Den 26. februar presenterte EU-kommisjonen initiativet «EU Competitive Compass», som blant annet inneholder forslag til forenkling og effektivisering av EUs ESG-regelverk, den såkalte «Omnibuspakken». I denne artikkelen retter vi søkelyset mot endringene i Corporate Sustainability Due Diligence Directive (CSDDD), og vurderer hvilke konsekvenser dette kan få for den norske åpenhetsloven.
Omnibus og CSDDD
CSDDD trådte i kraft 25. juli 2024. Direktivet pålegger selskap å gjennomføre aktsomhetsvurderinger i egen virksomhet og i leverandørkjeden på området for menneskerettigheter, arbeidstakernes rettigheter, miljø og klima. Direktivet henger tett sammen med Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD), som regulerer hvordan selskaper skal rapportere om sitt bærekraftsarbeid. Omnibus-forslaget vil imidlertid endre dette direktivet for å styrke EUs konkurranseevne og fremme et gunstig forretningsmiljø, ved å redusere faren for at bedrifter blir overbelastet av omfattende reguleringer.
De viktigste endringene i CSDDD
Forslaget innebærer at den trinnvise innføringen av direktivet utsettes med ett år. Første gruppe selskaper – de med over 5000 ansatte og en årlig omsetning på mer enn 1,5 milliarder euro – omfattes fra juli 2027. Terskelverdier forblir uendret.
Nedenfor følger en oversikt over noen av de viktigste materielle endringene som foreslås:
- Selskaper fritas fra plikten til å gjennomføre dybdevurderinger av potensielle eller faktiske negative påvirkninger i komplekse verdikjeder når det gjelder indirekte forretningspartnere, med mindre det foreligger konkret informasjon som tilsier at negative konsekvenser har oppstått eller kan oppstå.
- Periodene mellom aktsomhetsvurderinger forlenges fra ett til fem år, med mindre det finnes rimelig grunn til å tro at tidligere tiltak ikke lenger er adekvate eller effektive.
- Innhenting av informasjon fra forretningsforbindelser med færre enn 500 ansatte begrenses til den frivillige bærekraftstandarden for små og mellomstore virksomheter (VSME) under CSRD, med mindre man trenger tilleggsinformasjon for å utføre kartleggingen og slik informasjon ikke kan innhentes på annen rimelig måte.
- Plikten til å avslutte forretningsforhold ved avdekking av negative påvirkninger fjernes. I stedet skal selskapet vurdere midlertidig suspensjon og samarbeid for forbedringer.
- Forslaget fjerner harmoniserte EU-regler om erstatningsansvar. Dette ansvaret skal i stedet reguleres av medlemslandenes nasjonale lovgivning.
- Tilpasning av kravene for innføring av overgangsplaner for klimatiltak med CSRD.
Forslaget er nå til behandling i Europaparlamentet og Rådet, og innebærer endringer i flere sentrale regelverk: bærekraftsrapporteringen (CSRD), EU-taksonomien og direktivet om aktsomhetsvurderinger for bærekraft (CSDDD).
Hvilken betydning får dette for åpenhetsloven?
CSDDD er markert som EØS-relevant, noe som innebærer at dette også vil bli implementert i Norge. Ved implementering av direktivet vil de større selskapene måtte følge direktivet, i tillegg til den norske åpenhetsloven. Et sentralt spørsmål er hvordan dette vil kunne påvirke den fremtidige utformingen av den norske åpenhetsloven.
Vi antar at det er naturlig å se for seg at lovgiver vil søke å harmonisere det fremtidige lovverket. Et annet viktig moment, er at de norske reglene ikke bør gi norske selskaper en uforholdsmessig ulempe sammenlignet med andre EU-land. Dette kan for eksempel komme på spissen ved at direktivet fritar selskaper delvis fra å gjennomføre dybdevurderinger av faktiske eller potensielle negative påvirkninger i komplekse verdikjeder, mens forpliktelsene etter åpenhetsloven synes å gå lenger. Et annet tema, er om terskelverdiene som bestemmer hvem som er omfattet av den norske åpenhetsloven vil bli stående, eller om de blir harmonisert med de vesentlige høyere tersklene som er foreslått i CSDDD. Videre er det også slik at det er frivillig om Norge skal ha en åpenhetslov, selv om det per i dag ikke ligger noen føringer for å fjerne denne.
Det fremgår av Høringsbrev at endringene i CSDDD vil bli vurdert av Barne- og familiedepartementet i forbindelse med gjennomføring av CSDDD i norsk rett.
Det er imidlertid fortsatt en stor usikkerhet rundt hvilke faktiske konsekvenser Omnibus-forslaget vil få for implementeringen av CSDDD i norsk rett, herunder hvilke følger dette kan få for åpenhetsloven. Det blir spennende å følge utviklingen i EUs behandling av forslaget, og Barne- og familiedepartementets evaluering av åpenhetsloven.
Les mer om de foreslåtte endringene i CSRD, EU-taksonomien og attestasjonsplikten i denne artikkelen:
EU foreslår vesentlige forenklinger i bærekraftsrapporteringen