Hvilke regnskapspliktige er «små foretak»?
Små foretak er definert i regnskapsloven § 1-6. Den gjeldende definisjonen er at regnskapspliktige som ikke overskrider grensene for to av følgende tre vilkår, anses som små foretak:- Salgsinntekt: 70 millioner kroner
- Balansesum: 35 millioner kroner
- Gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk
Morselskaper i konsern anses kun som små foretak hvis vilkårene er oppfylt for konsernet sett som en enhet. Regnskapsloven inneholder også regler om inn- og uttreden av kategorien.
Store foretak som definert i regnskapsloven § 1-5, kan naturlig nok aldri anses som små foretak. Dette omfatter i hovedsak allmennaksjeselskaper og børsnoterte foretak.
Finansdepartementet har foreslått å øke beløpsgrensene for salgsinntekt og balansesum vesentlig fra og med regnskapsåret 2024, slik at flere regnskapspliktige kan anses som små foretak. Les mer om høringen her.
God regnskapsskikk for små foretak
Små foretak har en rekke unntak fra hovedreglene i regnskapsloven. Dette omfatter for eksempel plikten til å utarbeide årsberetning, kontantstrømoppstilling og konsernregnskap.
Små foretak har anledning til å fravike noen av de grunnleggende regnskapsprinsippene i regnskapsloven, i tillegg til at det finnes enkelte egne vurderingsregler for balanseposter. Små foretak har i tillegg begrensede krav til noteopplysninger.
For å utfylle regnskapsreglene for små foretak, er det utarbeidet en egen regnskapsstandard – NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak.
Oppdatering av regnskapsstandarden for små foretak
Regnskapsloven har tidligere blitt endret for regnskapsår påbegynt 1. juli 2021 eller senere. Som en følge av dette, ble regnskapsstandardene for andre enn små foretak oppdatert i løpet av 2022. Dette kan du lese mer om i denne bloggen. Nå har turen kommet til NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak.
I det videre skal vi se nærmere på de viktigste endringene i regnskapsstandarden for små foretak. Hele standarden, sammen med en endringsmarkert utgave sammenlignet med forrige versjon fra januar 2022 og en fullstendig oversikt over endringene, finner du på nettsidene til Norsk RegnskapsStiftelse.
Et endelig farvel til ekstraordinære poster
Små foretak kan velge å resultatføre virkninger av endringer i regnskapsprinsipper og korrigering av vesentlige feil i tidligere årsregnskap. Tidligere skjedde dette ved bruk av såkalte ekstraordinære poster i resultatregnskapet.
Fra og med regnskapsåret 2022 var det ikke lenger anledning til å ha slike ekstraordinære poster i resultatregnskapet. Regnskapsstandarden for små foretak er derfor endret, slik at resultatført virkning av prinsippendringer og korrigering av vesentlige feil i tidligere årsregnskap i stedet skal spesifiseres som særlige poster på egne linjer i den ordinære oppstillingsplanen. Disse regnskapslinjene skal benevnes som henholdsvis "Virkning av prinsippendringer" eller "Korrigering av vesentlige feil".
Regnskapsloven krever fortsatt at det skal gis noteopplysninger om størrelsen og arten av ekstraordinære inntekter og kostnader. Regnskapsstandarden for små foretak angir nå at noteopplysninger som forklarer arten av særlige poster i resultatregnskapet, samt hva som er grunnlaget for presentasjon på egen linje, anses dekkende for dette opplysningskravet.
Enklere notekrav selv om andre regnskapsstandarder benyttes
Små foretak kan velge å bruke regnskapsstandardene for øvrige foretak. I slike tilfeller kan ikke kravene i den aktuelle standarden fravikes med mindre annet fremgår av god regnskapsskikk for små foretak. Dette gjelder imidlertid bare den aktuelle standardens krav til regnskapsføring (innregning og måling).
Små foretak kan fortsatt følge de forenklede notekravene for små foretak, også i slike tilfeller. Regnskapsstandarden for små foretak presiserer nå at dette kan medføre at det ikke finnes relevante notekrav knyttet til det spesifikke området. I slike tilfeller kan det være påkrevet å se hen til regnskapslovens generelle krav om å alltid gi de noteopplysningene som er nødvendig for å bedømme den regnskapspliktiges stilling og resultat.
Endringer knyttet til forskning og utvikling
Regnskapsloven ble allerede for regnskapsåret 2022 endret slik at utgifter til egen forskning ikke lenger kan balanseføres, men i stedet må kostnadsføres. Forbudet mot balanseføring gjelder ikke kjøpt forskning.
Ved samme lovendring ble det tilføyd at balanseført egen og kjøpt utvikling skal avskrives over maksimalt ti år hvis den økonomiske levetiden ikke kan anslås pålitelig. Regnskapsstandarden for små foretak presiserer at det samme gjelder for balanseført kjøpt forskning.
Avskrivningstiden for goodwill
Også goodwill skal fra og med regnskapsåret 2022 avskrives over maksimalt ti år hvis den økonomiske levetiden ikke kan anslås pålitelig. Som en følge av dette er adgangen for små foretak til å benytte saldoavskrivninger fjernet, siden dette vil gi en avskrivningstid på over ti år. Det er i stedet tatt inn i regnskapsstandarden for små foretak at lineære avskrivninger som regel gir en tilfredsstillende tilnærming.
En avskrivningsplan for goodwill som overstiger fem år må fortsatt begrunnes i note. Standarden angir nå at en slik begrunnelse må ha et saklig innhold som faktisk begrunner levetiden. En noteopplysning som angir at ledelsen forventer en levetid som overstiger fem år, uten at det gis opplysninger om fakta og omstendigheter som ligger til grunn for denne forventningen, er ikke tilstrekkelig.
Krav til noterekkefølgen
Noteopplysninger for poster i balansen og resultatregnskapet skal fra og med regnskapsåret 2022 ha samme rekkefølge som postene i balansen og resultatregnskapet.
Vanligvis presenteres resultatregnskapet først i årsregnskapet. Regnskapsstandarden for små foretak angir derfor at det er naturlig å starte notenummereringen i resultatregnskapet. Det er ikke krav om å dele opp noter som er knyttet til flere regnskapsposter. Noter som ikke vedrører resultatregnskapet og balansen, for eksempel om anvendte regnskapsprinsipper og usikkerhet om fortsatt drift, kan presenteres før eller etter notene til resultatregnskapet og balansen.