Blogg: Endringer i god bokføringsskikk

Oppdaterte bokføringsstandarder NBS 1 til 5.

Bokføringsstandardstyret har oppdatert god bokføringsskikk for første gang på ti år. Først ute er standardene om sikring av regnskapsmateriale, kontrollsporet, elektronisk tilgjengelighet i 3,5 år, elektronisk fakturering og dokumentasjon av balansen. I denne artikkelen ser jeg nærmere på de mest sentrale endringene som er gjort.

 

Innledning

Bokføring, spesifikasjon, dokumentasjon og oppbevaring av regnskapsopplysninger skal skje i samsvar med den rettslige standarden god bokføringsskikk, jf. bokføringsloven § 4 nr. 10.

For å gi god bokføringsskikk et innhold, nedsatte Norsk RegnskapsStiftelse i 2005 et Bokføringsstandardstyre som utgir uttalelser om god bokføringsskikk (GBS) og norske bokføringsstandarder (NBS).  Dette er i tråd med lovgivers ønske om at god bokføringsskikk bør forvaltes av et standardsettende organ og komme til uttrykk gjennom anbefalinger og normer. 

Norsk RegnskapsStiftelse kom i 2015 til at arbeidet med å gi god bokføringsskikk et innhold, i det vesentligste var fullført. Bokføringsstandardstyret ble derfor avviklet. I 2023 ble det igjen nedsatt et nytt Bokføringsstandardstyre, med sikte på at det eksisterte et behov for oppdatering av god bokføringsskikk. Det nye Bokføringsstandardstyret utga i april 2025 oppdaterte versjoner av de fem første bokføringsstandardene:


Bokføringsstandardstyret arbeider videre med oppdatering av de øvrige bokføringsstandardene (NBS 6 til 8) og uttalelsene om god bokføringsskikk (GBS 1 til 18). Endringene i disse vil omtales i senere artikler, når de er vedtatt.

Generelt om endringene

Bokføringsstandardene ble som nevnt sist oppdatert i 2015. På de ti årene som har gått siden den gang, har det skjedd mye som har medført behov for oppdatering av standardene. Dette omfatter blant annet

  • ny skatteforvaltningslov fra 2017 og etter hvert ny skattemelding, som blant annet har medført noen nye begreper
  • nye kontantsalgsregler fra 2019, med krav om produkterklært kassasystem mv.
  • innføring av standardformatet SAF-T Regnskap fra 2020
  • ny tollovgivning fra 2023 (vareførselsloven og tollavgiftsloven)
  • utbredelse av skybaserte regnskapssystemer og utkontraktering av IT-løsninger
  • økt bruk av automatisering og robotisering i bokføringsarbeidet
  • bruk av nye netthandels- og betalingsløsninger, herunder apper.

Når bokføringsstandardene likevel skulle oppdateres, valgte Bokføringsstandardstyret å gjøre en totalgjennomgang. Basert på erfaring med bruk av standardene er det blant annet vurdert om språket i standardene kunne gjøres tydeligere og om innholdet kunne gjøres enklere å forstå, herunder gjennom bruk av eksempler. Det er også vurdert om det i løpet av de ti siste årene har dukket opp nye problemstillinger på området, som burde omtales i den aktuelle standarden. I noen av standardene er det gjort omfattende omstrukturering og omskriving av innholdet, uten at det nødvendigvis har noen materiell betydning for de kravene som stilles. 


regnskapsskikkTeknologi og arbeidsformer har endret seg over tid (AI-generert bilde).


Strukturen i standardene

Standardene har nå fått en lik struktur:

  • Punkt 1 inneholder en innledning og beskrivelse av virkeområdet for standarden.
  • Punkt 2 redegjør for lov og forskrift på området. Innholdet i bokføringsloven og bokføringsforskriften gjengis ikke lenger som sitater, men henvises til eller forklares. 
  • Punkt 3 inneholder definisjoner av sentrale begreper som benyttes i den aktuelle standarden. Det øvrige innholdet i standarden må forstås med bakgrunn i disse definisjonene, siden begrepene ikke lenger forklares der de blir benyttet. 
  • Etter de innledende punktene, omhandles de faglige problemstillingene på området.
  • Standardene avsluttes med et punkt om ikrafttredelse.

Sentrale definisjoner

Noen sentrale definisjoner benyttes i flere standarder. Disse omtales derfor samlet her:

  • Regnskapssystem: System bestående av en eller flere komponenter som muliggjør produksjon av pliktig regnskapsrapportering og spesifikasjoner av pliktig regnskapsrapportering, og som er innrettet slik at opplysningsplikten kan ivaretas, jf. bokføringsloven § 4 nr. 1.
  • Bilag: Dokumentasjon av bokførte opplysninger, jf. bokføringsloven § 10.
  • Skattemelding: Skattemelding for formues- og inntektsskatt etter skatteforvaltningsloven § 8-2 og selskapsmelding for selskap med deltakerfastsetting etter skatteforvaltningsloven § 8-9, med næringsspesifikasjon og andre vedlegg.
  • Mva.-melding: Skattemelding for merverdiavgift etter skatteforvaltningsloven § 8-3.



Om forfatteren
Statsautorisert revisor og statsautorisert regnskapsfører Jan Terje Kaaby – Director, fagavdelingen i BDO. Leder av Bokføringsstandardstyret i Norsk RegnskapsStiftelse og forfatter av Bokføringsloven med kommentarer (Fagbokforlaget)

Denne artikkelen ble først publisert i tidsskriftet Revisjon og Regnskap nr. 4 2025.

NBS 1 Sikring av regnskapsmateriale

Reglene om sikring av regnskapsmateriale

Det er et grunnleggende bokføringsprinsipp at regnskapsmaterialet skal sikres på en forsvarlig måte mot urettmessig endring, sletting eller tap, jf. bokføringsloven § 4 nr. 9. Prinsippet gjentas og utdypes i bokføringsloven § 13 tredje og fjerde ledd:

«Oppbevaringspliktig regnskapsmateriale skal oppbevares ordnet og være betryggende sikret mot ødeleggelse, tap og endring. Regnskapsmaterialet skal kunne fremlegges for offentlig kontrollmyndighet i hele oppbevaringstiden i en form som muliggjør etterkontroll.

Regnskapsmaterialet skal være tilgjengelig i lesbar form og skal kunne skrives ut på papir i hele oppbevaringsperioden.»

Nærmere bestemmelser finnes i bokføringsforskriften § 7-1, § 7-2 og § 7-6. Disse lov- og forskriftskravene utfylles av NBS 1 Sikring av regnskapsmateriale.


Definisjoner av begreper

NBS 1 har fått definisjoner av noen sentrale begreper som benyttes i standarden, i tillegg til de felles definisjonene som er nevnt innledningsvis i artikkelen. Definisjonene i punkt 3 knytter seg til bruk av teknologi i oppbevaringen og sikringen av regnskapsmaterialet:

  • Oppbevaringsløsning: System bestående av en eller flere komponenter som benyttes til oppbevaring av regnskapsmateriale som skal sikres i samsvar med NBS 1, enten som en integrert del av regnskapssystemet eller som en selvstendig løsning.
  • Skyløsning: En oppbevaringsløsning der det ikke er nødvendig å laste ned eller installere programvare, men der løsningen kan benyttes direkte på internett
  • Multisky-løsning: Å benytte skyløsninger fra mer enn én leverandør i den samlede oppbevaringsløsningen.
  • Blokkjedeteknologi (blockchain): En måte å lagre data på i en digital journal som er spredt over mange datamaskiner, der hver «blokk» i «kjeden» inneholder en rekke godkjente transaksjoner, koblet sammen gjennom bruk av kryptografiske elementer (hash). Hver gang en ny transaksjon utføres, registreres den på hver brukers kopi av journalen, noe som gjør det nesten umulig å endre tidligere poster uten at alle kopier endres samtidig.
  • ASP (Application Service Provider): Aktør som tilbyr digitale tjenester, for eksempel regnskapssystem og oppbevaringsløsning, samlet via internett på servere som ASP-leverandøren kontrollerer. Brukeren får tilgang til flere tjenester via ASP-innloggingen, i motsetning til skyløsninger der brukeren går til de enkelte leverandørenes websider.
  • Logisk tilgang: Tilgang til elektronisk regnskapsmateriale gjennom et nettverk, herunder over internett, uten at vedkommende nødvendigvis har fysisk tilgang til oppbevaringsmediet.
  • Logisk sikring: Teknologibaserte tilgangskontroller til elektronisk regnskapsmateriale, normalt gjennom tilgangskontroller som styres av brukeridentifikasjon og tilhørende passord, eventuelt kombinert med biometriske kontroller og multifaktorautentisering.


Noen presiseringer

Det har aldri vært tvil om at regnskapsmateriale som kreves oppbevart etter god bokføringsskikk, også kreves sikret i samsvar med NBS 1. I tidligere versjoner har imidlertid ikke dette kravet fremgått uttrykkelig av standarden. En slik presisering er derfor tatt inn i punkt 4.

På samme måte har det aldri vært usikkerhet knyttet til at det kun kreves sikring mot urettmessig endring, sletting, tap og ødeleggelse av oppbevaringspliktig regnskapsmateriale. For eksempel er sletting eller makulering etter utløpet av oppbevaringstiden, selvsagt helt uproblematisk. Nå er også dette tydelig presisert gjennom hele standarden.

Mulighetene til å produsere pliktig regnskapsrapportering og spesifikasjoner, og mulighetene til å kunne kontrollere bokføringen, svekkes normalt ikke ved at uautoriserte personer får innsyn i regnskapsmaterialet. Sikring av konfidensialitet er derfor ikke et formål etter NBS 1. Begrunnelsen for dette er nå utdypet i standardens punkt 5. Standarden minner imidlertid fortsatt om at andre regelverk kan inneholde krav til konfidensialitet knyttet til opplysninger i regnskapsmaterialet, for eksempel personopplysningsloven. 


Teknologiens betydning for risikovurderingen

Ved elektronisk oppbevaring av regnskapsmateriale skal det, som før, gjennomføres en risikovurdering. Risikovurderingen skal bestå av en oversikt over uønskete hendelser som truer regnskapsmaterialets tilgjengelighet og integritet, med beskrivelse av sannsynligheten for og konsekvensene av at hendelsene inntreffer. I tillegg skal risikovurderingen beskrive iverksatte tiltak for å redusere risikoen til et akseptabelt nivå. Dette utgangspunktet er ikke endret.

Standarden har imidlertid blitt tydeligere på at risikovurderingen må ta høyde for den underliggende teknologien, med følgende eksempler i punkt 7.1:

  • En multisky-løsning kan være risikoreduserende fordi regnskapsmaterialet er spredt på flere løsninger (mindre sårbart), men kan også være risikoøkende fordi det kan være uklart for den bokføringspliktige hvor oppbevaringsstedet er for de enkelte skyløsningene.
  • Bruk av standardiserte oppbevaringsløsninger som er anerkjente i markedet, har ofte en lavere risiko enn bruk av egenutviklede løsninger eller løsninger med liten utbredelse.
  • Oppbevaring på blokkjedeteknologi kan styrke integriteten til regnskapsmaterialet, med lavere risiko for manipulering av innholdet.
  • Bruk av systemer for logging av endringer i regnskapsmaterialet kan være et risikoreduserende tiltak.
  • Risiko for tap av regnskapsmateriale kan oppstå som en effekt av trussel om cyberangrep. Løsepengevirus kan gjøre regnskapsmateriale utilgjengelig, herunder kanskje også sikkerhetskopien. Rutiner og verktøy for å hindre cyberangrep er risikoreduserende tiltak. 
  • Hacking av IT-løsninger kan medføre endring i, ødeleggelse eller tap av regnskapsmateriale, både for originaler og sikkerhetskopier. Sikkerhetsløsninger mot hacking og atskilte sikkerhetskopier er risikoreduserende tiltak.

 Bokføringsstandarder

Bokføringspliktige skal gjennomføre en risikovurdering knyttet til oppbevaringen av elektronisk regnskapsmateriale (kilde: NBS 1 Sikring av regnskapsmateriale punkt 7.3.4).


Dokumentasjon av risikovurderinger og sikringstiltak

Det er fortsatt slik at den bokføringspliktige selv er ansvarlig for at det utføres en risikovurdering knyttet til elektronisk oppbevaring av regnskapsmateriale. Fordi utkontraktering av oppbevaringen har blitt vanligere, presiserer standarden nå at det er naturlig å ta utgangspunkt i systemleverandørens beskrivelse av risikoer og sikringstiltak, som grunnlag for den bokføringspliktiges egen risikovurdering.

NBS 1 har i tillegg blitt enda tydeligere på at de sikringstiltakene som gjennomføres, skal dokumenteres som en del av risikovurderingen, se punkt 7.3.4 og 7.3.6.


«Papirlignende medier» finnes ikke lenger

Tidligere versjoner av NBS 1 inneholdt egne regler om oppbevaring av regnskapsmateriale på såkalte «papirlignende medier». Dette var, litt enkelt sagt, definert som elektronisk oppbevaring av ikke direkte redigerbare filer på ikke slettbare medier. Et eksempel var oppbevaring av bildefiler på DVD-R plater. Tanken var at risikoen ved slik oppbevaring var tilnærmet lik som ved oppbevaring på papir, slik at det ikke var nødvendig å gjøre en risikovurdering. Det var i stedet tilstrekkelig å gjennomføre et sett med nærmere definerte sikringstiltak.

Oppbevaring på slike «papirlignende medier» anses ikke lenger som like relevant, og omtalen er derfor tatt ut av standarden. Eventuell slik oppbevaring må nå skje i samsvar med punkt 7.3 om elektronisk oppbevaring – altså slik at det kreves en dokumentert risikovurdering mv.


Bærbare lagringsenheter

Såkalte «bærbare lagringsenheter» har i tidligere versjoner av NBS 1 også blitt omtalt som «portable lagringsmedier». Eksempler på slike kan være eksterne harddisker og minnepinner. 

Standarden er nå tydelig på at det ikke anbefales å oppbevare regnskapsmateriale på bærbare lagringsenheter utenfor nettverk, siden dette øker risikoen for at regnskapsmaterialet ikke er tilgjengelig ved behov. Hvis regnskapsmateriale likevel oppbevares på bærbare lagringsenheter utenfor nettverk, kan både fysisk og logisk sikring være aktuelt. Standarden gir nærmere veiledning om dette.


Den bokføringspliktiges ansvar ved utkontraktering

Som nevnt ovenfor, har utkontraktering av oppbevaringen blitt stadig vanligere. Utkontraktering kan typisk skje til et regnskapsforetak , en systemleverandør eller en leverandør av skyløsninger. Det er likevel alltid den bokføringspliktige selv som har ansvaret for at oppbevaringen og sikringen av regnskapsmaterialet skjer i samsvar med lov, forskrifter og god bokføringsskikk. 

I oppdatert NBS 1 punkt 7.3.7.4, presiseres den bokføringspliktiges ansvar for at tilgangen til regnskapsmaterialet ikke begrenses i løpet av oppbevaringstiden, verken for den bokføringspliktige selv eller for offentlige kontrollmyndigheter. Standarden henviser videre til at slik sikring av tilgang vanligvis skjer gjennom tydelig avtaleregulering, herunder av hvordan tilgangen til regnskapsmaterialet skal sikres ved eventuell oppsigelse av avtalen.


Bruk av skyløsninger

NBS 1 har fått et helt nytt punkt 7.3.7.6 om bruk av skyløsninger. 

I punktet omtales særlige forhold ved bruk av skyløsninger, som påvirker risikovurderingen ved elektronisk oppbevaring av regnskapsmateriale. Dette omfatter primært risikoreduserende faktorer knyttet til at leverandører av skyløsninger er profesjonelle aktører med gode systemer, rutiner og kontroller, sammenlignet med å ha egen server i egne lokaler eller å oppbevare regnskapsmateriale på andre elektroniske medier som harddisker.

Det presiseres igjen at den bokføringspliktige gjennom avtale må sørge for at tilgangen til regnskapsmaterialet ikke begrenses.


Oppbevaring i utlandet

I noen tilfeller tillates oppbevaring av elektronisk regnskapsmateriale i utlandet, både gjennom forskriftsbestemte unntak og etter dispensasjon fra skattekontoret, jf. bokføringsloven § 13 og bokføringsforskriften § 7-5. Les mer om dette i artikkelen «Endrede bokføringsregler: Oppbevaring i utlandet» i Revisjon og Regnskap nr. 2 2025.

Verden preges i dag av uro. Nytt punkt 7.3.7.7 i NBS 1 minner derfor om at hvis elektronisk regnskapsmateriale oppbevares i utlandet, bør den bokføringspliktige vurdere om den sikkerhetspolitiske situasjonen tilsier at ytterligere sikringstiltak iverksettes for å forhindre urettmessig endring, sletting, tap og ødeleggelse av det aktuelle regnskapsmaterialet.


Lukking av regnskapsperioder

Bokføringsloven § 7-6 krever at regnskapsperiodene som hovedregel skal lukkes innen de ajourholdsfristene som følger av bokføringsloven § 7 annet ledd og bokføringsforskriften § 4-1. Lukkingen skal skje på en måte som gir betryggende sikring mot endring eller sletting av bokførte opplysninger. Det skal foreligge en beskrivelse av regnskapssystemets funksjonalitet for lukking av regnskapsperioder.

Bestemmelsen utdypes i NBS 1 punkt 9. Det er ikke gjort mange endringer på dette området. Punkt 9.6 presiserer imidlertid tydeligere at pliktig regnskapsrapportering i form av a-meldinger i seg selv ikke medfører plikt til å lukke regnskapsperiodene, all den tid slik rapportering kan skje fra et ajourført lønnssystem uten at det er behov for å bokføre opplysningene. 


Eksempler – lukking i flere deler

NBS 1 punkt 9.6 gir nå eksempler på hvordan en regnskapsperiode kan lukkes i flere deler når det er ulike frister for pliktig regnskapsrapportering. Dette gjelder typisk ved årsslutt, når mva.-meldingen for 6. termin skal leveres senest 10. februar, skattemeldingen skal leveres senest 31. mai og årsregnskapet skal sendes inn senest 31. juli. 

Fristen for siste pliktige regnskapsrapportering styrer som hovedregel tidspunktet for lukking av regnskapsperioden. De deler av regnskapsperioden som inneholder bokførte opplysninger som inngår i spesifikasjonen av merverdiavgift, skal imidlertid lukkes innen fristen for mva.-meldingen. Standarden angir to mulige løsninger:

  • Regnskapssystemet har en «periode 12» som lukkes når mva.-meldingen for 6. termin leveres. Regnskapssystemet har i tillegg en «periode 13» som benyttes til bokføring av årsoppgjørsdisposisjoner mv. og som lukkes innen fristen for den siste pliktige regnskapsrapportering for perioden, normalt senest når årsregnskapet sendes inn.
  • Spesifikasjonene av pliktig regnskapsrapportering som nevnt i bokføringsloven § 5 første ledd og spesifikasjonen av merverdiavgift etter annet ledd nr. 1, utarbeides som ferdige rapporter for 6. termin og oppbevares utenfor regnskapssystemet, typisk i form av utskrift til PDF-filer. Lukking av regnskapsperioden som en helhet gjennomføres deretter innen fristen for siste pliktige regnskapsrapportering, normalt senest når årsregnskapet sendes inn.


Ikrafttredelse

Oppdatert NBS 1 Sikring av regnskapsmateriale får virkning for regnskapsår som begynner 01.01.26 eller senere, men det oppfordres til tidligere anvendelse.




NBS 2 Kontrollsporet

Reglene om kontrollspor

Det grunnleggende bokføringsprinsippet om sporbarhet krever at det skal foreligge et toveis kontrollspor mellom bilagene, bokføringen i spesifikasjonene av pliktig regnskapsrapportering og den pliktige regnskapsrapporteringen, jf. bokføringsloven § 4 nr. 7. Kravet utdypes i bokføringsloven § 6 om sporbarhet:

«Bokførte opplysninger skal lett kunne følges fra dokumentasjonen via spesifikasjoner frem til pliktig regnskapsrapportering. Det skal likeledes på en lett kontrollerbar måte være mulig med utgangspunkt i pliktig regnskapsrapportering å kunne finne tilbake til dokumentasjonen for de enkelte bokførte opplysningene.

Dokumentasjon av bokførte opplysninger skal være nummererte eller identifisert på annen måte som gjør det mulig å kontrollere at den er fullstendig.

Dokumentasjon av kontrollsporet, herunder hvordan systemgenererte poster kan etterprøves, skal foreligge i de tilfellene det er nødvendig for å kunne kontrollere bokførte opplysninger på en enkel måte.

Departementet kan ved enkeltvedtak gjøre unntak fra kravet i annet ledd om nummerering av dokumentasjon.»

NBS 2 Kontrollsporet utfyller bokføringslovens krav om sporbarhet.

 bokføringsskikk

Det skal eksistere et toveis kontrollspor mellom bilag, bokføring og pliktig regnskapsrapportering (kilde: NBS 2 Kontrollsporet punkt 2.1).



Tydeligere om bilagsnummerering

Som gjengitt ovenfor, krever bokføringsloven § 6 annet ledd at bilagene skal være nummerert eller identifisert på annen måte som gjør det mulig å kontrollere at bilagene er fullstendige.

NBS 2 er nå tydeligere enn før i sin anbefaling om at slik identifikasjon av bilag som hovedregel bør skje gjennom fortløpende nummerering.  Med fortløpende nummerering menes at bilagene har en tett nummerserie. Det er ikke gitt eksempler på annen identifisering enn fortløpende bilagsnummerering som oppfyller kravet om mulighet for kontroll av fullstendigheten.

Det er tatt inn en presisering om at det ikke kreves en tett bilagsnummerserie for hver ajourholdsperiode, men at det ikke skal være hull i den bokføringspliktiges totale bilagsnummerserie når flere perioder vurderes samlet.


Mindre omtale av papir og skanning

Tidligere inneholdt NBS 2 en del omtale av tilfeller der noen bilag var på papir mens andre var elektroniske. Standarden hadde også et eget punkt om skanning av papirbilag. Disse temaene anses ikke lenger som like relevante eller spesielt problematiske, og er derfor tatt ut av standarden. Aktuelle problemstillinger anses tilstrekkelig dekket av standarden for øvrig.


Bruk av underspesifikasjoner

Alle transaksjoner og regnskapsmessige disposisjoner skal som hovedregel bokføres enkeltvis, og gjengis enkeltvis i spesifikasjoner av pliktig regnskapsrapportering. Poster kan likevel fremkomme som totaler i spesifikasjonene, forutsatt at alle underliggende transaksjoner og disposisjoner fremkommer enkeltvis og oppsummert i en underliggende spesifikasjon og er kontrollerbare mot totalene, jf. bokføringsforskriften § 3-1 femte ledd. 

Etter en forskriftsendring 27.06.24 tillates bruk av underspesifikasjoner nå også for poster i kunde- og leverandørspesifikasjonene. Dette er NBS 2 punkt 4.5 oppdatert med.

Den oppdaterte standarden presiserer videre at en underspesifikasjon er en del av bokføringen i bokførings-, konto-, kunde- og leverandørspesifikasjonene («hovedbok og reskontroer»). En underspesifikasjon er ikke et bilag. Deretter redegjøres det for betydningen av dette:

  • Det systemet som underspesifikasjonen utarbeides i, blir en del av regnskapssystemet etter bokføringsloven § 4 nr. 1.
  • Underspesifikasjonen kan kun utarbeides ved bruk av et tekstbehandlings- eller regnearkprogram hvis den bokføringspliktige totalt sett har så få bilag i regnskapsåret at bokføringen kan skje i slik programvare, jf. NBS 6 Bruk av tekstbehandlings- og regnearkprogrammer.
  • Bokføringen av underspesifikasjonen må skje for hver ajourholdsperiode, jf. bokføringsloven § 7 annet ledd og bokføringsforskriften § 4-1. Underspesifikasjonen kan med andre ord ikke dekke en lengre periode enn ajourholdsperioden.
  • Dokumentasjonsdatoen ved bokføring av underspesifikasjonen skal være siste dato i den perioden de underliggende bilagene er datert.
  • Underspesifikasjonen må henvise videre til underliggende bilag for hver enkelt transaksjon eller disposisjon, jf. reglene i bokføringsloven § 10 og bokføringsforskriften kapittel 5 og kapittel 8.
  • Underspesifikasjonen må oppbevares etter reglene som gjelder for spesifikasjoner av pliktig regnskapsrapportering, jf. bokføringsloven § 13.
  • Underspesifikasjonen må som hovedregel holdes elektronisk tilgjengelig i 3,5 år etter regnskapsårets slutt og på forespørsel kunne gjengis i standardformatet SAF-T Regnskap, jf. bokføringsloven § 13 b, bokføringsforskriften § 7-7 og § 7-8 og NBS 3 Elektronisk tilgjengelighet i 3,5 år.


Eksempler på underspesifikasjoner

Tidligere versjoner av NBS 2 benyttet periodisk samlebokføring av kontantsalg som eksempel på bruk av underspesifikasjoner. Dette anses imidlertid som mindre relevant enn før, både fordi mange kassasystemer overfører dagens salg til regnskapssystemet for enkeltvis bokføring og fordi en løsning med periodisk samlebokføring av kontantsalg ikke alltid vil oppfylle alle kravene som er gjengitt ovenfor. Dette eksemplet er derfor tatt ut.

Standarden har i stedet fått følgende nye eksempler:

  • Et fakturasystem som også brukes til å føre kundespesifikasjonen, overfører månedlige totalsalg til bokføring. Underspesifikasjonen fra fakturasystemet inneholder alle salg med henvisning til fakturanumre. Rapporten fordeler salgene etter type for riktig kontering, samt etter merverdiavgiftsbehandling for riktig mva.-koding. I kontospesifikasjonen («hovedboken») bokføres kun månedens totale salg per konto og mva.-kode, debet kundefordringer og kredit salgsinntekter.
  • Et forvaltningssystem for verdipapirinvesteringer registrerer alle kjøp, salg, utdelinger, gevinster og tap på investeringer. Forvaltningssystemet overfører en kvartalsvis underspesifikasjon til bokføring hos en investor som ikke er merverdiavgiftspliktig. Underspesifikasjonen inneholder alle transaksjoner med henvisning til sluttsedler, bankbilag og andre bilag. Rapporten angir også kontering av transaksjonene basert på skattemessig behandling. I kontospesifikasjonen («hovedboken») bokføres kun kvartalets totale kjøp, salg, utdelinger, gevinster og tap per konto.


Dokumentasjon av kontrollsporet

Det skal foreligge dokumentasjon av kontrollsporet hvis det er nødvendig for å kunne kontrollere bokføringen på en enkel måte, jf. bokføringsloven § 6 tredje ledd. NBS 2 punkt 5 utdyper dette kravet.


Kompleksitet viktigere enn størrelse

Tidligere omtale av den betydningen foretakets størrelse mv. har for plikten til å dokumentere kontrollsporet, er nedtonet i det som nå er punkt 5.2. Foretakets størrelse antas å være av mindre betydning for hvor enkelt kontrollsporet er. Et stort foretak med mange transaksjoner og store beløp kan ha et enkelt kontrollspor uten behov for særskilt dokumentasjon hvis foretaket kun driver med ordinære salgs- og kjøpstransaksjoner mv. i enkle systemløsninger.

NBS 2 punkt 5.3 har i stedet økt fokuset på teknologi og programvare. Det presiseres innledningsvis at kravet til dokumentasjon av kontrollsporet prinsipielt er uavhengig av bruk av for eksempel internett- eller skybaserte regnskapssystemer eller kunstig intelligens (AI). Deretter legges det til grunn at dokumentasjon av kontrollsporet ofte vil være nødvendig for mer komplekse regnskapssystemer, herunder 

  • ved et visst omfang av systemgenererte poster, altså såkalte «automatposteringer» beregnet og utført av regnskapssystemet, se standardens punkt 5.6 
  • i tilfeller der det samlede regnskapssystemet består av flere deler, for eksempel både et innkjøpssystem med leverandørspesifikasjon, et fakturasystem med kundespesifikasjon og et bokføringssystem der kontospesifikasjonen («hovedboken») føres
  • hvis det eksisterer underspesifikasjoner, som omtalt ovenfor 
  • hvis det eksisterer sideordnede spesifikasjoner, altså det som litt enkelt kan beskrives som flere kontospesifikasjoner («hovedbøker»), flere kundespesifikasjoner og/eller flere leverandørspesifikasjoner for én bokføringspliktig, jf. NBS 8 Sideordnede spesifikasjoner.


Fokus på eksterne kontrollørers behov

Dokumentasjonen av kontrollsporet kan utarbeides på to måter:

  • Top-down: Det tas utgangspunkt i pliktig regnskapsrapportering (årsregnskap, skattemelding, mva.-melding mv.), og beskrives hvordan en ekstern kontrollør kan finne frem via bokføringen i spesifikasjonene av pliktig regnskapsrapportering og ned til bilagene.
  • Bottom-up: Det tas utgangspunkt i bilagene og beskrives hvordan en ekstern kontrollør først kan finne frem til bokføringen av dem i spesifikasjonene av pliktig regnskapsrapportering. Deretter beskrives hvordan bokføringen gjenfinnes i pliktig regnskapsrapportering.

Begge løsninger tillates, men NBS 2 punkt 5.5.1 presiserer nå at eksterne kontrollører som oftest tar utgangspunkt i pliktig regnskapsrapportering, og at dokumentasjonen av kontrollsporet derfor normalt bør utarbeides basert på den første løsningen (top-down).


Ikrafttredelse

Oppdatert NBS 2 Kontrollsporet får virkning allerede for regnskapsår som begynner 01.01.26 eller senere, men det oppfordres til tidligere anvendelse.



NBS 3 Elektronisk tilgjengelighet i 3,5 år

Reglene om elektronisk tilgjengelighet

Bokførte opplysninger som i utgangspunktet er tilgjengelig elektronisk, skal fortsatt være tilgjengelig elektronisk i tre år og seks måneder etter regnskapsårets slutt, jf. bokføringsloven § 13 b. Nærmere regler, herunder unntak fra kravet om elektronisk tilgjengelighet, følger av bokføringsforskriften § 7-7. De bokførte opplysningene skal som hovedregel kunne gjengis i standardisert form (SAF-T Regnskap ), jf. bokføringsforskriften § 7-8.

Disse reglene utfylles av NBS 3 Elektronisk tilgjengelighet i 3,5 år.


Utvidet til å omfatte SAF-T Regnskap

Den største endringen er at NBS 3 er utvidet til å omhandle reglene om gjengivelse av bokførte opplysninger i standardformatet SAF-T Regnskap.

Elektronisk tilgjengelighet som SAF-T-filer

I NBS 3 punkt 6 er det lagt til et nytt eksempel på hvordan kravet om elektronisk tilgjengelighet kan oppfylles. Lagring av fil(er) i standardformatet SAF-T Regnskap anses som en akseptabel løsning for elektronisk tilgjengelighet.

Tidligere omtale av at bokføringsregelverket ikke stilte krav til standard dataformater mv., er tatt ut av standarden, siden bokføringsforskriften § 7-8 nå stiller slike krav.

Veiledning om SAF-T Regnskap

NBS 3 har fått et helt nytt punkt 11 om gjengivelse av bokførte opplysninger i standardformatet SAF-T Regnskap. Der gis det blant annet følgende veiledning:

  • Det er de samme bokførte opplysningene som skal holdes elektronisk tilgjengelig i 3,5 år, som også skal kunne gjengis i standardformatet SAF-T Regnskap. 
  • Det kreves ikke at de bokførte opplysningene skal lagres løpende i standardisert form, men opplysningene skal kunne gjengis i SAF-T Regnskap-format på forespørsel fra Skatteetaten.
  • Det er ikke spesifikke krav til hvordan de bokførte opplysningene gjøres tilgjengelig i standardisert form. Bokføringspliktige kan innrette seg på ulike måter for å kunne gjengi de bokførte opplysningene i SAF-T Regnskap-format. Standarden gir eksempler på dette.
  • Det er ikke krav om at de bokførte opplysningene skal oversendes til Skatteetaten i én komplett SAF-T Regnskap-fil, men til sammen skal alle deler utgjøre en komplett fil.
  • En SAF-T Regnskap-fil skal ikke omfatte mer enn ett regnskapsår.

 

regnskapsskikk

Bokførte opplysninger skal kunne gjengis i standardisert form (AI-generert bilde).

Fokus på den bokføringspliktiges ansvar

Det er vanlig at bokføringspliktige utkontrakterer lagringen av de bokførte opplysningene til for eksempel et regnskapsforetak, en systemleverandør eller en leverandør av skyløsninger.

NBS 3 punkt 7 presiserer nå tydelig at det alltid er den bokføringspliktige selv som har ansvaret for å sikre at elektronisk tilgjengelighet opprettholdes i 3,5 år. Dette gjelder uavhengig av 

  • om den bokføringspliktige benytter seg av et regnskapsforetak eller fører regnskapet selv
  • hvilket regnskapssystem som benyttes, herunder om det er lokalt installert eller en skyløsning.


Lagringsmedium og lagringssted

NBS 3 ga tidligere føringer knyttet til bruk av et lagringsmedium som er lesbart i minst 3,5 år. Med dagens serverløsninger mv. anses dette som mindre relevant, så denne omtalen er tatt ut av den oppdaterte standardens punkt 8. 

Kravene til elektronisk tilgjengelighet er ikke oppbevaringsregler. Bestemmelsene om oppbevaringssted gjelder derfor i utgangspunktet ikke for bokførte opplysninger som bare holdes elektronisk tilgjengelig i 3,5 år.  Det er imidlertid tatt inn en presisering av at andre regelverk likevel kan begrense friheten til å velge lagringssted for de bokførte opplysningene, herunder personopplysningsloven.


Ikrafttredelse

Oppdatert NBS 3 Elektronisk tilgjengelighet i 3,5 år får virkning for regnskapsår som begynner 01.01.26 eller senere, men det oppfordres til tidligere anvendelse.



NBS 4 Elektronisk fakturering

Faktureringsreglene

Dokumentasjon av andre salg enn kontantsalg er underlagt et omfattende regelverk, se særlig bokføringsforskriften delkapittel 5-1 og 5-2. I tillegg kommer reglene om oppbevaring og sikring av bilag, jf. bokføringsloven § 13, bokføringsforskriften kapittel 7 og NBS 1 Sikring av regnskapsmateriale.

Elektronisk fakturering defineres som utstedelse av salgsdokumenter der innholdet overføres elektronisk fra selger til kjøper, og kan importeres i kjøpers regnskapssystem og behandles maskinelt. Ved slik fakturering oppstår det særskilte spørsmål om blant annet filformater, sikring av innhold, bruk av vedlegg og oversendelse til kjøper. NBS 4 Elektronisk fakturering utfyller lov- og forskriftsbestemmelsene på dette området.


Noen innledende presiseringer

NBS 4 punkt 1 presiserer nå at utstedelse av elektroniske fakturaer, herunder hvilket filformat som benyttes, må ta hensyn til kjøperens mulighet til å motta en elektronisk faktura. Fakturering mellom næringsdrivende skjer på andre måter enn mellom næringsdrivende og private kjøpere, og det offentlige stiller særskilte krav til faktureringen.

Definisjonen i punkt 3.4 av hvem som skal anses som «kjøper» ved utstedelse av en elektronisk faktura, er oppdatert for å være i samsvar med Skattedirektoratets prinsipputtalelse 23.05.23 om angivelse av kjøper i salgsdokumentet. Kjøper er nå definert som den fysiske eller juridiske personen som selger har inngått avtale med om å levere varer eller tjenester til, og som eventuelt benytter den elektroniske fakturaen som sitt kjøpsdokument i bokføringen.

Standardens punkt 3.5 presiserer tydeligere enn før at det kan være flere formidlere/distributører og/eller leverandører av konverteringstjenester involvert i prosessen med å sende en elektronisk faktura fra selger til kjøper.


Tilføyelse av informasjon ved konvertering

Konvertering innebærer at en elektronisk faktura endrer filformat i løpet av oversendelsen fra selger til kjøper.

En elektronisk faktura inneholder i utgangspunktet den informasjonen som selger har tatt inn i salgsdokumentet, enten fordi selger er forpliktet til det etter lov og forskrift, fordi selger har avtalt det med kjøper eller fordi selger frivillig har valgt å inkludere informasjonen.

I forbindelse med konvertering av en elektronisk faktura kan det imidlertid skje at fakturaen tilføyes informasjon (berikes), ut over den informasjonen som selger hadde inkludert ved utstedelse av salgsdokumentet. Eksempler på slik informasjon kan være bokføringskoder, hjelpefelter og/eller bærekraftsdata knyttet til varen/tjenesten. Informasjonen tilføyes slik at fakturaen kan tolkes korrekt og automatiseres i videre behandling hos kjøper. 

NBS 4 punkt 3.6 presiserer nå at skal det skal fremgå av den elektroniske fakturaen hvilken informasjon som eventuelt er lagt til ved konverteringen. På denne måten blir det tydelig hva som utgjør innholdet i det opprinnelige salgsdokumentet som selger utstedte, og hva som er annen informasjon i filen. Dette er viktig blant annet i forbindelse med kontroll.


Omfang av informasjon som skal sikres

Sikring av elektroniske fakturaer skal ifølge NBS 4 punkt 5 redusere risikoene for urettmessig endring, sletting, tap eller ødeleggelse til et akseptabelt nivå. Dette er i samsvar med det som kreves for annet regnskapsmateriale, jf. NBS 1 Sikring av regnskapsmateriale.

Den forrige versjonen av standarden krevde kun sikring av det innholdet i elektroniske fakturaer som kreves etter lov og forskrift. Dette er nå vesentlig endret i oppdatert NBS 4 punkt 4:

  • For selger skal sikringen omfatte alt innhold som selger har valgt å innta i den elektroniske fakturaen. Det anses ikke som god bokføringsskikk at selger utelater deler av det utstedte salgsdokumentet fra oppbevaring eller sikring kun fordi det inneholder opplysninger som faller utenfor det lovbestemte innholdet. 
  • For kjøper skal sikringen omfatte alt innhold i den elektroniske fakturaen som er mottatt i kjøpers systemer. Salgsdokumentet kan berikes med tilleggsinformasjon ut over det selger inkluderte ved utstedelse (jf. ovenfor). Alt kjøper tar med inn i sitt mottakssystem, uavhengig av om det er innhold som kreves i salgsdokumentet etter bokføringsregelverket eller tilleggsinformasjon, skal sikres. 
  • Innhold i eventuelle vedlegg til den elektroniske fakturaen skal sikres av både selger og kjøper. Kravet er imidlertid begrenset til vedlegg som inneholder opplysninger som kreves i salgsdokumentet, jf. definisjonen i punkt 3.2. Dette omfatter PDF-filer mv. som følger med den elektroniske fakturaen. Se nærmere om sikring av vedlegg i standardens punkt 6.4.


EHF-fakturering er ikke enkelt redigerbar

Salgsdokumenter som utstedes elektronisk, skal ifølge bokføringsforskriften § 5-2-9 utstedes i et filformat som ikke enkelt lar seg redigere i allment kjent sluttbrukerverktøy for tekstbehandling, regneark, e-post mv. uten at endringen fremgår direkte av salgsdokumentet.

En praktisk problemstilling er hvorvidt en XML-basert elektronisk faktura er å anse som enkelt redigerbar. XML står for Extensible Markup Language og ligger blant annet til grunn for Elektronisk HandelsFormat (EHF).  Denne problemstillingen omhandles nå i NBS 4 punkt 6.1, der konklusjonen er at en XML-basert elektronisk faktura ikke anses som enkelt redigerbar.


Hva er elektronisk fakturering uten konvertering?

Ved elektronisk fakturering uten konvertering krever ikke NBS 4 punkt 6.2 særskilte sikringstiltak knyttet til utstedelse og oversendelse. Standarden angir to tilfeller som normalt faller innenfor denne gruppen. Denne omtalen er nå utvidet med eksempler:

  • Den elektroniske fakturaen oversendes direkte fra selger til kjøper, uten bruk av formidler/distributør. Kjøper mottar samme fil som selger sender, og denne filen benyttes som selgers salgsdokument og kjøpers kjøpsdokument. Dette kan for eksempel være aktuelt ved konsernintern elektronisk fakturering eller når kjøper selv etter avtale laster ned de elektroniske fakturaene fra selger (jf. punkt 6.5).
  • Den elektroniske fakturaen oversendes fra selger til kjøper gjennom formidler/distributør, men det foretas ingen konvertering av salgsdokumentet hos formidler/distributør. Dette vil for eksempel gjelde ved bruk av aksesspunkter i EHF-infrastrukturen. 


bokføringsskikk

Elektronisk fakturering uten konvertering skjer alltid uten endring av filformatet i oversendelsesprosessen (kilde: NBS 4 Elektronisk fakturering punkt 6.2).



Dokumentasjon av konverteringsprosessen

Ved elektronisk fakturering med konvertering er det nå tilføyd et eksplisitt krav i NBS 4 punkt 6.3 om dokumentasjon av konverteringsprosessen. Tidligere fulgte et slikt krav indirekte av veiledningsteksten om avtaleregulering og oppbevaringskravene. 

Det er videre tilføyd et krav om at avtale, dokumentasjon og testresultater knyttet til konvertering av elektroniske fakturaer skal være på norsk , svensk, dansk eller engelsk. Dette kreves av hensyn til eksterne kontrollører. 

Punktet er i tillegg utvidet med mer veiledning om hva dokumentasjonen av konverteringsprosessen kan inneholde, herunder definisjoner av begreper benyttet i konverteringen, konverteringstabeller, tekst og/eller flytdiagrammer. Kommentert programkode kan også være en del av konverteringsdokumentasjonen. Eventuell dokumentasjon som er laget av kunstig intelligens, må kvalitetssikres av kvalifisert personale.

 

bokføringsskikk

Ved elektronisk fakturering med konvertering, endres filformatet underveis i oversendelsesprosessen (kilde: NBS 4 Elektronisk fakturering punkt 6.3).


Oversendelse til kjøper

Ifølge den forrige versjonen av NBS 4, kunne det aksepteres at selger gjorde den elektroniske fakturaen tilgjengelig for kjøper og informerte kjøper om hvor fakturaen kunne hentes, uten at dette var nærmere avtalt mellom partene. En slik praksis er imidlertid i strid med bokføringsforskriften § 5-2-1 fjerde ledd, som bestemmer at salgsdokumentet uoppfordret skal oversendes til kjøper med mindre annet fremgår av en skriftlig, undertegnet avtale mellom partene eller er bestemt i lov eller forskrift.

Bokføringsstandardstyret har nå endret NBS 4 punkt 6.5 slik at føringene er i samsvar med bokføringsforskriften. Ny ordlyd er at selger kan inngå en skriftlig undertegnet avtale med kjøper om at selger gjør den elektroniske fakturaen tilgjengelig for kjøper på et angitt sted.


Ikrafttredelse

Oppdatert NBS 4 Elektronisk fakturering får virkning for elektroniske fakturaer som utstedes 01.01.26 eller senere, men det oppfordres til tidligere anvendelse.



NBS 5 Dokumentasjon av balansen

Reglene om dokumentasjon av balansen

Bokføringsloven § 11 krever at det ved utarbeidelse av årsregnskap og næringsspesifikasjon  skal foreligge dokumentasjon for alle balanseposter, med mindre de er ubetydelige. Kravet om dokumentasjon gjelder både regnskaps- og skattemessige verdier.

Bokføringsforskriften kapittel 6 stiller nærmere krav til dokumentasjon av 

  • varelager
  • bankinnskudd, lånegjeld, kontanter og lignende
  • finansielle instrumenter som er registrert i et verdipapirregister
  • poster som er verdsatt etter vurdering (avsetninger, nedskrivninger mv.).

NBS 5 Dokumentasjon av balansen utfyller reglene i lov og forskrift på dette området.


Hva er en balansepost?

Verken lov eller forskrift definerer hva som menes med en «balansepost». NBS 5 punkt 5 har derfor fått ny veiledning om dette, der det fremgår at dokumentasjonen av balansen kan utarbeides med utgangspunkt i for eksempel 

  • kontoene i regnskapssystemet (saldobalansen)
  • feltene i næringsspesifikasjonen
  • regnskapslinjene i årsregnskapet

Den enkelte bokføringspliktige vurderer selv på hvilket nivå det er hensiktsmessig å dokumentere balansen.

I punkt 12 om kontrollspor og avstemminger er det presisert at det må være mulig å følge kontrollsporet til dokumentasjonen av balansen fra henholdsvis balansen i årsregnskapet og balansen i næringsspesifikasjonen, uavhengig av hvordan en balansepost defineres og hvordan dokumentasjonen av balansen struktureres.


Ubetydelige balanseposter

Samtlige balanseposter skal dokumenteres, med mindre de er ubetydelige, jf. bokføringsloven § 11. 

Dokumentasjon av balansen skal underbygge både fullstendigheten, realiteten og nøyaktigheten i balansepostene. Av den grunn er det nå tatt inn i NBS 5 punkt 6 at det kan være hensiktsmessig å dokumentere samtlige balanseposter, uavhengig av om de er ubetydelige. Eventuelt kan det være hensiktsmessig å dokumentere hvorfor den aktuelle balanseposten vurderes å være ubetydelig.


Typer dokumentasjon av balansen

NBS 5 punkt 7 om typer dokumentasjon av balansen er utvidet med ytterligere eksempler på hvordan ulike balanseposter kan dokumenteres:

  • Kundefordringer og leverandørgjeld kan dokumenteres med bekreftelser fra henholdsvis kunder og leverandører.
  • Andre mellomværender kan dokumenteres med bekreftelser fra långivere og låntakere, herunder eiere, styremedlemmer, ansatte og foretak i samme konsern.
  • Eierskap til fast eiendom kan dokumenteres med hjemmelsopplysninger fra Grunnboken på Kartverkets nettside.
  • Eierskap til kjøretøy kan dokumenteres med opplysninger fra Kjøretøyregisteret på Statens Vegvesens nettside.
  • Driftsmidler kan dokumenteres med opptellingslister, på samme måte som varelager (for eksempel biler, verktøy, inventar mv.).

Det presiseres tydeligere enn før at hva som er tilstrekkelig dokumentasjon, må avgjøres gjennom en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. De formene for dokumentasjon som listes opp i NBS 5 punkt 7, er kun ment som eksempler. Det er ikke plikt til å dokumentere balansepostene på de måtene som beskrives, med unntak av de tilfellene der det henvises til at bokføringsforskriften stiller konkrete krav.

Standarden presiserer nå at kontospesifikasjoner (hovedbokutskrifter) eller andre rapporter fra regnskapssystemet ikke kan benyttes som dokumentasjon av balansen, samt at det ikke er tilstrekkelig at periodiseringer dokumenteres med utskrifter fra regnskapssystemet som viser at periodiseringene går i null i en senere periode. Sagt på en enkel måte, kan bokføringen ikke dokumenteres med seg selv.


Poster verdsatt etter vurdering

NBS 5 punkt 8 utfyller reglene i bokføringsforskriften § 6-4 om dokumentasjon av poster som er verdsatt etter vurdering (avsetninger, nedskrivninger mv.).

Den forrige versjonen av standarden krevde kun dokumentasjon av vurderinger som faktisk medførte en endring i balanseført verdi. Dette er endret i oppdatert NBS 5. Kravet til dokumentasjon gjelder nå også for vurderinger der konklusjonen blir at bokført verdi skal videreføres uendret. På denne måten underbygger dokumentasjonen at en videreføring av balanseført verdi, er riktig. Det er gitt et nytt eksempel knyttet til indikatorer på verdifall på anleggsmidler, med plikt til å vurdere regnskapsmessige nedskrivninger.

Det er tilføyd et nytt eksempel på hva som kan være en post verdsatt etter vurdering. Eksemplet knytter seg til aksjer og andre finansielle instrumenter klassifisert som omløpsmidler, som skal regnskapsføres til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi (laveste verdis prinsipp). 

Det er i tillegg lagt til ytterligere eksempler på hva som kan være dokumentasjon fra eksterne kilder. Et eksempel knyttet til grunnlaget for de beregningene og vurderingene som gjøres, er regnskaper for selskaper som den bokføringspliktige har investert i. Et annet eksempel knyttet til beregninger og vurderinger gjort av andre, og som den bokføringspliktige baserer seg på, er verditakster. Videre gis det et nytt eksempel på videreføring av vurderinger og dokumentasjon fra et regnskapsår til det neste.

 

regnskapsskikk

For en del balanseposter må det beregnes en verdi (AI-generert bilde).



Tidsfrister

Det skal foreligge dokumentasjon av balansepostene ved utarbeidelse av årsregnskap og næringsspesifikasjon, jf. bokføringsloven § 11. Den forrige versjonen av NBS 5 inneholdt ingen frist for når dokumentasjonen av balansen må være ferdig utarbeidet.

I oppdatert standard er det tilføyd et nytt punkt 11 om nettopp tidsfrister. Der skriver Bokføringsstandardstyret at dokumentasjonen av balansen har to formål:

  1. Å underbygge balansepostenes fullstendighet, realitet og nøyaktighet i forbindelse med ekstern kontroll av årsregnskapet og skattemeldingen i ettertid. 
  2. Å bidra til å forhindre at det gjøres utilsiktede feil når den bokføringspliktige utarbeider årsregnskapet og skattemeldingen. 

For å kunne oppfylle det andre formålet, må dokumentasjonen av balansen nødvendigvis utarbeides før årsregnskapet behandles av styret og før skattemeldingen leveres. Det er derfor tatt inn et slikt krav. 


Ikrafttredelse

Oppdatert NBS 5 Dokumentasjon av balansen får virkning for regnskapsår som begynner 01.01.25 eller senere, men det oppfordres til tidligere anvendelse. 

Oppdatert standard må dermed legges til grunn i det årsoppgjørsarbeidet som skjer på nyåret 2026, knyttet til regnskapsåret 2025.



Oppsummering

Etter mange år uten endringer har Bokføringsstandardstyret nå gjort en grundig gjennomgang og oppdatering av de fem første bokføringsstandardene. 

Standardene har fått et innhold og en ordlyd som er i samsvar med gjeldende lovkrav. De er også modernisert med den teknologien som benyttes i bokføringsarbeidet. Der det er funnet nødvendig, har standardene i tillegg fått et bedre og enklere språk, bedre struktur og flere eksempler. Standardene skal dermed være lettere å lese og mer forståelige enn før.

I neste runde er det NBS 6 Bruk av tekstbehandlings- og regnearkprogrammer, NBS 7 Dokumentasjon av betalingstransaksjoner og NBS 8 Sideordnede spesifikasjoner som skal oppdateres. Hvilke endringer som gjøres i disse standardene, omhandles i en egen artikkel når den tid kommer.