For mange store virksomheter var våren 2025 preget av én ting: den første rapporteringen etter EUs Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD). Etter intens innsats for å forstå kravene, identifisere vesentlighet, hente ut data og sammenstille informasjon i tråd med ESRS-standarden, ble rapporten endelig levert.
Men hva skjedde egentlig med innsikten dere fikk? Betydde den noe for det strategiske arbeidet og konkurransefortrinnet?
CSRD er ikke ment som et mål i seg selv, men som et virkemiddel for å styre kapital, innovasjon og virksomhetsutvikling i retning av bærekraftige løsninger. Rapporteringen skal ikke bare tilfredsstille et formelt krav, men bidra til den grønne omstillingen EU legger opp til.
En milepæl og et veiskille
For de fleste virksomheter var den første CSRD-rapporteringen mer enn bare en utvidelse av årsrapporten. Den var et helt nytt rammeverk å forholde seg til, med store krav til detaljeringsnivå, dokumentasjon og transparens. Mange strakk enkelte personer i organisasjonen sin til det ytterste for å komme i mål. I juli ble det vedtatt forenklinger i ESRS-ene, men CSRD vil fortsatt stille store krav til rapporteringspliktige virksomheter.
Det er forståelig om dere nå har tatt en pause fra arbeidet. Samtidig er dette et viktig tidspunkt for refleksjon. Det er nå dere har mulighet til å legge grunnlaget for en mer bærekraftig og effektiv prosess neste år og årene som kommer. Det er nå dere kan velge mellom å integrere bærekraftsarbeidet i den daglige driften, eller fortsette med en årlig innspurt kun for å komme i mål med en formell rapportering.
Hvilken innsikt ga egentlig rapporteringsprosessen?
Rapporteringen krevde omfattende datainnhenting på tvers av virksomheten. Noen spørsmål dere nå burde stille dere er:
- Fikk vi tak i all data vi faktisk trengte?
- Var kvaliteten god nok, og kunne vi stole på tallene?
- Hvor mye av dette var manuelt arbeid, og hva kunne vært automatisert?
- Hvor krevende var det å samle inn data fra ulike enheter, datterselskaper og kilder?
- Var vi overrasket over resultatene, og i så fall: Hvorfor fikk vi ikke innsikt i dette tidligere?
Noen opplevde at rapporteringsprosessen avslørte svakheter i datagrunnlag, systemparken eller rolleavklaringer. For mange ble dette tydelig først sent i prosessen, og da var man for opptatt med å komme i mål med selve rapporten til å ha kapasitet og overskudd til å gjøre noe med det.
Se video: Det viktigste du bør vite om CSRD-rapportering på 12 minutter
Har dere fortsatt innsikt eller ble rapporten «lagt i skuffen»?
En klassisk fallgruve er at arbeidet stopper opp når rapporten er levert. CSRD kan oppfattes kun som et krav til omfattende rapportering, hvor man kan puste lettet ut når rapporten er levert. Se heller på det som en oppfordring til kontinuerlig innsikt og forbedring, som kan gi et konkurransefortrinn på kort og lang sikt.
Da er spørsmålene:
- Har dere oversikt over hvordan dere ligger an hittil i 2025?
- Har dere etablert rutiner for å følge opp indikatorene jevnlig eller er det risiko for at dere kommer til neste års rapportering med like lite innsikt i utviklingen av utslipp, arbeidsforhold, kjønnslikestilling eller leverandørkrav?
- Har dere tydelige roller og ansvar internt for hvem som eier hvilke data og følger opp utviklingen gjennom året?
Slik skaper du verdi av bærekraftsrapporteringen
Nå er tiden inne for å bygge videre, ikke begynne på nytt. CSRD stiller høye krav, men gir også en mulighet til å utvikle bedre styringsinformasjon, høyere datakvalitet og bedre kobling mellom bærekraft og forretningsstyring.
Derfor bør virksomheter nå:
- Evaluere rapporteringsprosessen dere hadde i år, før neste prosess settes i gang
- Plukk opp dialogen med sentrale interessenter for å avklare eventuelle nye forventninger til innholdet i bærekraftsrapporten og hvilke data og som er viktigst for dem
- Identifisere hvor det finnes manuelle flaskehalser, for lav kvalitet på dataen eller mangler i systemparken
- Vurdere hvordan bærekraftsdata kan bli en naturlig del av virksomhetsstyringen og ikke bare rapporteringen
- Etablere rutiner og eierskap for løpende oppfølging
Neste rapportering kommer fortere enn du tror
I 2026 skal dere igjen rapportere. Forskjellen er at det nå er forventet at virksomhetene har lært av første runde og profesjonalisert prosessene sine, samtidig som man burde kunne være agile mot et rammeverk som har vist seg at fortsatt kan være i bevegelse.
Nå har dere verdifull erfaring. Spørsmålet er hvordan dere bruker den. Vil dere stå i samme situasjon neste år eller bruke anledningen til å ta kontroll over bærekraftsdata, innsikt og rapportering på en måte som gir verdi langt utover etterlevelse?