Blogg:

Ny lov om åpenhet i leverandørkjeder – dette kan det bety for din virksomhet

11. juni 2021

Bilde av to personer i dialog

 

Den nye loven, ofte referert til som «Åpenhetsloven», ble vedtatt i Stortinget 10. juni. Det betyr at i underkant av 9000 norske virksomheter nå må ha kontroll på om egne underleverandører gir sine ansatte anstendige arbeidsforhold og opptrer i henhold til menneskerettighetene.  

Her får du vite mer om hvilke virksomheter de nye reglene gjelder for, hva det betyr for disse virksomhetene, og hvilke grep du bør ta dersom det treffer din virksomhet, direkte eller indirekte.  

 

Hvilke virksomheter omfattes av den nye loven? 

Det er såkalte «større virksomheter» som omfattes av den nye Åpenhetsloven. For å falle inn under denne kategorien må to av tre vilkår være oppfylt:  

  1. Salgsinntekt på minimum 70 millioner kroner 
  2. Balansesum på minimum 35 millioner kroner  
  3. Gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret tilsvarende minimum 50 årsverk  

 

Der mor- og datterselskap til sammen oppfyller to av de tre vilkårene gjelder loven også for disse.  

De nye reglene gjelder virksomheter som er hjemmehørende i Norge, eller utenlandske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge og som i tillegg er skattepliktige til Norge. Det er i underkant av 9000 norske selskaper som vil bli omfattet av de nye reglene. Etter hvert som disse begynner å stille krav til egne underleverandører vil imidlertid en mye større del av norsk næringsliv påvirkes. 

Det forventes at EU-kommisjonen vil utvide den europeiske lovgivingen på dette området. Utvidelsen innebærer at også mindre virksomheter vil kunne falle inn under lovgivingen dersom de for eksempel operer i land der det er stor risiko for menneskerettighetsbrudd. Dette kan også medføre at flere norske selskaper må rapportere etter Åpenhetsloven.  

 

Hva betyr den nye loven i praksis? 

Den nye loven legger opp til at de materielle bestemmelsene innføres på et tidligere tidspunkt enn bestemmelsene om håndheving og sanksjoner. Dette for å gi virksomheter tid til å innrette seg. 

 

Virksomheter må lære seg å gjennomføre aktsomhetsvurderinger 

Den viktigste endringen for virksomhetene som treffes av loven er at de må gjennomføre aktsomhetsvurderinger knyttet til menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold hos sine underleverandører. Aktsomhetsvurderinger innebærer en plikt til å undersøke og vurdere risiko knyttet til, i dette tilfellet, brudd på menneskerettighetene. Det ligger også et krav om å gjennomføre risikoreduserende tiltak der det er nødvendig å undersøke og å styre risiko for negativ påvirkning.  

Åpenhetsloven beskriver hvordan virksomheter skal gjennomføre aktsomhetsvurderinger. Loven må suppleres av OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv og sektorveilederne som OECD har utarbeidet for ulike bransjer.  

 

Virksomheter må rapportere 

Virksomheter skal redegjøre for aktsomhetsvurderingene de har gjennomført foregående år innen 30. juni hvert år, eller om det har skjedd vesentlige endringer i virksomhetens risikovurderinger. Redegjørelsen skal gjøres lett tilgjengelig på virksomhetens nettside, og kan inngå i redegjørelsen om samfunnsansvar etter regnskapsloven § 3-3.  

 

Virksomheter kan rammes av økonomiske sanksjoner 

På noe lenger sikt vil virksomheter risikere økonomiske sanksjoner i form av tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr dersom de ikke utfører og redegjør for sine aktsomhetsvurderinger.  

 

Manglende etterlevelse kan få betydning for tilgang til kapital 

Det er også sannsynlig at manglende etterlevelse kan få konsekvenser for tilførsel av kapital. Taksonomien, EUs nye regelverk for å nå målet om et klimanøytralt Europa innen 2050, skal bidra til at kapital blir allokert til bærekraftige aktiviteter. Det er forventet at også overholdelse av menneskerettigheter vil bli en sentral del av dette.  

 

Begynn arbeidet nå – også om du ikke omfattes direkte av loven 

Selv om den nye loven i utgangspunktet kun omfatter større virksomheter er det sannsynlig at disse vil begynne å rette forventninger til sine underleverandører i henhold til kravene i Åpenhetsloven. Vi anbefaler derfor at du allerede nå tar noen enkle grep: 

  • Få en oversikt over risikoen for menneskerettighetsbrudd i egen virksomhet og leverandørkjede 
  • Få oversikt over hvordan denne risikoen eventuelt håndteres og om dette er tilstrekkelig 
  • Om risikoen ikke håndteres på en god nok måte, få på plass tiltak som sikrer god håndtering  

I dette arbeidet bør du vurdere om dette er noe du har intern kompetanse til å gjøre, om du må lære opp eller ansette noen, eller få inn ekstern bistand. Ta gjerne kontakt med BDOs eksperter om du lurer på hvordan du best kan angripe dette.