En ny versjon av klimastandarden for netto nullutslipp trer i kraft 1. februar 2027. Endringene vil påvirke hvordan virksomheter setter, oppdaterer og får godkjent sine klimamål.
Science Based Targets initiative (SBTi) har lansert den nye Corporate Net-Zero Standard v2.0. Oppdateringen innebærer flere nye krav, men også et tydeligere rammeverk for hvordan virksomheter skal planlegge, styre og dokumentere klimaomstillingen.
Dersom virksomheten allerede har et godkjent SBTi-mål, er det ingen grunn til panikk. Eksisterende mål består frem til de skal oppdateres eller revalideres. Fra den nye standarden trer i kraft 1. februar 2027 må nye og oppdaterte mål vurderes mot kravene i SBTi Corporate Net-Zero Standard v2.0.
Hvilke krav som gjelder, avhenger av om virksomheten klassifiseres i kategori A eller B. Kategoriseringen baseres på størrelse og geografisk plassering, og danner grunnlaget for standardens kravbilde. Virksomheter i kategori A omfattes av de mest omfattende kravene, mens kategori B følger et mer forenklet kravsett.
Hensikten ikke først og fremst mer rapportering, men sikre at klimamål følges opp gjennom konkrete tiltak, tydelig styring og klare ansvarsforhold. For mange virksomheter betyr dette også et mer systematisk arbeid med å redusere utslipp i verdikjeden, der de største utslippene ofte finnes.
Med femårige målsykluser legges det til rette for at virksomheter kan justere kursen underveis og ta hensyn til endringer i både rammebetingelser og egen utvikling.
For mange virksomheter vil kravene bygge videre på arbeid som allerede gjøres gjennom bærekraftsrapportering, klimaregnskap og dialog med kunder, investorer og andre interessenter.
Tett kobling til rapporteringskrav:
Virksomheter som rapporterer etter CSRD og ESRS E1, må beskrive hvordan dehåndterer klimaendringer dersom klima er identifisert som et vesentlig tema. Dette inkluderer rapportering om klimamål og utslippsreduksjoner. SBTi tilbyr en anerkjent metodikk for å utvikle klimamål som er i tråd med Parisavtalens mål om å begrense global oppvarming.Et kjent og anerkjent rammeverk:
SBTi bygger på de samme grunnleggende prinsippene og utslippsberegningene som benyttes i Greenhouse Gas (GHG) Protocol, som også ligger til grunn for mye av klimarapporteringen etter CSRD. Selskaper som allerede har godkjente mål fra SBTi, vil derfor ha en betydelig enklere jobb med å oppfylle kravene til klimamål og omstillingsplaner i CSRD.
Les også:
Reviderte ESRS-er – viktige overgangslettelser for 2026
Dersom virksomheten allerede har et godkjent SBTi-mål, er det ingen grunn til panikk. Eksisterende mål består frem til de skal oppdateres eller revalideres. Fra den nye standarden trer i kraft 1. februar 2027 må nye og oppdaterte mål vurderes mot kravene i SBTi Corporate Net-Zero Standard v2.0.
Differensiering mellom virksomheter
En viktig endring er at SBTi 2.0 er at kravene i større grad tilpasses etter virksomhetens størrelse og geografi. Hensikten er å sikre at kravene står i forhold til virksomhetens ressurser, påvirkning og evne til å gjennomføre klimaarbeidet. Derfor vil de største virksomhetene møte strengere krav til blant annet dokumentasjon, verifisering og åpenhet.Hvilke krav som gjelder, avhenger av om virksomheten klassifiseres i kategori A eller B. Kategoriseringen baseres på størrelse og geografisk plassering, og danner grunnlaget for standardens kravbilde. Virksomheter i kategori A omfattes av de mest omfattende kravene, mens kategori B følger et mer forenklet kravsett.
SBTi 2.0 gir et tydeligere svar på hva som skjer etter at målet er satt, gjennom større vekt på planer, styring og oppfølging
En av de viktigste endringene i SBTi 2.0 er kravet om en styregodkjent omstillings- eller dekarboniseringsplan. Virksomheten må ikke bare sette klimamål, men også vise hvordan målene skal nås i praksis.Hensikten ikke først og fremst mer rapportering, men sikre at klimamål følges opp gjennom konkrete tiltak, tydelig styring og klare ansvarsforhold. For mange virksomheter betyr dette også et mer systematisk arbeid med å redusere utslipp i verdikjeden, der de største utslippene ofte finnes.
Slutt på mål som varer "for alltid"
En annen viktig endring er at SBTi innfører femårige målsykluser. Ved slutten av hver periode vurderes faktisk fremdrift, og nye mål må bygge på resultatene som er oppnådd.Med femårige målsykluser legges det til rette for at virksomheter kan justere kursen underveis og ta hensyn til endringer i både rammebetingelser og egen utvikling.
Mer åpenhet og dokumentasjon
Den nye standarden stiller også større krav til åpenhet. Fremdrift skal rapporteres årlig, og virksomheter i kategori A må innhente uavhengig verifisering av utslippsinventaret. For virksomheter i kategori A kommer det i tillegg krav om offentlig publisering av omstillingsplanen.For mange virksomheter vil kravene bygge videre på arbeid som allerede gjøres gjennom bærekraftsrapportering, klimaregnskap og dialog med kunder, investorer og andre interessenter.
Hvorfor er SBTi relevant for mange virksomheter?
SBTi er en frivillig standard, men for mange virksomheter vil den være et nyttig rammeverk for å utvikle og dokumentere klimamål.Tett kobling til rapporteringskrav:
Virksomheter som rapporterer etter CSRD og ESRS E1, må beskrive hvordan dehåndterer klimaendringer dersom klima er identifisert som et vesentlig tema. Dette inkluderer rapportering om klimamål og utslippsreduksjoner. SBTi tilbyr en anerkjent metodikk for å utvikle klimamål som er i tråd med Parisavtalens mål om å begrense global oppvarming.Et kjent og anerkjent rammeverk:
SBTi bygger på de samme grunnleggende prinsippene og utslippsberegningene som benyttes i Greenhouse Gas (GHG) Protocol, som også ligger til grunn for mye av klimarapporteringen etter CSRD. Selskaper som allerede har godkjente mål fra SBTi, vil derfor ha en betydelig enklere jobb med å oppfylle kravene til klimamål og omstillingsplaner i CSRD.
Større forventninger til dokumentasjon
Virksomheter står fritt til å benytte andre metoder enn SBTi. Dersom klimamålene ikke er vitenskapsbaserte eller ikke bygger på en anerkjent metodikk, må virksomheten imidlertid kunne forklare hvordan målene er fastsatt og hvorfor de anses som relevante og tilstrekkelige.Hvorfor starte allerede nå?
Selv om den nye standarden først trer i kraft 1. februar 2027, kan det være lurt å begynne forberedelsene tidlig for å sette seg inn i de nye kravene og vurdere hvilke konsekvenser de nye kravene får i praksis. For noen vil det handle om å oppdatere eksisterende mål og styringsprosesser. For andre kan det være et godt tidspunkt å etablere et første vitenskapsbasert klimamål og utarbeide en plan for hvordan målet skal nås.Hva bør virksomheten gjøre nå?
- Kartlegg når eksisterende SBTi-mål skal oppdateres eller revalideres.
- Sett dere inn i hvilke krav som gjelder for deres virksomhetskategori.
- Begynn arbeidet med en omstillings- eller dekarboniseringsplan dersom dette ikke allerede er på plass.
- Vurder om dagens klimastyring og rapportering er tilstrekkelig for de nye kravene til oppfølging og transparens.
- For virksomheter uten mål: Bruk overgangen til SBTi 2.0 som en anledning til å etablere vitenskapsbaserte klimamål og en tydelig plan for gjennomføring.
Les også:
Reviderte ESRS-er – viktige overgangslettelser for 2026