Blogg:

Statsbudsjettet 2022 – hva betyr forslaget om økt utbytteskatt?

03. desember 2021

Tre kollegaer snakker sammen ute på en høstdag

 

Mandag 8. november la regjeringen Støre frem sitt forslag til statsbudsjett for 2022. I tillegg til den forventede skjerpingen av formuesskatten fremmet regjeringen et forslag som innebærer betydelig skjerping av eierbeskatningen, altså beskatningen av utdelinger og gevinster til personlige eiere. 

Konsekvensen av forslaget er at utbytteskatten økes fra dagens 31,68 % til 35,2 % i 2022, en økning på over 3,5%. Det er foreslått at endringen trer i kraft straks, men med virkning fra og med inntektsåret 2022. Det vil altså si at denne økningen ikke vil gjelde for utdelinger og gevinster som er innvunnet i 2021.

Basert på denne kraftige økningen i utbyttebeskatningen har vi fått en rekke spørsmål knyttet til muligheten for å dele ut utbytte i 2021 fremfor å vente til 2022, og hvorvidt det vil være gunstig å dele ut utbytte basert på behov i flere år fremover. Også frykten for en ytterligere økning av eierbeskatningen med opp til 3,5 %, slik at denne blir på nivå med samlet skatt på lønn inkludert arbeidsgiveravgift, ligger til grunn for en del slike vurderinger. Slik vi vurderer det har regjeringen sett bort fra at både arbeidsgiveravgift og trygdeavgift gir rettigheter som eierskatten ikke gir og at derfor ikke uten videre er riktig å sammenligne nivåene. Det kan imidlertid ikke utelukkes at regjeringen vil fortsette å se bort fra dette og øke nivået ytterligere i løpet av den neste fireårsperioden. Det er imidlertid også relevant å se hen til andre forhold som avkastning og formuesskatt når man skal gjøre en vurdering av hva som er lurt å gjøre for den enkelte.

 

Selskapsrettslig om utbytte

En forutsetning for å kunne vedta et utbytte nå er selvsagt at selskapet har tilgjengelig utbyttegrunnlag. Grunnlaget for utdeling av utbytte er balansen i selskapets sist godkjente årsregnskap. Dersom selskapet ikke har tilgjengelig utbyttegrunnlag her, kan man vurdere om en revidert mellombalanse vil kunne danne grunnlag for utdelinger. Dette medfører at også inntekter opptjent i løpet av 2021, vil kunne danne grunnlag for utdelinger. Med tanke på at dette er en øvelse som kan kreve noe tid, bør denne avgjørelsen søkes tatt så raskt som mulig. 

Det er viktig å ta med seg at aksjeloven krever at utbetaling av utbytte som er basert på en mellombalanse ikke kan utbetales før mellombalansen er registrert i Regnskapsregisteret. 

 

Skattemessig behandling av utbytte - innvinning

Skattemessig anses utbytte innvunnet på tidspunktet for generalforsamlingens vedtak, alternativt på tidspunktet for styrets vedtak, der det er gitt styrefullmakt. Dette gjelder også uavhengig av når utbyttet faktisk utdeles og uavhengig hvilket regnskapsår utbytte gjelder for.  Dette betyr at også utbytte som først skal utbetales i 2022 skal anses som innvunnet i 2021. Samtidig innebærer det at utbytte som er besluttet basert på en mellombalanse kan anses som innvunnet skattemessig selv om mellombalansen ikke er registrert og utbyttet ikke kan utbetales.

Det er i denne sammenheng verdt å presisere at utbytte som utdeles på grunnlag av en kapitalnedsettelse først innvinnes på tidspunktet for registrering av gjennomføringsmeldingen i Foretaksregisteret. Dette betyr at man ikke rekker å gjennomføre slike utdelinger om de ikke allerede er besluttet og meldt, da saksbehandlingstiden i Foretaksregisteret sammen med kreditorfristen på 6 uker innebærer at gjennomføring først kan skje i 2022. 

 

Betydning for formuesskatt

Utbytteutdelinger vil også kunne ha en side til formuesskattereglene, som det kan være verdt å merke seg. For 2021 er det foreslått en rabatt i verdsettelsen av aksjer til 45% av aksjenes andel av formuesverdien i selskapet. I 2022 er det foreslått at rabatten reduseres til 25%. Denne må forventes ytterligere redusert i løpet av fireårsperioden.

Hovedregelen for formuesverdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer er basert på selskapets formuesverdi per 1. januar 2021 (i inntektsåret). Dette innebærer at utbytter fra selskap i 2021 ikke reduserer formuesverdien på aksjene i selskapet for inntektsåret 2021. Effekten av formuesskatten i form av redusert rabatt vil i de fleste tilfeller være mindre enn effekten av økt utbytteskatt fra 2022. 

Dersom utbyttet deles ut vil aksjonæren i tillegg til aksjenes verdi per 1. januar 2021 også ha med seg en kontantbeholdning tilsvarende utbytte dersom pengene er plassert i banken. Denne kontantbeholdningen vil medregnes krone for krone ved formuesfastsettelsen. I denne sammenheng er det verdt å merke seg at denne doble formuesskatteeffekten kan unngås ved at generalforsamlingen setter forfallstidspunktet for utbetaling av utbytte til 2022, men innenfor 6 måneder etter vedtaket er fattet. 

Dersom selskapet har foretatt kapitalendringer med inn-/utbetalinger, eller ved fisjon/fusjon i løpet av inntektsåret vil formuesverdsettelsen være basert på selskapets formuesverdi per 1. januar 2022 (i skattefastsettingsåret). I et slikt tilfelle vil utbytte utdelt i 2021 redusere formuesverdien på aksjene for inntektsåret 2021. Merk imidlertid også her at dersom utbyttet er utdelt vil en kontantbeholdning medtas til 100% ved fastsettelsen av skattemessig formue, slik at det fra et formuesskatteperspektiv vil lønne seg å ha midlene i selskapet. 

 

Hva lønner seg?

Som sagt så øker skatten på utbytte med 3,5%. Dette tilsier at mange vil tenke at det lønner seg å ta ut utbytte for de neste 4-5 årene nå. Det er imidlertid flere ting som må medregnes inn i regnestykket her

1)    Skatten på utbytte forfaller til betaling tidligere – det vil si at de midlene som benyttes til å betale utbytteskatten nå kunne gitt avkastning i flere år ekstra i stedet for å være betalt til staten
2)    Dersom midlene plasseres på en bankkonto gis det ingen verdsettelsesrabatt ved formuesfastsettingen i perioden
3)    Avkastning av midlene i selskapet kontra bank eller annen alternativ plassering

Vi har gjort enkelte beregninger som viser at det i de fleste tilfeller vil lønne seg å ta ut utbytte nå til å dekke behovet for utdelinger neste år. Dersom vi går lenger frem i tid blir det imidlertid langt mer usikkert hva som vil lønne seg. Dersom skatten økes med ytterligere 3,5% vil det i noen flere tilfelle kunne lønne seg å ta ut mer enn det som dekker behovet for neste år, men det er jo absolutt ikke gitt at skatten vil økes ytterligere. 

 

Her får du oversikt over alle våre bloggartikler om statsbudsjettet 2022.