Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å gi deg en mer personlig brukeropplevelse. Ved å bruke dette nettstedet godtar du vår bruk av informasjonskapsler. Vennligst les vår PERSONVERNERKLÆRING for mer informasjon om informasjonskapslene vi bruker og hvordan du kan slette eller blokkere dem.
  • Budsjettering av investeringer og årsavslutning
Blogg:

Budsjettering av investeringer og årsavslutning

02. oktober 2016

 

BDO bisto Kommunaldepartementet med å gi nærmere veiledning til hvordan regelverket omkring budsjettering og rapportering av investeringer skal forstås, samt hvordan oppfølging av investe-ringsprosjekter i prosjektregnskaper kunne gjøres.

Det viktigste budskapet var at bevilgninger i et årsbudsjett er bindende for det året, og at bevilgninger til investeringer over flere år må gjøres for hvert av de respektive årene. Selve investeringsprosjektene må følges opp over prosjektets ”leve-tid”, uavhengig av årsbudsjettene. 

 

Rammer for prosjektet

Budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet skal etter reglene gjøres innenfor disse rammer:

 
1.    Investeringsbudsjettet er ettårig, altså årsavhengig. 
2.    Årsbudsjettet er bindende for underordnede organer, og årlige bevilgninger er nødvendig for å kunne pådra utgifter i budsjettåret. 
3.    Investeringsbudsjettet må reguleres ved behov for å tilfredsstille krav til balanse og realis-me. 
4.    Alle midler er frie og anses som felles finansiering av investeringsporteføljen, unntatt øre-merket finansiering fra andre. 
5.    Begrepet udekket/udisponert gjelder differansen mellom samlet tilgang og samlet bruk av midler i året for investeringsregnskapet, og ikke avvik på de enkelte investeringsrammene eller avvik på enkeltprosjektnivå. 

 

Økonomiplan og årsbudsjett

Økonomiplanen skal gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden.  Formålet er planlegging av kommunens fremtidige virksomhet, og viser beho-vet for fremtidige bevilgninger. Økonomiplanen er et politisk planvedtak, men ikke et bevilgningsvedtak. Derimot er årsbudsjettet en bindende plan for kommunens midler og anvendelsen av disse i budsjettåret. Formålet med årsbudsjettet er således å gi bevilgninger og vedta finansiering. Årsbudsjettet angir planer for kommunens anskaffelse og anvendelse av midler for neste år. Essensen er altså at årsbudsjettet gir bevilgning, mens økonomiplanen er en uforpliktende, men likevel realistisk plan tre år ut over årsbud-sjettet. 

Skjer det endringer i løpet av budsjettåret, som kan få betydning for de inntekter og utgifter som årsbud-sjettet bygger på, skal rådmannen gi melding til kommunestyret. Det skal foreta nødvendige endringer i budsjettet. Det samme gjelder når det på annen måte gjøres kjent med forhold som kan bety vesentlig svikt i inntektene eller en vesentlig økning i utgiftene i forhold til budsjett. Formålet med slik løpende rapportering er med andre ord å gi kommunestyret melding ved vesentlige avvik fra årets budsjett, og foreslå nødvendige tiltak, slik at kommunestyret kan foreta nødvendige budsjettendringer. 

 

Årsregnskapet og prosjektregnskapet for investeringene

Årsregnskapet gir grunnlag for bevilgningskontroll, grunnlag for vurdering av effektivitet og vurdering av kommunens evne til bærekraftig økonomisk utvikling. Formålet med årsregnskapet blir derfor å vise årets kjente utgifter og inntekter i forhold til budsjettet og derigjennom også å kunne vurdere den øko-nomiske status og stilling. 

Investeringsregnskapet, altså en særskilt regnskapsoppstilling, viser det samlede finansieringsbehovet i regnskapsåret fordelt på de ulike typer utgifter, samt årets samlede finansiering fordelt på de ulike typer finansieringskilder. Begrepet udekket/udisponert i investeringsregnskapet skal forstås som differansen mellom samlet tilgang av midler (finansiering) og samlet bruk av midler (finansieringsbehov/utgifter). 

For årsregnskapet er det gitt bestemmelser om innhold og oppsett, mens det for et prosjektregnskap ikke er gitt særskilte regler. Hva innholdet i prosjektregnskapet da bør være må utvikles i lys av formålet med prosjektregnskapet. Formålet med prosjektregnskapet er å vise hvor mye som er påløpt hittil, og sammenholde dette mot den vedtatte kostnadsrammen, herunder å vurdere endringer i prognosene. Prosjektregnskapet og årsregnskapet for investeringer har således forskjellige formål, og bør av den grunn gi forskjellig informasjon. Prosjektregnskaper har fokus på prosjektets utgifter og prosjektleveti-den, mens årsregnskapet for investeringer vil ha fokus på bevilgninger og påløpt i et årsperspektiv. 

Et prosjektregnskaps utgifter i året vil være sammenfallende med investeringsregnskapets utgifter i året.  Investeringsprosjekter er årsuavhengige, og prosjektregnskapene må følge prosjektets levetid og følges opp i forhold til prosjektets kostnadsramme. Et investeringsregnskaps utgifter vil derimot følges opp årlig mot bevilgningene. Denne forskjellen og måten å følge opp investeringer har ikke vært tydelig for mange i kommunene. 

 

Avslutning

Den klargjøringen BDO gjorde i dette prosjektet, ble ny for mange, i alle fall medførte det endringer i praktisering av regelverket. Noe av problemet ligger nok i at prosjektlederne, altså de som skal styre selve investeringsprosjektene, har et ønske om å ”sikre bevilgningen” i hele prosjektet før oppstart, men at reglene om årsbudsjett kun er at bevilgningen til første år skal tas med. Her må det til en holdnings-endring, og en forståelse for at et vedtak om å starte et investeringsprosjekt vil måtte følges opp med nødvendige bevilgninger framover.