Regjeringen foreslår blant annet tiltak mot misbruk av SkatteFunn-ordningen, mindre endringer i formuesskatten, endring av skattereglene for firmabil og utvidelse av aksjesparekontoordningen. Endringer i skattemessig innbetalt kapital er fortsatt uavklart. Her er BDO Advokaters oppsummering av de viktigste forslagene og endringene innen skatt.
Medvirkende forfattere fra BDO Advokater: Erling Bye, Heidi Skevik, Heidi Cathrine Lørstad, Marius Holth, Gisle André Bjørnø, Ståle Lorås
I dag la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for 2027, med flere endringer innen skatt som har betydning for næringslivet.
Dagens regler bygger på at kapital som tidligere er skutt inn i selskapet (aksjekapital eller overkurs) kan tilbakebetales skattefritt til aksjonær. Denne skatteposisjonen følger aksjen, ikke aksjonæren.
Ifølge departementet er dagens regler om skattemessig innbetalt kapital ressurskrevende og åpner for uønsket skatteplanlegging. Derfor jobber de med forbedringer i regelverket.
Et hovedproblem med reglene er at skatteposisjonen innbetalt kapital videreføres når en aksje overdras, uavhengig av hvor mye den nye aksjonæren har betalt for aksjen (inngangsverdien).
15. oktober 2025 sendte Finansdepartementet et forslag til endringer i reglene om skattemessig innbetalt kapital på høring.
De skisserte to likestilte løsningsforslag:
Alternativ 1: Skattefrihet for tidligere innbetalt kapital på aksjen (som etter dagens regler), men skattefriheten begrenses oppad til aksjonærens inngangsverdi på aksjen.
Alternativ 2: Skattefrihet inntil aksjonærens inngangsverdi på aksjen, uavhengig av hva som tidligere er innbetalt på aksjen.
Forslag til endringer i reglene om skattemessig innbetalt kapital er fortsatt til vurdering i departementet. De foreslår ikke endringer med virkning fra 1. januar 2027, slik det ble lagt opp til i høringsnotatet.
Departementet presiserer at den skatterettslige omgåelsesregelen kan anvendes ved skattemotiverte tilpasninger til reglene, jf. også Borgarting lagmannsretts dom 24. november 2025 (LB-2024-93254), som nå er rettskraftig.
Regjeringen foreslår å videreføre grensen på 14 millioner kroner for boliger uten justering for prisvekst. Satsene for formuesskatt foreslås også videreført uendret. Samtidig foreslår regjeringen å øke bunnfradraget fra 1,9 millioner kroner til 1,99 millioner kroner per person.
Regjeringen foreslår å endre reglene slik at den som er gavemottaker/arving, ikke kan få fradrag for tap dersom boligen eller fritidsboligen selges innen ett år etter arve- eller gavetidspunktet. Forslaget gjelder bare når giveren eller arvelateren kunne ha solgt eiendommen skattefritt, og skal etter planen gjelde for eiendom mottatt ved arv eller gave fra og med inntektsåret 2027.
Garantifristen for behandling av søknader mot tatt før 1. september oppheves, og det skal kun gis fradrag for kostnader som er pådratt etter prosjektgodkjenning.
For konsern innføres en samlet fradragsramme på 25 mill. kroner.
Fradragsretten begrenses for FoU-kostnader fra land utenfor EØS som Norge ikke har skatteavtale eller informasjonsutvekslings avtale med.
Hjemmelen til å gi forskrift om delingshjemmel av taushetsbelagte opplysninger mellom Norges forskningsråd og skattemyndighetene utvides
Departementet vil i tillegg følge opp forslag til endringer i Finansdepartementets samleforskrift til skatteloven (FSFIN). Dette gjelder blant annet å utvide dokumentasjonsplikten for kostnader til nærstående og å innføre krav om at SkatteFUNN-søknaden skal inneholde en finansieringsplan som er godkjent av søkerbedriftens styre.
Departementet anslår at forslagene gir en moderat innstramming av ordningen, og da i stor grad som følge av forslaget om å innføre en samlet fradragsramme for konsern, som anslås å øke provenyet med om lag 130 mill. kroner årlig. Siden forslaget omfatter en overgangsregel, vil den fulle provenyeffekten først inntreffe når denne utløper.
Flere av de foreslåtte endringene vil øke de administrative byrdene for støttemottaker.
Departementet legger til grunn at prosjekter som er godkjent før regelendringene trer i kraft, ikke bør påvirkes, og at forslagene derfor ikke skal gjelde prosjekter som er godkjent før 1. januar 2027. Dette sikrer at disse prosjektene ikke får avkortet fradragsrammen sin i avslutningsåret. Departementet foreslår at dette reguleres i overgangsregler.
Departementet foreslår at fradragsrammen på 25 mill. kroner skal gjelde samlet for alle selskapene i konsernet. Det foreslås samtidig å oppheve dagens regel for prosjekter i konsern med innbyr des sammenheng. Det foreslås en overgangsregel som sikrer at prosjekter som er godkjent før regelendringene trer i kraft, ikke påvirkes av for slaget.
Departementet finner det mest hensiktsmessig at det utformes en egen konserndefinisjon som virker uavhengig av utenlandsk eierskap. De foreslår at definisjonen skal være utformet slik at et morselskap sammen med ett eller flere datterselskaper utgjør et konsern. Videre foreslås det at et foretak skal regnes som morselskap når det eier aksjer eller andeler som representerer mer enn 50 pst. av stemmene i et annet foretak, og det andre fore taket regnes som datterselskap. Det samme gjelder når ett eller flere datterselskaper, alene eller sammen med morselskapet, har stemmeflertall i foretaket. Departementet fastholder forslaget om at konserntilknytningen skal vurderes per 31. desember i inntektsåret.
Fradragsrammen skal fordeles forholdsmessig etter kostnadsandel mellom konsernselskapene når fradragsrammen overstiges. Departementet mener at det er antall måne der med aktivt Skattefunn prosjekt som skal være utgangspunktet for enkeltselskapers forholdsmessige andel av fradragsrammen i konsern.
Departementet fastholder at revisor ved attestasjonen skal kontrollere at konsernet er innenfor den samlede fradragsrammen.
I tillegg fastholder Departementet følgende forslag til endringer:
Fordelen ved bruk av arbeidsgivers bil fastsettes som hovedregel etter en sjablong. I 2026 settes fordelen til 30 pst. av bilens listepris som ny inntil 370 300 kroner, og 20 pst. av overskytende verdi. Beløpsgrensen justeres årlig med forventet vekst i konsumprisindeksen. Formålet med modellen er å verdsette den private fordelen ved firmabil på en administrativt enkel måte.
Departementet foreslår at privat bruk av firmabil beskattes etter en justert versjon av dagens fordelsbeskatning. I den justerte modellen settes fordelen til 20 pst. av bilens listepris som ny, tillagt et beløp for kostnader ved bilholdet.
Kostnadskomponenten er avhengig av motortype. Forslaget til kostnadskomponent er som følger:
Elektrisk: 16 200
Bensin: 39 700
Diesel: 28 100
Ladbar hybridbil: 22 400
Regjeringen foreslår ikke endringer i reglene for beregning av skattepliktig fordel for biler som beskattes utenfor sjablongreglene. Den foreslår heller ikke endringer i reglene om reduksjon i listeprisen. Det innebærer at bilpriskomponenten verdsettes til 75 pst. av bilens listepris dersom bilen er eldre enn tre år eller yrkeskjøringen over stiger 40 000 kilometer (56,25 pst. dersom begge unntakene inntreffer).
Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2027. Forslaget vil fremgå av skatteloven § 5-13 første ledd.
Ordningen med aksjesparekonto er regulert i skatteloven. Aksjesparekonto er i skatteloven definert som en investeringskonto som kan opprettes av personlige skattytere bosatt i EØS hos tilbyder av aksjesparekonto. Inntekter fra verdipapirer på kontoen er fritatt for skatt, mens tap ikke gir rett til fradrag. Skattlegging av kontohaver skjer først ved uttak fra kontoen utover tilbakebetaling av innskudd. Skattepliktig uttak, etter fradrag for skjerming, skal oppjusteres med 1,72 og inngår i skattyters alminnelige inntekt. Det vil si samme beskatning som for aksjeinntekter til personlige aksjonærer utenfor aksjesparekonto.
Etter gjeldende regler kan midler på aksjesparekonto bare brukes til å investere i børsnoterte aksjer og egenkapitalbevis i selskap hjemmehørende i EØS, samt andeler i aksjefond hjemmehørende i EØS. Som børsnotert regnes verdipapirer notert på et regulert marked, slik at for eksempel aksjer notert på Euronext Expand også omfattes. Avkastning fra verdipapirer på kontoen kan reinvesteres uten løpende beskatning, og midler kan omfordeles mellom ulike verdipapirer på kontoen uten at det utløser skatt. Beskatning skjer først ved uttak fra kontoen.
Verdipapirer notert på en multilateral handelsfasilitet (MHF), slik som for eksempel Euronext Growth, faller i dag utenfor ordningen siden disse ikke regnes som børsnoterte i lovens forstand.
Bakgrunnen er at stadig flere små og mellomstore vekstbedrifter henter kapital gjennom markedsplasser med enklere regelverk enn børser og andre regulerte markeder, og departementet ønsker å legge til rette for denne utviklingen og gjøre ordningen mer fleksibel for skattyterne.
Forslaget omfatter også enkelte tekniske tilpasninger:
Samlet sett fremstår utvidelsen altså som et grep som både styrker kapitaltilgangen for vekstbedrifter og gir private sparere et bredere og mer fleksibelt investeringsalternativ.
Utvidelsen antas ikke å ha provenyvirkninger, verken på kort eller lang sikt, siden skjermingsfradraget i aksjonærmodellen motvirker at nåverdien av skatten endres ved utsatt realisasjon.
Det vises til forslag til endringer i skatteloven § 10-21 andre, sjette og syvende ledd. Endringene foreslås å tre i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2027.
Modellregelverket er under løpende utvikling. 5. januar 2026 publiserte IF en administrativ veiledning (januar 2026-veiledningen, også kalt side-by-side-pakken) som foreløpig ikke er implementert i de norske reglene. IF publiserte i tillegg en ny veiledning 18. mai 2026. Forslag til å implementere begge veiledningene ble sendt på høring 4. juni 2026 med høringsfrist 3. august 2026.
Departementet foreslo også to mindre opprettinger i høringen. Dette gjelder harmonisering av begrepsbruk.
Departementet mottok ti høringssvar. Det har ikke kommet innspill som tilsier endring av lovforslagene som var på høring.
For å oppnå ensartede regler i alle land som innfører global minimumsskatt, er landene forpliktet til å gjennomføre eventuelle endringer så snart som mulig, for å bringe sin nasjonale lovgivning i samsvar med etterfølgende administrative veiledninger. Dette for at reglene skal kunne opprettholde sin status som kvalifiserte regler.
Safe Harbour-regler har hittil kun vært regulert i forskrift, med en generell forskriftshjemmel i loven. Departementet foreslår nå at hver enkelt Safe Harbour-regel forankres med egen forskriftshjemmel i suppleringsskatteloven – både de som allerede er implementert og de nye fra januar 2026-veiledningen. Dette vil bidra til at regelverket blir mer oversiktlig og tilgjengelig for brukerne.
De nye Safe Harbour-reglene åpner blant annet for å anerkjenne andre regelverk om global minimumsskatt og for bruk av enkelte typer skatteinsentiver. Videre omfatter veiledningen regler om en forenklet beregning av effektiv skattesats:
Forenklet effektiv skattesats Safe Harbour – gir konsernet mulighet til å vise gjennom en forenklet beregning at det er lav risiko for at konsernets virksomhet i den aktuelle jurisdiksjonen er underbeskattet; suppleringsskatten settes til null dersom testen viser minst 15 % effektiv sats. Det vilkår for å benytte regelen at det ikke har vært beregnet suppleringsskatt de to foregående årene.
Substansbasert skatteinsentiv Safe Harbour – gjelder kostnads- og produksjonsbaserte skatteinsentiver (ikke inntektsbaserte). Verdien av insentivet legges til skatten ved beregning av effektiv skattesats, begrenset av et substanstak basert på lønnskostnader/fysiske eiendeler. Dersom suppleringsskatten bare delvis skyldes bruk av substansbaserte skatteinsentiver, vil den reduseres, men ikke settes helt ned til null.
Sidestilt regelverk Safe Harbour – skjermer konsern omfattet av et annet kvalifisert regelverk om global minimumsskatt (per i dag kun USA) fra suppleringsskatt etter skatteinkluderingsregelen og skattefordelingsregelen, men påvirker ikke nasjonal suppleringsskatt. For å kunne kvalifisere må regelverket ha både et nasjonalt og et globalt skattesystem som tilfredsstiller bestemte kriterier. Sidestilt regelverk Safe Harbour gjelder for hele konsernet, men forutsetter at det øverste morselskapet er lokalisert i en jurisdiksjon som har et kvalifisert sidestilt regelverk. Bakgrunnen er krav fra USA. Under sidestilt regelverk Safe Harbour kan suppleringsskatt etter skatteinkluderingsregelen og skattefordelingsreglen settes til null for konsernet, men har ingen innvirkning på kvalifisert nasjonal suppleringsskatt.
Øverste morselskap Safe Harbour – gjelder konsern med øverste morselskap i en jurisdiksjon med kvalifiserende nasjonalt skattesystem. Det stilles det ikke noe krav om at jurisdiksjonen må ha et kvalifiserende globalt skattesystem. Øverste morselskap Safe Harbour skjermer kun mot skattefordelingsregelen (ikke nasjonal suppleringsskatt eller skatteinkluderingsregelen).
I tillegg til disse nye Safe Harbour-reglene forlenger januar 2026-veiledningen den eksisterende Safe Harbour-regelen for land-for-land-rapportering med ett år.
Bakgrunnen for endringen er at enkelte jurisdiksjoner bruker et regnskapsår som består av et antall uker, i stedet for 365 dager. Et slikt regnskapsår vil bestå av 52 eller 53 uker.
Departementet foreslår at endringene i suppleringsskatteloven skal tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2026, for regnskapsår som begynner etter 31. desember 2025. Det foreslås at opphevelsen av eksisterende forskriftshjemmel for Safe Harbour-bestemmelser, suppleringsskatteloven § 5-7, trer i kraft 4. januar 2027. Endringene i skattebetalingsloven og skatteforvaltningsloven foreslås å tre i kraft straks.
Skattekommisjonen pekte på at særregelen kan gjøre det avgiftsmessig gunstigere å rive og oppføre nytt bygg enn å rehabilitere eksisterende bygningsmasse.
Dokumentavgiften er en ren fiskal avgift som skal være enkel å praktisere med lave administrative kostnader. Etter departementets vurdering er ikke avgiften egnet som virkemiddel for å ivareta andre hensyn, for eksempel miljøhensyn.
Et regelverk som legger opp til flere skjønnsmessige vurderinger, vil være krevende å administrere innenfor dagens innretning av dokumentavgiften. Dette gjelder blant annet grensedragningen mellom rehabilitering, ombygging og nyoppføring, og fordelingen av verdi mellom tomt og bygning.
Departementet foreslår på denne bakgrunn ingen endringer i dokumentavgiften.
Avgift på tillatelser til særlige formål vil da isteden komme til fradrag i alminnelig inntekt, etter de alminnelige fradrags reglene.
Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2027. Forslaget vil fremgå av skatteloven § 19-9.
Har du spørsmål om skatt og avgift som du vil drøfte med våre advokater? Les mer og ta kontakt her
I dag la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for 2027, med flere endringer innen skatt som har betydning for næringslivet.
Skattemessig innbetalt kapital fortsatt uavklart
I forkant av fremleggelsen i dag, forventet vi at det skulle komme endringer med virkning fra 1. januar 2027. Slik ble det ikke.Dagens regler bygger på at kapital som tidligere er skutt inn i selskapet (aksjekapital eller overkurs) kan tilbakebetales skattefritt til aksjonær. Denne skatteposisjonen følger aksjen, ikke aksjonæren.
Ifølge departementet er dagens regler om skattemessig innbetalt kapital ressurskrevende og åpner for uønsket skatteplanlegging. Derfor jobber de med forbedringer i regelverket.
Et hovedproblem med reglene er at skatteposisjonen innbetalt kapital videreføres når en aksje overdras, uavhengig av hvor mye den nye aksjonæren har betalt for aksjen (inngangsverdien).
15. oktober 2025 sendte Finansdepartementet et forslag til endringer i reglene om skattemessig innbetalt kapital på høring.
De skisserte to likestilte løsningsforslag:
Alternativ 1: Skattefrihet for tidligere innbetalt kapital på aksjen (som etter dagens regler), men skattefriheten begrenses oppad til aksjonærens inngangsverdi på aksjen.
Alternativ 2: Skattefrihet inntil aksjonærens inngangsverdi på aksjen, uavhengig av hva som tidligere er innbetalt på aksjen.
Forslag til endringer i reglene om skattemessig innbetalt kapital er fortsatt til vurdering i departementet. De foreslår ikke endringer med virkning fra 1. januar 2027, slik det ble lagt opp til i høringsnotatet.
Departementet presiserer at den skatterettslige omgåelsesregelen kan anvendes ved skattemotiverte tilpasninger til reglene, jf. også Borgarting lagmannsretts dom 24. november 2025 (LB-2024-93254), som nå er rettskraftig.
Endringer i formuesskatt
Fra og med 2026 beregnes formuesverdien av bolig etter en ny modell. Formuesverdien settes til 25 % av beregnet markedsverdi opp til 14 millioner kroner og 70 % av den delen som overstiger 14 millioner kroner. Selve skatteregningen er 1 % av nettoformue – det vil si beregnet formue fratrukket et bunnfradrag på 1,9 millioner kroner. For nettoformue over 21,5 millioner kroner, er satsen 1,1 %.Regjeringen foreslår å videreføre grensen på 14 millioner kroner for boliger uten justering for prisvekst. Satsene for formuesskatt foreslås også videreført uendret. Samtidig foreslår regjeringen å øke bunnfradraget fra 1,9 millioner kroner til 1,99 millioner kroner per person.
Lavere inntektsskatt
Regjeringen foreslår endringer i inntektsskatten for 2027. Målet er å redusere skatten og å gjøre det mer lønnsomt å jobbe. De viktigste endringene er:- Personfradraget økes med 4,9 %, fra 114 540 kroner til 120 180 kroner.
- Trinnskatten videreføres uendret, men innslagspunktene i hvert trinn justeres med anslått lønnsvekst på 4 %.
- Trygdeavgiften på personinntekt reduseres med 0,2 prosentpoeng, fra 7,6 % til 7,4 %. Hvis man har 750 000 kroner i lønn, gir dette ca. 1 500 kroner i lavere skatt.
- Trygdeavgiften på næringsinntekt reduseres også med 0,2 prosentpoeng, fra 10,8 % til 10,6 %.
- Pensjonsskattefradraget justeres slik at enslige minstepensjonister ikke betaler skatt på pensjonen.
Salg av bolig og fritidsbolig mottatt ved arv eller gave
Når noen mottar bolig eller fritidsbolig ved arv eller gave, settes inngangsverdien i enkelte tilfeller i dag til markedsverdien på arve- eller gavetidspunktet. Dette gjelder når giveren eller arvelateren kunne ha solgt eiendommen skattefritt. Selger du med tap, kan du i dag få fradrag for tapet, selv om den du mottok boligen/fritidsboligen fra ikke ville fått fradrag for det samme tapet. Denne problemstillingen er blant annet omtalt i skattekommisjonens nylige rapport.Regjeringen foreslår å endre reglene slik at den som er gavemottaker/arving, ikke kan få fradrag for tap dersom boligen eller fritidsboligen selges innen ett år etter arve- eller gavetidspunktet. Forslaget gjelder bare når giveren eller arvelateren kunne ha solgt eiendommen skattefritt, og skal etter planen gjelde for eiendom mottatt ved arv eller gave fra og med inntektsåret 2027.
Tiltak mot misbruk av SkatteFUNN-ordningen
De siste årene har det blitt avdekket grove tilfeller av systematisk misbruk av SkatteFUNN, og flere saker er anmeldt til Økokrim. For å begrense misbruk foreslår regjeringen følgende endringer av Skattefunn i skatteloven:Garantifristen for behandling av søknader mot tatt før 1. september oppheves, og det skal kun gis fradrag for kostnader som er pådratt etter prosjektgodkjenning.
For konsern innføres en samlet fradragsramme på 25 mill. kroner.
Fradragsretten begrenses for FoU-kostnader fra land utenfor EØS som Norge ikke har skatteavtale eller informasjonsutvekslings avtale med.
Hjemmelen til å gi forskrift om delingshjemmel av taushetsbelagte opplysninger mellom Norges forskningsråd og skattemyndighetene utvides
Departementet vil i tillegg følge opp forslag til endringer i Finansdepartementets samleforskrift til skatteloven (FSFIN). Dette gjelder blant annet å utvide dokumentasjonsplikten for kostnader til nærstående og å innføre krav om at SkatteFUNN-søknaden skal inneholde en finansieringsplan som er godkjent av søkerbedriftens styre.
Departementet anslår at forslagene gir en moderat innstramming av ordningen, og da i stor grad som følge av forslaget om å innføre en samlet fradragsramme for konsern, som anslås å øke provenyet med om lag 130 mill. kroner årlig. Siden forslaget omfatter en overgangsregel, vil den fulle provenyeffekten først inntreffe når denne utløper.
Flere av de foreslåtte endringene vil øke de administrative byrdene for støttemottaker.
Departementet legger til grunn at prosjekter som er godkjent før regelendringene trer i kraft, ikke bør påvirkes, og at forslagene derfor ikke skal gjelde prosjekter som er godkjent før 1. januar 2027. Dette sikrer at disse prosjektene ikke får avkortet fradragsrammen sin i avslutningsåret. Departementet foreslår at dette reguleres i overgangsregler.
Departementet foreslår at fradragsrammen på 25 mill. kroner skal gjelde samlet for alle selskapene i konsernet. Det foreslås samtidig å oppheve dagens regel for prosjekter i konsern med innbyr des sammenheng. Det foreslås en overgangsregel som sikrer at prosjekter som er godkjent før regelendringene trer i kraft, ikke påvirkes av for slaget.
Departementet finner det mest hensiktsmessig at det utformes en egen konserndefinisjon som virker uavhengig av utenlandsk eierskap. De foreslår at definisjonen skal være utformet slik at et morselskap sammen med ett eller flere datterselskaper utgjør et konsern. Videre foreslås det at et foretak skal regnes som morselskap når det eier aksjer eller andeler som representerer mer enn 50 pst. av stemmene i et annet foretak, og det andre fore taket regnes som datterselskap. Det samme gjelder når ett eller flere datterselskaper, alene eller sammen med morselskapet, har stemmeflertall i foretaket. Departementet fastholder forslaget om at konserntilknytningen skal vurderes per 31. desember i inntektsåret.
Fradragsrammen skal fordeles forholdsmessig etter kostnadsandel mellom konsernselskapene når fradragsrammen overstiges. Departementet mener at det er antall måne der med aktivt Skattefunn prosjekt som skal være utgangspunktet for enkeltselskapers forholdsmessige andel av fradragsrammen i konsern.
Departementet fastholder at revisor ved attestasjonen skal kontrollere at konsernet er innenfor den samlede fradragsrammen.
I tillegg fastholder Departementet følgende forslag til endringer:
- Krav om opplysninger om prosjektpersonell i søknaden.
- Krav om styregodkjent finansieringsplan i søknaden.
- Utvidet dokumentasjonsplikt for Skattefunn kostnader til nærstående.
- Oppheving av avkortningsregelen for inntekter fra prototyper og forsøksprosjekter.
Endringer i skattereglene for firmabil
Regjeringen foreslår en mer treffsikker modell for å verdsette privat bruk av bil i arbeidsforhold, altså firmabilbeskatningen.Fordelen ved bruk av arbeidsgivers bil fastsettes som hovedregel etter en sjablong. I 2026 settes fordelen til 30 pst. av bilens listepris som ny inntil 370 300 kroner, og 20 pst. av overskytende verdi. Beløpsgrensen justeres årlig med forventet vekst i konsumprisindeksen. Formålet med modellen er å verdsette den private fordelen ved firmabil på en administrativt enkel måte.
Departementet foreslår at privat bruk av firmabil beskattes etter en justert versjon av dagens fordelsbeskatning. I den justerte modellen settes fordelen til 20 pst. av bilens listepris som ny, tillagt et beløp for kostnader ved bilholdet.
Kostnadskomponenten er avhengig av motortype. Forslaget til kostnadskomponent er som følger:
Elektrisk: 16 200
Bensin: 39 700
Diesel: 28 100
Ladbar hybridbil: 22 400
Regjeringen foreslår ikke endringer i reglene for beregning av skattepliktig fordel for biler som beskattes utenfor sjablongreglene. Den foreslår heller ikke endringer i reglene om reduksjon i listeprisen. Det innebærer at bilpriskomponenten verdsettes til 75 pst. av bilens listepris dersom bilen er eldre enn tre år eller yrkeskjøringen over stiger 40 000 kilometer (56,25 pst. dersom begge unntakene inntreffer).
Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2027. Forslaget vil fremgå av skatteloven § 5-13 første ledd.
Utvidelse av aksjesparekontoordningen
Gjeldende rett
Utgangspunktet for personlige skattytere er at aksjeinntekter er skattepliktige etter aksjonærmodellen, utbytte og gevinster utover et skjermingsfradrag regnes som skattepliktig aksjeinntekt. Skattepliktige aksjeinntekter oppjusteres med en faktor på 1,72 for 2026, som gir en effektiv skattesats på 37,84 %. Tap ved realisasjon oppjusteres på samme måte og kommer til fradrag ved fastsetting av alminnelig inntekt. Likt med aksjeinntekter beskattes blant annet inntekter fra egenkapitalbevis og andeler i aksjefond.Ordningen med aksjesparekonto er regulert i skatteloven. Aksjesparekonto er i skatteloven definert som en investeringskonto som kan opprettes av personlige skattytere bosatt i EØS hos tilbyder av aksjesparekonto. Inntekter fra verdipapirer på kontoen er fritatt for skatt, mens tap ikke gir rett til fradrag. Skattlegging av kontohaver skjer først ved uttak fra kontoen utover tilbakebetaling av innskudd. Skattepliktig uttak, etter fradrag for skjerming, skal oppjusteres med 1,72 og inngår i skattyters alminnelige inntekt. Det vil si samme beskatning som for aksjeinntekter til personlige aksjonærer utenfor aksjesparekonto.
Etter gjeldende regler kan midler på aksjesparekonto bare brukes til å investere i børsnoterte aksjer og egenkapitalbevis i selskap hjemmehørende i EØS, samt andeler i aksjefond hjemmehørende i EØS. Som børsnotert regnes verdipapirer notert på et regulert marked, slik at for eksempel aksjer notert på Euronext Expand også omfattes. Avkastning fra verdipapirer på kontoen kan reinvesteres uten løpende beskatning, og midler kan omfordeles mellom ulike verdipapirer på kontoen uten at det utløser skatt. Beskatning skjer først ved uttak fra kontoen.
Verdipapirer notert på en multilateral handelsfasilitet (MHF), slik som for eksempel Euronext Growth, faller i dag utenfor ordningen siden disse ikke regnes som børsnoterte i lovens forstand.
Hva som foreslås endret
Departementet foreslår at ordningen med aksjesparekonto utvides slik at også aksjer og egenkapitalbevis tatt opp til handel på en multilateral handelsfasilitet (MHF) kan eies gjennom aksjesparekonto. Etter forslaget skal utvidelsen gjelde MHF generelt, og ikke bare den snevrere kategorien MHF med status som vekstmarked for små og mellomstore bedrifter.Bakgrunnen er at stadig flere små og mellomstore vekstbedrifter henter kapital gjennom markedsplasser med enklere regelverk enn børser og andre regulerte markeder, og departementet ønsker å legge til rette for denne utviklingen og gjøre ordningen mer fleksibel for skattyterne.
Forslaget omfatter også enkelte tekniske tilpasninger:
- Ved overføring av verdipapirer mellom egne aksjesparekontoer, og ved inn- og uttak av MHF-verdipapirer fra kontoen, skal siste kjente kursverdi (siste omsetningskurs) legges til grunn.
- For norske MHF-aksjer som ikke er børsnoterte skal tilbyder av aksjesparekonto ikke innrapportere formuesverdi, mens tilbyder for utenlandske MHF-aksjer skal rapportere antatt salgsverdi.
- Det foreslås ingen overgangsregel som gir adgang til å overføre eksisterende verdipapirer på MHF til aksjesparekonto uten at det utløser realisasjonsbeskatning, blant annet fordi dette ville svekke kvaliteten på grunnlagsdataene for inngangsverdier.
Samlet sett fremstår utvidelsen altså som et grep som både styrker kapitaltilgangen for vekstbedrifter og gir private sparere et bredere og mer fleksibelt investeringsalternativ.
Utvidelsen antas ikke å ha provenyvirkninger, verken på kort eller lang sikt, siden skjermingsfradraget i aksjonærmodellen motvirker at nåverdien av skatten endres ved utsatt realisasjon.
Det vises til forslag til endringer i skatteloven § 10-21 andre, sjette og syvende ledd. Endringene foreslås å tre i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2027.
Endringer i suppleringsskattereglene
Departementet foreslår endringer i regelverket om suppleringsskatt. Suppleringsskatteloven ble vedtatt i januar 2024 og gjennomfører modellregelverket for global minimumsskatt utviklet av Inclusive Framework (IF), som skal sikre at store konsern skattlegges med en minimumssats på 15 pst., uavhengig av hvor de driver virksomhet.Modellregelverket er under løpende utvikling. 5. januar 2026 publiserte IF en administrativ veiledning (januar 2026-veiledningen, også kalt side-by-side-pakken) som foreløpig ikke er implementert i de norske reglene. IF publiserte i tillegg en ny veiledning 18. mai 2026. Forslag til å implementere begge veiledningene ble sendt på høring 4. juni 2026 med høringsfrist 3. august 2026.
Departementet foreslo også to mindre opprettinger i høringen. Dette gjelder harmonisering av begrepsbruk.
Departementet mottok ti høringssvar. Det har ikke kommet innspill som tilsier endring av lovforslagene som var på høring.
For å oppnå ensartede regler i alle land som innfører global minimumsskatt, er landene forpliktet til å gjennomføre eventuelle endringer så snart som mulig, for å bringe sin nasjonale lovgivning i samsvar med etterfølgende administrative veiledninger. Dette for at reglene skal kunne opprettholde sin status som kvalifiserte regler.
Safe Harbour-regler har hittil kun vært regulert i forskrift, med en generell forskriftshjemmel i loven. Departementet foreslår nå at hver enkelt Safe Harbour-regel forankres med egen forskriftshjemmel i suppleringsskatteloven – både de som allerede er implementert og de nye fra januar 2026-veiledningen. Dette vil bidra til at regelverket blir mer oversiktlig og tilgjengelig for brukerne.
Januar 2026-veiledningen
Januar 2026-veiledningen introduserer fire nye, tidsubegrensede Safe Harbour-regler, med en planlagt evaluering innen 2029. «Side-by-side-pakken» inneholder i hovedsak en beskrivelse av fire nye Safe Harbour-regler. Safe Harbour-regler er typisk forenklingsregler som kan brukes i tilfeller der det anses å være lav risiko for underbeskatning. Formålet med Safe Harbour-regler er å begrense unødige administrative byrder for konsern og skattemyndigheter ved at beregning av effektiv skattesats og suppleringsskatt unnlates i tilfeller hvor det er sannsynlig at virksomheten betaler minst 15 % skatt.De nye Safe Harbour-reglene åpner blant annet for å anerkjenne andre regelverk om global minimumsskatt og for bruk av enkelte typer skatteinsentiver. Videre omfatter veiledningen regler om en forenklet beregning av effektiv skattesats:
Forenklet effektiv skattesats Safe Harbour – gir konsernet mulighet til å vise gjennom en forenklet beregning at det er lav risiko for at konsernets virksomhet i den aktuelle jurisdiksjonen er underbeskattet; suppleringsskatten settes til null dersom testen viser minst 15 % effektiv sats. Det vilkår for å benytte regelen at det ikke har vært beregnet suppleringsskatt de to foregående årene.
Substansbasert skatteinsentiv Safe Harbour – gjelder kostnads- og produksjonsbaserte skatteinsentiver (ikke inntektsbaserte). Verdien av insentivet legges til skatten ved beregning av effektiv skattesats, begrenset av et substanstak basert på lønnskostnader/fysiske eiendeler. Dersom suppleringsskatten bare delvis skyldes bruk av substansbaserte skatteinsentiver, vil den reduseres, men ikke settes helt ned til null.
Sidestilt regelverk Safe Harbour – skjermer konsern omfattet av et annet kvalifisert regelverk om global minimumsskatt (per i dag kun USA) fra suppleringsskatt etter skatteinkluderingsregelen og skattefordelingsregelen, men påvirker ikke nasjonal suppleringsskatt. For å kunne kvalifisere må regelverket ha både et nasjonalt og et globalt skattesystem som tilfredsstiller bestemte kriterier. Sidestilt regelverk Safe Harbour gjelder for hele konsernet, men forutsetter at det øverste morselskapet er lokalisert i en jurisdiksjon som har et kvalifisert sidestilt regelverk. Bakgrunnen er krav fra USA. Under sidestilt regelverk Safe Harbour kan suppleringsskatt etter skatteinkluderingsregelen og skattefordelingsreglen settes til null for konsernet, men har ingen innvirkning på kvalifisert nasjonal suppleringsskatt.
Øverste morselskap Safe Harbour – gjelder konsern med øverste morselskap i en jurisdiksjon med kvalifiserende nasjonalt skattesystem. Det stilles det ikke noe krav om at jurisdiksjonen må ha et kvalifiserende globalt skattesystem. Øverste morselskap Safe Harbour skjermer kun mot skattefordelingsregelen (ikke nasjonal suppleringsskatt eller skatteinkluderingsregelen).
I tillegg til disse nye Safe Harbour-reglene forlenger januar 2026-veiledningen den eksisterende Safe Harbour-regelen for land-for-land-rapportering med ett år.
Mai 2026-veiledningen
Veiledningen fra mai 2026 utvider skattefordelingsregel Safe Harbour slik at den gjelder for regnskapsår som avsluttes senest 3. januar 2027.Bakgrunnen for endringen er at enkelte jurisdiksjoner bruker et regnskapsår som består av et antall uker, i stedet for 365 dager. Et slikt regnskapsår vil bestå av 52 eller 53 uker.
Ikrafttredelse
Det foreslås blant annet et nytt kapittel 8 om Safe Harbour i suppleringsskatteloven, med en innledende paragraf og en egen paragraf med forskriftshjemmel for hver Safe Harbour-regel. Endringene i suppleringsskatteloven vil medføre at enkelte henvisninger i skatteforvaltningsloven og skattebetalingsloven må endres. Det foreslås derfor også endringer i disse lovene.Departementet foreslår at endringene i suppleringsskatteloven skal tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2026, for regnskapsår som begynner etter 31. desember 2025. Det foreslås at opphevelsen av eksisterende forskriftshjemmel for Safe Harbour-bestemmelser, suppleringsskatteloven § 5-7, trer i kraft 4. januar 2027. Endringene i skattebetalingsloven og skatteforvaltningsloven foreslås å tre i kraft straks.
Dokumentavgift ved riving og rehabilitering av eksisterende bygninger er uendret
Avgiften utgjør som hovedregel 2,5 pst. av salgssummen ved overføring av hjemmel til fast eiendom. For nyoppførte bygg og nybygg under arbeid gjelder en særregel om at det kun beregnes dokumentavgift av tomteverdien.Skattekommisjonen pekte på at særregelen kan gjøre det avgiftsmessig gunstigere å rive og oppføre nytt bygg enn å rehabilitere eksisterende bygningsmasse.
Dokumentavgiften er en ren fiskal avgift som skal være enkel å praktisere med lave administrative kostnader. Etter departementets vurdering er ikke avgiften egnet som virkemiddel for å ivareta andre hensyn, for eksempel miljøhensyn.
Et regelverk som legger opp til flere skjønnsmessige vurderinger, vil være krevende å administrere innenfor dagens innretning av dokumentavgiften. Dette gjelder blant annet grensedragningen mellom rehabilitering, ombygging og nyoppføring, og fordelingen av verdi mellom tomt og bygning.
Departementet foreslår på denne bakgrunn ingen endringer i dokumentavgiften.
Avgrensning av fratrekk for avgift på oppdrettsfisk i grunnrenteskatten for havbruk
Avgift på oppdrettsfisk fra tillatelser til særlige formål skal ikke lenger kunne redusere grunnrenteskatten. Fradraget begrenses til avgift knyttet til ordinære matfisktillatelser som faktisk inngår i grunnrenteskatteordningen.Avgift på tillatelser til særlige formål vil da isteden komme til fradrag i alminnelig inntekt, etter de alminnelige fradrags reglene.
Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2027. Forslaget vil fremgå av skatteloven § 19-9.
Har du spørsmål om skatt og avgift som du vil drøfte med våre advokater? Les mer og ta kontakt her
