Blogg:

Forslag om ny tollov

15. desember 2021

Helene Hval, Senior Manager, BDO Advokater |

To menn på et lager

 

Nesten ett og et halvt år etter at forslaget om ny tollov ble sendt på høring, kom endelig regjeringens forslag om den nye tolloven. Det fremlagte forslaget splitter tidligere tollov i to lover – én for tollavgift og én for vareførsel ved import og eksport av varer. I tillegg er en del tollfritak flyttet over til merverdiavgiftsloven.

Regjeringens hensikt med forslaget er å sikre at lovverket er oppdatert og at lovene er bedre tilpasset nåværende ansvarsområde for Tollvesenet.

Vi har tidligere omtalt splittingen av tolloven i denne artikkelen.

Mange kritiske høringssvar 

Da den nye tolloven, med oppsplittingen, ble sendt på høring i juni 2020, kom det inn en rekke høringssvar. Gjennomgående i høringssvarene ble det belyst at lovrevisjonen fremsto som svært teknisk og vanskelig tilgjengelig for brukerne. Det ble etterlyst forenklinger og flere instanser kritiserte at lovteksten var komplisert. Det var også vanskelig å se for seg hva lovforslaget ville innebære i praksis, da forslaget ikke inneholdt noe om konsekvensene for næringslivet.

Tolletaten skrev i sitt høringssvar: «Departementet foreslår å erstatte tolloven fra 2007 med en lov om vareførsel og en lov om tollavgift, samt å flytte en del tollfritak til merverdiavgiftsloven. Tolletaten er av den oppfatning at grepet med å splitte opp dagens regelverk på tre lover innebærer at regelverket blir vanskeligere tilgjengelig. Vi mener hensynet til brukervennlighet og tilpasning til internasjonalt regelverk og praksis på området for toll og vareførsel, bør veie tyngre enn ønsket om å harmonisere regelverket med forvaltningsreglene på skatteområdet.»

Det er ingen tvil om at dagens tollov er moden for en større revisjon, men å splitte dagens regelverk som nå befinner seg i én lov i tre forskjellige lover (vareførselslov, tollavgiftslov og merverdiavgiftsloven) fremstår muligens ikke som spesielt brukervennlig, verken for næringslivet eller for tolletaten. Det er heller ingen av Norges handelspartnere rundt om i verden som har valgt å dele lovverket sitt på denne måten.

 

Splittingen

Regjeringen ved Finansdepartementet valgte likevel å beholde oppsplittingen, og la 17. september frem forslaget til ny Tollov. Dette innebærer at det iI den nye loven benyttes begrepet tollavgift i stedet for begrepet toll benyttet i tidligere tollov, og at regelverket for tollavgift på importerte varer vil være i egen separat lov. 

Loven om tollavgift vil blant annet inneholde rettslige regler for pengekravet og forvaltningsreglene i samsvar med Skatteforvaltningsloven som i dag gjelder for skatte- og avgiftskrav. Videre vil tollavgiftsloven omhandler selve tollkravet, satser, hvem som er ansvarlig, når den skal beregnes, preferansetoll, nedsettelse av landbruksvarer og fritak. 

Den andre delen vil omhandle reglene for vareførselen ved import og eksport av varer. Dette gjelder alle varer, enten de er belagt med tollavgift eller ikke. Regjeringen mener denne loven vil synliggjøre Tollvesenets oppgaver og klargjøre i loven at Tollvesenet også utfører mange oppgaver også for andre myndigheter. Det er ifølge Regjeringens forslag behov for å ha egen lov for å sikre andre regler for kontroll og sanksjoner ved lovbrudd på vareførsel enn for varer belagt med toll. 

I vareførselsloven finner vi blant annet vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift, der satsene er foreslått utformet slik at de samsvarer med skatteforvaltningsloven, og forslaget om at den ordinære endringsfristen endres fra tre til fem år. 

Det er i den nye vareførselsloven også forsøkt å synligjøre at Tollvesenets oppgaver blant annet innebærer å beskytte samfunnet mot ulovlig import/eksport av varer, beskytte menneskers liv og helse, og at miljøvern overholdes. Kontrollhjemlene til Tollvesenet er også tydeliggjort med tilgang til tilbakeholdelse og beslagleggelse av varer som er samlet i et eget kapittel. I tillegg er straffebestemmelsene omarbeidet slik at de er i overensstemmelse med straffeloven.

 

Harmonisering med EU

Selv om det var ønsket ytterligere forenklinger og harmonisering, er den nye tolloven med sin oppsplitting et steg i retningen som harmoniserer det norske regelverket med EUs tollkodeks (UCC). Dette vil kunne lette tilgjengeligheten noe for næringslivet, og ikke minst gi et godt grunnlag for samarbeid med andre tollmyndigheter, ikke minst i Sverige og Finland.

 

Bedre oversikt?

Departementets hensikt med å innføre de to nye Tollovene er at det vil gi en bedre struktur og oversikt. Spørsmålet er om hensynet til bedre oversikt vil gjøre seg fullt ut gjeldende, da det vil være nødvendig å henvise til og forholde seg til bestemmelsene i begge lovene.

Her er finner du Stortingsproposisjonen.

 

Denne artikkelen har tidligere vært publisert i Revisjon og Regnskap nr 7 2021.