Blogg:

Viktigste endringer for skatt i revidert nasjonalbudsjett 2021

11. mai 2021

To personer i dialog

 

Regjeringen har i dag presentert revidert nasjonalbudsjett. I tillegg til videreføring av korona-tiltak og tilskuddsordninger er det og lagt frem en ny opsjonsskatteordning. Vi gir deg oversikt over de viktigste endringene.

 

Skatteområdet

Minstefradrag i pensjonsinntekt 

Regjeringen ønsker at pensjonister som har minstenivå i alderspensjon, og som ikke har andre inntekter, ikke skal betale skatt. I 2020 ble minste pensjonsnivå økt gjennom et forlik ved behandlingen av Statsbudsjettet for 2021. For at minstenivået i alderspensjon for enslige fortsatt skal være skattefritt, foreslår regjeringen å øke satsen i minstefradrag fra 32 % til 37 %. Innslagspunktet for å betale skatt av pensjonsinntekt økes dermed fra om lag kr. 212 500 til kr. 218 700. 

Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret 2021. Forslaget vil fremgå av skatteloven § 6-32 første ledd bokstav b).

 

Boligsparing for ungdom (BSU) 

Regjeringen vil åpne opp for at sparebeløpet på BSU-konto også kan brukes til vedlikehold og påkostning på egen bolig. Det er lagt til grunn at forslaget ikke vil medføre vesentlige endringer i skatteøyemed. Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft straks med virkning for inntektsåret 2021. 

Forslaget vil fremgå av skatteloven § 16-10.  

 

Unntak fra kildeskatt for norske deltakere i NOKUS-selskaper

I statsbudsjettet for 2021 foreslo regjeringen å innføre kildeskatt på renter, royalty og leiebetalinger for visse fysiske eiendeler. Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag og vedtok å innføre kildeskatt med virkning fra 1. juli 2021 for kildeskatt på renter og bruk av, eller retten til, å bruke immaterielle rettigheter. Og fra 1. oktober 2021 for kildeskatt på bruk av, eller retten til å bruke, visse fysiske eiendeler.

Som varslet i statsbudsjettet kommer departementet med enkelte tillegg og presiseringer til de vedtatte reglene. Det foreslås nye regler om skattefradrag for deltakere i såkalte NOKUS-selskaper (Norsk Kontrollerte Utenlandske Selskap), samt en overgangsregel til bestemmelsen som regulerer når selskap skal anses nærstående etter reglene.

Hovedformålet med kildeskatten er å motvirke overskuddsflytting. I tillegg skal kildeskatten motvirke ikke-beskatning eller svært lav beskatning av inntekter. For inntekter som er omfattet av NOKUS-reglene har man allerede regler på plass som sikrer disse formålene. 

Norske deltakere i NOKUS-selskaper blir skattlagt løpende i Norge for sin del av selskapets overskudd. For å hindre at inntektene blir skattlagt i Norge, både etter NOKUS-reglene og etter kildeskattereglene, foreslår departementet regler som vil avhjelpe dobbeltbeskatning i disse tilfellene. 

Etter forslaget skal norske deltakere i NOKUS-selskaper ha rett til fradrag i utskrevet skatt på alminnelig inntekt, samt trinnskatt. Fradraget skal tilsvare deltakerens andel av kildeskatten som NOKUS-selskapet har betalt til Norge i inntektsåret. Det foreslås en fremføringsadgang for kildeskatt som ikke kommer effektivt til fradrag i inntektsåret. Fremføringsretten gjelder for de fem påfølgende årene. I tillegg er det foreslått en avgrenset subsidiær rett til å tilbakeføre kildeskatt i fastsatt skatt i det foregående året. Et vilkår for slik tilbakeføring er at skattyter kan sannsynliggjøre at vedkommende ikke vil være skattepliktig til Norge i den aktuelle fremføringsperioden.

Departementet foreslår også et generelt unntak fra kildeskatteplikt for NOKUS-selskaper der alle deltakerne er gjenstand for NOKUS-beskatning på betalingstidspunktet. I disse tilfellene vil hensynene bak kildeskatteplikten ikke gjøre seg gjeldende. 

 

Overgangsregel vedr. nærstående

Et vilkår for at en betaling skal være gjenstand for kildeskatt er at betalingen er gjort mellom nærstående selskap. Selskap er regnet som nærstående når det foreligger direkte eller indirekte eierskap eller kontroll med minst 50 %. Det avgjørende er om kravet til eierskap eller kontroll er, eller har vært, oppfylt på noe tidspunkt i inntektsåret før betalingen er tidfestet.  

Reglene har imidlertid ingen særlig regulering for det tilfellet der kravet til eierskap eller kontroll har vært oppfylt på et tidspunkt i inntektsåret 2021, men før de nye reglene trådte i kraft.

For å gi både de aktuelle næringene, samt Skatteetaten, tid til å forberede seg på de nye reglene, ønsker man ikke å ilegge kildeskatt på betalinger der selskapene verken var nærstående på tidspunktet for ikrafttredelse av reglene, eller har vært det etter ikrafttredelsen.

På bakgrunn av dette foreslår departementet en overgangsregel som tydeliggjør at kravene til eierskap eller kontroll må være oppfylt på, eller etter, ikrafttredelsestidspunktet for de nye reglene. Det vil si henholdsvis 1. juli 2021 og 1. oktober 2021. 

Departementet foreslår at endringene skal tre i kraft straks. Forslagene vil fremgå av skatteloven § 10-80, § 10-81, § 10-82 og § 16-70. 

 

Skatteordning ved erstatning i forbindelse med forbudet mot hold av pelsdyr 

Landbruks- og matdepartementet la 26. mars i år fram forslag om endringer i lov av 21. juni 2019 nr. 63 om forbudet mot hold av pelsdyr, jf. Prop. 122 L (2020–2021) Endringer i lov om forbud mot hold av pelsdyr (kompensasjonsordning). Forslaget er at oppdrettere som holdt pelsdyr 15. januar 2018, kan kreve kompensasjon i form av erstatning i samsvar med utmålingsreglene i ekspropriasjonserstatningsloven. 

Skatteloven har en ordning med såkalt «betinget skattefritak» ved ufrivillig realisasjon, herunder ekspropriasjon. Departementet fremsetter et forslag om at det etter et mønster av denne ordningen blir åpnet for skattefritak for erstatning i forbindelse med forbudet, som blir utmålt etter reglene i ekspropriasjonserstatningsloven.

Finansdepartementet mener at gevinst ved erstatning utløst av forbudet mot pelsdyrhold, og som blir utmålt etter reglene om ekspropriasjonserstatning, kan fritas for inntektsskatt så langt skatteyter reinvesterer vederlaget på nærmere angitte vilkår, på samme måte som ved ekspropriasjon.

Det skal ikke svares merverdiavgift av erstatning. Departementet legger således til grunn at virksomheten ikke skal betale merverdiavgift av den kompensasjonen de mottar knyttet til forbudet mot pelsdyrhold. Forbud mot hold av pelsdyr gir ikke grunn til unntak fra bestemmelsene om at det skal beregnes merverdiavgift når driftsmiddel fra avgiftspliktig virksomhet blir tatt til bruk til andre formål enn avgiftspliktig virksomhet, for eksempel til bruk privat. 

Departementet fremsetter forslag til en ny bestemmelse i skatteloven § 14-74 om betinget skattefritak ved opphør av pelsdyrvirksomhet. Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2021.  

 

Annet

Oppfølging av anmodningsvedtak om delt virksomhet i rederiskatteordningen

Som omtalt i Statsbudsjettet 2021 arbeider Finansdepartementet med å følge opp et anmodningsvedtak der Stortinget ba Regjeringen om å:

“... utrede og vurdere endringer i rederiskatteordningen slik at selskaper innenfor     ordningen i tillegg til virksomhet som kvalifiserer for rederibeskatning kan drive virksomhet som ikke er støtteberettiget, og som skal beskattes ordinært...”


En endring som nevnt i anmodningsvedtak vil innebære at også virksomhet som ikke kvalifiserer for skattefritak, kan drives av selskap innenfor ordningen. Dette vil medføre større fleksibilitet for rederiene, blant annet med hensyn til utnyttelse av fartøyene.

Finansdepartementet har vært i dialog med ESA om saken, og arbeider med et forslag som kan notifiseres så snart det lar seg gjøre. Rederiskatteordningen er kompleks. Flere elementer i den gjeldende ordningen må endres dersom det skal åpnes for delt virksomhet.

Det er viktig å sørge for en riktig utforming av den nye ordningen.

Departementet tar sikte på å sende et forslag på høring i løpet av sommeren 2021, der det legges opp til at endringene trer i kraft i 2022.

 

Omtalesaker

Strategi for å avvikle ordningen med utsatt betaling av skatte- og avgiftskrav 

I juni 2020 ble det vedtatt en foreløpig ordning med utsettelse på betaling av skatte- og avgiftskrav. Dette for å dempe likviditetsbelastningen for virksomheter som er rammet av pandemien. Ordningen er forlenget til 30. juni 2021.

Ordningen åpner for en forenklet behandling av søknader, med mindre strenge vilkår enn etter de ordinære reglene for utsettelse på betaling. Ifølge tall fra Skattedirektoratet er det pr 30. april utsatte krav på 5,5 mrd. Utsatt merverdiavgift utgjør ca. 80 % av dette, mens utsettelse på arbeidsgiveravgift utgjør ca. 10 %.

Regjeringen foreslår at det utarbeides en strategi for å avvikle den foreløpige ordningen. Dette siden det er utsikter for at samfunnet går over i en mer normalisert situasjon fra sommeren 2021. Behovet for å tilføre likviditet gjennom skatteutsettelser blir derfor betydelig redusert. Det kan bli krevende for næringsdrivende å betale inn nye krav, samtidig som det skal betales inn utsatte krav. Dette taler for å begynne en ordinær innkreving av nye krav så snart som mulig, mens det gis utsettelse på dato for oppstart av innbetaling av gamle utsatte krav.

Departementet foreslår at den foreløpige ordningen blir faset ut for alle nye krav fra og med 30. juni 2021. Det kan fremdeles søkes om utsettelse etter de ordinære reglene.

Det er foreslått å utsette oppstart av innbetaling av gamle, utsatte krav med ytterligere 3 måneder. Dvs. til 31. oktober 2021. Samtidig åpnes det for at avdragsperioden øker fra 6 til 12 måneder. Det foreslås ikke endringer i rentestørrelsen. Det benyttes ordinær forsinkelsesrente (for tiden 8 %). Dette for å unngå at skyldnere nedprioriterer skatte- og avgiftskrav til fordel for private krav.

 

Høring om nye regler for opsjonsskatteordning for selskap i oppstarts- og vekstfasen

Som ventet har regjeringen varslet at nye regler om opsjonsskatteordning for selskap i oppstarts- og vekstfasen vil bli sendt på høring. Det fulle forslaget er ikke presentert i revidert nasjonalbudsjett, men de forenklinger som er presentert er høyst velkomne. Regjeringen tar sikte på at nye regler skal gjelde fra 2022.

Dagens regel om beskatning av aksjeopsjoner i arbeidsforhold (skattelovens § 5-14 fjerde ledd) har ikke vært benyttet i stor grad siden den ble innført i 2018, til tross for utvidelser både i 2020 og 2021. Dette har sammenheng med at dagens regel er komplisert og lite forutsigbar for selskap og ansatte. Dagens ordning omfatter også relativt små og unge selskap.

Den nye ordningen er ment å både være enklere og mer gunstig enn den gjeldende ordningen. Det er varslet at flere av dagens vilkår vil fortsette å være vilkår under den nye ordningen, men grensene utvides slik at flere selskap i vekstfasen blir omfattet i tillegg til oppstartsselskap.

Den foreslåtte opsjonsskatteordningen utgjør statsstøtte etter regler i EØS-avtalen. Ordningen krever notifisering til og godkjennelse fra ESA før ordningen kan settes i verk. Regjeringen tar sikte på å sende et utkast til ny ordning i statsbudsjettet for 2022, etter at høringen er gjennomført.

Den største endringen med den nye ordningen er knyttet til hvordan selve skattleggingen skjer, og det som skiller dagens ordning fra den nye ordningen er: 


 

Dagens ordning - slik skjer beskatningen Ny ordning - slik skjer beskatningen

Opsjonsfordelen settes til differansen mellom aksjens omsetningsverdi på innløsningstidspunktet og innløsningskursen, fratrukket den ansattes eventulle kostpris for opsjonen.

På innløsningstidspunktet skattlegges fordel utover kr 1 million som lønnsinntekt.

På realisasjonstidspunktet for aksjene skattlegges den utsatte opsjonsfordelen på inntil kr 1 million som lønnsinntekt, mens ytterligere gevinst utover opsjonsfordelen skattlegges som kapitalinntekt (aksjegevinst om oppgrosses).

Selskapet må betale arbeidsgiveravgift på den delen av fordelen som behandles som lønnsinntekt.

Det fastsettes ikke en opsjonsfordel etter den nye ordningen. Derimot stilles det krav om at innløsningskursen ikke kan settes lavere enn markedsverdien av aksjene på tildelingstidspunktet for opsjonen.

Her vil det komme både en øvre grense for selskapet og den enkelte ansatte når det gjelder verdien av underliggende aksjer.

Det kan altså ikke legges opp til en underkurs allerede ved tildelingstidspunktet, men aksjene kan selvfølgelig endre seg i verdi frem til når opsjonen innløses og aksjene kjøpes.

Den skattepliktige fordelen beskattes kun som kapitalinntekt og kommer til beskatning når aksjene selges (realiseres). Fordelen vil utgjøre differansen mellom kostpris på aksjen og salgssummen, og gevinsten må grosses opp slik som vanlig for aksjegevinster.
 
Det er altså ingen beløpsgrenser som påvirker når beskatningen skjer etter ny ordning, og ingen del av fordelen skal lønnsbeskattes. Det blir dermed heller ikke arbeidsgiveravgift for selskapet.
 

 

Det er også varslet om at følgende bestemmelser utvides slik at flere selskap vil omfattes av ordningen:

Dagens ordning – øvrige vilkår

Ny ordning – øvrige vilkår

Gj. snittlig antall ansatte: 25 årsverk eller færre

Gj. snittlig antall ansatte: 50 årsverk eller lavere

Samlede driftsinntekter og balanse: kr 25 millioner eller lavere

Samlede driftsinntekter og balanse: kr 80 millioner eller lavere

Selskapet kan ikke være eldre enn 6 år i tildelingsåret

Selskapet kan ikke være eldre enn 10 år i tildelingsåret

 

Eksempel på hvordan opsjonsfordel beskattes under dagens ordning og ny ordning

Faktum:

  • En ansatt får opsjon på å kjøpe 1 000 aksjer til kr 500 000
  • Markedsverdi for aksjene på tildelingstidspunktet er kr 500 000
  • Markedsverdi for aksjene på innløsningstidspunktet er kr 2 000 000
  • Den ansatte selger senere alle aksjene for kr 5 000 000

 

Dagens ordning

Fordel på innløsningstidspunktet er kr 1 500 000 (kr 2 000 000 – kr 500 000)

Kr 500 000 beskattes umiddelbart på innløsningstidspunktet, og da som lønnsinntekt. Med en marginalskattesats på 46,4 % blir betalbar skatt kr 232 000. 

I tillegg kommer arbeidsgiveravgift på kr 70 500.

På realisasjonstidspunktet (altså når den ansatte selger aksjene) skattlegges resten av opsjonsfordelen som lønnsinntekt. Med en marginalskattesats på 46,4 % blir betalbar skatt kr 464 000.

I tillegg kommer arbeidsgiveravgift på kr 141 000.

Til slutt må den ansatte betale skatt på gevinsten ved salget av aksjene som er kr 3 000 000 (kr 5 000 000 i markedsverdi, fratrukket kostpris på kr 500 000 og beskattet opsjonsfordel på kr 1 500 000). Gevinsten må grosses opp med 1,44, som gir en samlet gevinst på kr 4 320 000, og en betalbar skatt på kr 950 400.

Den ansatte har i dette eksemplet betalt kr 1 646 400 i skatt, og selskapet har betalt totalt kr 211 500 i arbeidsgiveravgift.

 

Ny ordning

Den ansatte kjøper aksjene for kr 500 000, og får en gevinst på kr 4 500 000 ved det senere salget.

Gevinsten må grosses opp med 1,44, som gir en samlet gevinst på kr 6 480 000, og en betalbar skatt på kr 1 425 600.

Den ansatte sparer altså kr 220 800 i skatt sammenlignet med dagens ordning, i tillegg til at all skatt betales når aksjene er solgt. Selskapet sparer også arbeidsgiveravgift på kr 211 500.

Ulempen med ny ordning sammenlignet med dagens modell, er at man ikke kan tilby den ansatte å kjøpe aksjer til en lavere pris enn markedsverdien på tildelingstidspunktet. Om dette veies opp av øvrige fordeler gjenstår å se, men vi holder en knapp på at det vil være tilfelle.

 

Ordningen med frivillig retting på skatteområdet (skatteamnesti) 

Med frivillig retting kan skattepliktige slippe tilleggsskatt og straff for ikke å ha rapportert inn formue og inntekt. Den skattepliktige må gi opplysningene til skattemyndighetene frivillig.  

Gjennom det internasjonale arbeidet for økt åpenhet og utveksling av opplysninger får skattemyndighetene stadig flere opplysninger fra utlandet. Risikoen for å bli oppdaget om man har skjulte formuer og inntekter, har derfor økt. Det har hatt en preventiv virkning. Med økt sjanse for at skattemyndighetene uansett får opplysningene, kan det i en del saker stilles spørsmål ved hvor frivillig rettingen er. Skattemyndighetene er da ikke like avhengige av frivillig retting for å fastsette riktig skatt.  

Den nevnte utviklingen gjør at det etter regjeringen sitt syn er grunn til å vurdere endringer i ordningen med frivillig retting. Finansdepartementet vil derfor, i samarbeid med Skatteetaten, vurdere endringer i ordningen.  

Se oversikten vår over de viktigste endringene i revidert nasjonalbudsjett her.