kontroll, slik at det heller ikke her kommer overraskelser for styret i den årlige behandlingen av finansielle og ikke-finansiell rapportering.
Bruk av rådgivere
Bærekraftsrapportering er et nytt og ukjent område for de aller fleste. Det kan ikke forventes at styremedlemmer har spisskompetanse på dette feltet. Selv om det drives relativt utstrakt opplæringsvirksomhet, heller det ikke mot at det jevne styremedlem utvikler slik spisskompetanse i nærmeste fremtid. Den beste måten å utvikle kompetanse på er å engasjere seg aktivt i arbeidet. Dette kan gjerne gjøres i samarbeid både med revisor og med andre rådgivere.