Den 2. april 2025 publiserte Skatteklagenemnda en sak som omhandlet dette. Saken gjaldt spørsmål om transaksjoner med bonuspoeng i et lojalitetsprogram var omfattet av omsetningsbegrepet i merverdiavgiftsloven.
I denne bloggen skal vi se nærmere på problemstillingen i lys av de vurderinger som ble foretatt i saken.
Omsetning – hva sier loven?
Hovedregelen etter merverdiavgiftsloven er at det skal beregnes merverdiavgift ved omsetning av varer og tjenester, såfremt det ikke foreligger særskilt unntak eller fritak. Dette følger av merverdiavgiftsloven § 3-1.
Begrepet «omsetning» er legaldefinert i merverdiavgiftsloven § 1-3 første ledd bokstav a) som: «levering av varer og tjenester mot vederlag». For at noe skal regnes som omsetning i lovens forstand, må altså tre vilkår være oppfylt:
- Det må foreligge en leveranse – altså at en part yter eller gir noe
- Leveringen må bestå av varer og/eller tjenester
- Det må foreligge et vederlag i en eller annen form som motstykke til den aktuelle vare- og/eller tjenesteleveransen. Vederlaget trenger ikke være penger.
Om disse vilkårene er oppfylt, må vurderes konkret i det enkelte tilfellet. Når alle tre vilkårene er til stede skal det som hovedregel beregnes merverdiavgift.
Bakgrunnen for klagesaken i Skatteklagenemnda
Spørsmålet i den aktuelle saken var om transaksjoner med bonuspoeng i et lojalitetsprogram var omfattet av omsetningsbegrepet etter merverdiavgiftsloven § 1-3 bokstav a, og dermed var avgiftspliktig.
Det aktuelle lojalitetsprogrammet var organisert gjennom et selskap og basert på såkalte A-poeng.
En «utstedende partner» kunne gjennom programmet tildele poeng til sine kunder, forutsatt at kunden var medlem av lojalitetsprogrammet og foretok kjøp av varer eller tjenester av denne partneren. De opptjente poengene kunne senere benyttes som betalingsmiddel ved kjøp hos enten samme partner eller andre partnere, såkalte «innløsende partnere».
Når et medlem opptjente poeng, utstedte selskapet poengene basert på informasjon fra utstedende partner, som betalte selskapet poengenes baseverdi. Når kunden senere brukte poengene som betaling, kompenserte selskapet den innløsende partneren tilsvarende.
Innsender reiste to hovedspørsmål:(1) om selskapet skulle beregne og betale merverdiavgift av vederlaget det mottok fra utstedende partner, og (2) om utstedende partner på sin side skulle beregne og betale merverdiavgift ved «salg» av poengene til selskapet når poengene ble benyttet som betalingsmiddel.
Sekretariatet for Skatteklagenemnda behandlet spørsmålene samlet og kom, i likhet med skattekontoret, til at transaksjonene mellom selskapet og partnerne er omfattet av merverdiavgiftslovens omsetningsbegrep.
I vurderingen ble det særlig lagt vekt på at bonuspoengene hadde en «klar nytteverdi for partene som omsettelige rettighetsposisjoner og som innsatsfaktor i partenes markedsføringsaktiviteter».
Endelig vurderte sekretariatet at det ble utvekslet vederlag for tjenestene – i form av bonuspoeng/rettighetsposisjoner – og disse transaksjonene var gjensidig bebyrdende.
Skatteklagenemnda kom til at saken måtte avvises da vilkårene for å avgi en BFU ikke var til stede da transaksjonen var igangsatt. Saken illustrerer allikevel skattekontorets og skatteklagenemndas syn.
Hvilken betydning har vurderingene i saken?
Saken illustrerer at det ikke nødvendigvis er avgjørende om det foreligger en pengeoverføring, men om det skjer en gjensidig bebyrdende transaksjon med en økonomisk verdi.
Når bonuspoeng eller lignende insentiver har en reell verdi og benyttes som vederlag i en tjenesteutveksling, kan det utløse merverdiavgiftsplikt – selv om ytelsen skjer i form av bonuspoeng.
Har din virksomhet planer om å etablere eller delta i et lojalitetsprogram?
Da er det viktig å ta mva-behandling med i vurderingen.