Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å gi deg en mer personlig brukeropplevelse. Ved å bruke dette nettstedet godtar du vår bruk av informasjonskapsler. Vennligst les vår PERSONVERNERKLÆRING for mer informasjon om informasjonskapslene vi bruker og hvordan du kan slette eller blokkere dem.
  • Import av varer – hvilke regler gjelder?
Blogg:

Import av varer – hvilke regler gjelder?

21. februar 2020

Jan Terje Kaaby , Senior Manager - Fagavdelingen |

En avgiftspliktig virksomhet som importerer varer fra utlandet, må selv sørge for dokumentasjon, beregning, bokføring, rapportering og betaling av utgående innførselsmerverdiavgift. Her forklarer vi hva du må tenke på.

Reglene er de samme for all import av fysiske gjenstander, uavhengig av om det gjelder kjøp av innsatsfaktorer til vareproduksjon, ferdigvarer for videresalg, inventar og rekvisita til bruk i egen virksomhet eller varige driftsmidler.

 

Dokumentasjon og bokføring av selve varekjøpet

Selve varekjøpet dokumenteres og bokføres som et hvilket som helst annet kjøp. Inngående faktura fra den utenlandske leverandøren bokføres uten beregning av merverdiavgift. Det må likevel benyttes egne kontoer eller avgiftskoder i bokføringen, slik at varekjøp fra utlandet kan skilles fra innenlandske varekjøp.

Bokføringen skjer på leverandørens fakturadato, uavhengig av når varene fortolles inn i Norge eller leveres til virksomheten. Varekjøpet rapporteres ikke i skattemeldingen for merverdiavgift (mva-meldingen).

 

Dokumentasjon av innførselen til Norge

Når varene kommer til Norge utarbeides det en tolldeklarasjon. Deklarasjonen angir ikke innførselsmerverdiavgiften, men skal gjøre virksomheten i stand til å beregne avgiften selv.

Beregningsgrunnlaget er normalt tollverdien med tillegg av toll og andre avgifter som oppkreves ved innførselen. Det må utarbeides særskilt dokumentasjon som viser både hvilke beløp som inngår i grunnlaget for beregning av innførselsmerverdiavgift og den beregnede utgående innførselsmerverdiavgiften.

I Altinn mottar virksomheten en månedlig deklarasjonsoversikt som viser tollverdi for alle innførsler som er gjort i løpet av måneden. For virksomheter som kun har innførsler med én avgiftssats, kan deklarasjonsoversikten brukes som et grunnlag for beregning av utgående innførselsmerverdiavgift.

Likevel er deklarasjonsoversikten ikke alene tilstrekkelig som dokumentasjon; det må alltid foreligge både tolldeklarasjoner med grunnlagsdokumenter (faktura, fraktbrev, særskilte tillatelser mv.) og særskilt dokumentasjon som viser hvilke beløp som inngår i grunnlaget for beregning av innførselsmerverdiavgift og den beregnede utgående innførselsmerverdiavgiften. 

Deklarasjonsoversikten viser ikke avgiftsgrunnlaget per avgiftssats, så ved import av varer med forskjellige avgiftssatser må virksomheten selv fordele beregningsgrunnlaget når utgående innførselsmerverdiavgift skal beregnes og dokumenteres.

For tolldeklarasjoner og grunnlagsdokumenter gjelder egne oppbevaringsregler etter tolloven. I stedet for å følge de ordinære bokføringsreglene med krav om oppbevaring i fem år etter regnskapsårets slutt, må denne dokumentasjonen i stedet oppbevares ordnet og betryggende sikret i hele ti år. Dette krever særlig gode rutiner og systemer i virksomheten.

 

Bokføring av innførselen til Norge

Varekjøpet (kjøpsutgiften) bokføres som tidligere nevnt basert på fakturaen fra den utenlandske leverandøren. I tillegg må virksomheten bokføre innførselen av varene til Norge, altså grunnlaget for beregning av innførselsmerverdiavgift og beregnet utgående innførselsmerverdiavgift.

Beregningsgrunnlaget for innførselsmerverdiavgift må som hovedregel bokføres med en egen avgiftskode, slik at det beregnes og bokføres korrekt utgående innførselsmerverdiavgift. Dette kan ikke være den samme avgiftskoden som benyttes ved eget avgiftspliktig salg. Beregningsgrunnlaget tilbakeføres deretter uten avgiftskode, slik at innførselen ikke medfører noen utgift i regnskapet, ut over eventuell ikke fradragsberettiget inngående avgift (se nedenfor). Det er varekjøpet fra utlandet som er grunnlaget for utgiftsføring i regnskapet, ikke innførselen av varene til Norge.

Bokføringen av innførselen skal skje på datoen for tolldeklarasjonen. Dette betyr at varekjøpet og innførselen ikke nødvendigvis bokføres i samme regnskapsperiode. Ved samlet bokføring av innførsler basert på den månedlige deklarasjonsoversikten i Altinn, skal bokføringen skje på den siste datoen i den aktuelle måneden. 

Både beregningsgrunnlaget for innførselsmerverdiavgift og beregnet utgående innførselsmerverdiavgift skal rapporteres i mva-meldingen. Dette skjer på samme måte som for omsetning og utgående merverdiavgift ved eget avgiftspliktig salg, men i egne poster.

 

Er det fradragsrett for inngående innførselsmerverdiavgift?

Eventuell fradragsrett for inngående innførselsmerverdiavgift må vurderes på samme måte som for innenlands inngående merverdiavgift. Hvis de importerte varene er til bruk i den avgiftspliktige virksomheten, kan det foreligge fradragsrett for innførselsmerverdiavgiften.

Dette må reflekteres i valg av avgiftskode ved bokføring av innførselen. 

En forutsetning for å kunne kreve fradrag for inngående innførselsmerverdiavgift, er at dokumentasjonskravene etterleves. Uten fullstendig og korrekt dokumentasjon, i form av både tolldeklarasjon med grunnlagsdokumenter og særskilt dokumentasjon som viser hvilke beløp som inngår i grunnlaget for beregning av innførselsmerverdiavgift og den beregnede innførselsmerverdiavgiften, foreligger det som hovedregel ikke fradragsrett. Innførselsmerverdiavgiften blir dermed en utgift for virksomheten.

Fradragsberettiget innførselsmerverdiavgift skal rapporteres i egne poster i mva-meldingen, adskilt fra fradragsberettiget innenlands inngående avgift.

 

Trenger du bistand?

Ta kontakt med oss i BDO, så kan vi hjelpe deg med å dokumentere, bokføre og rapportere import av varer på en ryddig, effektiv og lovlig måte.

Lyst å holde deg oppdatert? Da kan du abonnere på nyhetsbrevet vårt her.