Åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli 2022, og ved innføringen ble det varslet om evaluering av loven etter at den hadde virket en periode. Det skulle blant annet vurderes om loven har virket etter sin hensikt, om terskelverdier burde endres, om virkeområdet burde utvides, og eventuelt om det bør innføres en plikt til å informere om produksjonsstedet.
Departementet har nå gjennomført evalueringen, og har publisert en evalueringsrapport av 26. juni 2025. Rapporten bygger blant annet på SIFOs utredning om forbrukere og sivilsamfunn og innspill fra næringsliv og organisasjoner, samt en ekstern rapport fra et konsulenthus.
Det går frem av rapporten at eventuelle endringer i loven fordrer en grundig utredning, at eventuelle endringer bør drøftes i et høringsnotat og at dette bør sendes ut på offentlig høring.
Har loven virket etter sin hensikt?
Rapporten trekker frem flere positive effekter som åpenhetsloven har hatt:
- Næringslivets menneskerettighetsansvar har fått et betydelig og systematisk løft
- Åpenhetsloven har bidratt til flere konkrete forbedringer for arbeidstakere og sårbare grupper
- Pliktene i loven oppleves i stor grad som klare og gjennomførbare
Det trekkes videre frem i rapporten at loven også har hatt noen utfordringer. Det er behov for presiseringer og mer veiledning, det har vært utfordrende med den økte arbeidsbelastningen som loven har medført.
Terskelverdier
Åpenhetsloven har i dag andre terskelverdier enn regnskapsloven. Tilbakemeldingene i rapporten om hvilke selskaper som bør omfattes av åpenhetsloven er delte. Noen mener at alle virksomheter bør omfattes, mens andre mener at tersklene bør harmoniseres med regnskapsloven, og det slås fast at det bør gjøres en grundig vurdering før terskelverdiene eventuelt endres.
Forholdet til andre rapporteringskrav
Det er kommet innspill om at åpenhetsloven bør tilpasses andre rapporteringskrav og EU-lovgivning. Bakgrunnen er at åpenhetsloven virker ved siden av blant andre regnskapsloven, lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og rapporteringskrav i likestillings- og diskrimineringsloven.
For de største selskapene kommer i tillegg rapportering etter EU-direktivet om selskapers bærekraftsrapportering (CSRD) og aktsomhetsdirektivet (CSDDD).
Effekt på konkurranseevne
Flere virksomheter rapporterer at etterlevelse av åpenhetsloven har ført til økt arbeidsbelastning og et «skjemavelde», særlig i form av omfattende spørreskjemaer fra kunder og forretningspartnere.
Andre virksomheter opplever at åpenhet om utfordringer i leverandørkjeden gir dårligere uttelling i offentlige anbud. Leverandører som ikke kan møte dokumentasjonskravene risikerer å bli valgt bort uavhengig av faktisk risiko for brudd på menneskerettigheter.
Det viktigste er kanskje at den norske åpenhetsloven omfatter flere virksomheter enn EU-regelverket. Virksomheter har opplyst om negative erfaringer med oppfølging av leverandører i andre land uten tilsvarende regelverk som åpenhetsloven. Det er også opplyst om utfordringer med å få internasjonale aktører til å forplikte seg til særnorske krav. Det etterspørres like betingelser på tvers av landegrenser og i Europa.
Andre mulige endringer som kan komme
- Presisering av plikter og da særlig gjenopprettingsplikten, det vil si tiltak som en virksomhet må iverksette for å gjenopprette skade som en virksomhet har forårsaket/virksomheten har bidratt til faktiske negative konsekvenser
- Vurdere utvidelse av virkeområdet til loven til også å gjelde miljøpåvirkning
- Offentliggjøring av produksjonssteder
- Bedre veiledning og tilsynsstruktur, eventuelt et digitalt register for redegjørelser
Hva som kommer til å skje fremover
Hensynet til å unngå dobbeltrapportering og virksomhetenes konkurranseevne fremheves i rapporten som viktige perspektiver inn i arbeidet med et høringsnotat. Samlet sett er vårt inntrykk at det er vanskelig å spå hvilke endringer som eventuelt kan komme.