Blogg: Vurderer du kapitalendringer før nyttår for å spare formueskatt?

Mange vurderer i disse dager å foreta kapitalendringer i sine holdingselskaper for å skyve verdsettelsestidspunktet på ikke-børsnoterte aksjer fra 1. januar 2025 til 1. januar 2026. I denne artikkelen gir vi deg oversikt over hva du bør ha tenkt på før beslutningen tas.

Formuesskatten fastsettes som hovedregel basert på verdiene dine ved årsslutt. For ikke-børsnoterte aksjer brukes imidlertid verdier fra ett år tidligere. Verdsettelsestidspunktet flyttes dersom det gjennomføres kapitalendringer i selskapet med inn-/utbetaling til aksjonær. Hvorvidt det lønner seg å foreta kapitalendringer vil bero på en konkret helhetsvurdering av selskapet og konsernets resultat, eiendeler og gjeld i år sammenlignet med i fjor.
 

Dette må du tenke på før du beslutter en kapitalendring

  • Kapitalendringen må være registrert i Foretaksregisteret i 2025 for å kunne flytte verdsettelsestidspunktet et år frem. 
  • Kapitalnedsettelser utløser en seksukers kreditorfrist, slik at kapitalnedsettelser må meldes til Foretaksregisteret innen 6. oktober 2025. 
  • Fristen for å sikre gjennomføring av kapitalnedsettelser i Foretaksregisteret før nyttår må sendes til Foretaksregisteret innen 3. desember 2025.
  • Foretaksregisteret har ikke gitt noen garanti for registrering av kapitalforhøyelser, slik at vår anbefaling er å melde kapitalforhøyelser i god tid innen årsskifte . 
  • Kapitalendringer kan ikke være av symbolsk karakter eller foretatt etter en samlet plan med senere reversering/tilbakebetaling. 
  • Om det lønner seg å flytte verdsettelsestidspunktet avhenger av en helhetsvurdering av selskapets samlede eiendeler og gjeld både ved starten og slutten av året.

Faktorer som må vurderes konkret er blant annet:

  • resultat i løpet av året
  • utbytteutdelinger som er avgitt eller mottatt
  • endringer i verdsettelse av ulike eiendeler som for eksempel næringseiendom

 

Verdsettelsestidspunkter og formuesskatten 

Formuesskatt ilegges fysiske personer. For 2025 er skattesatsen 1 % for formue over 1 760 000 kroner, og for formue over 20 700 000 er skattesatsen 1,1 %. Det skal gjøres fratrekk for gjeld og noen typer eiendeler har egne verdsettingsrabatter. 

Skattemessig formue fastsettes som hovedregel basert på verdien av eiendeler ved årsslutt. Dette gjelder for eksempel for børsnoterte aksjer og eiendom. For ikke-børsnoterte norske aksjer er imidlertid verdsettelsestidspunktet fra ett år tidligere. Dermed er det som hovedregel formuesverdien på aksjene per 1. januar 2025 som skal benyttes i skattemeldingen som leveres våren 2026.
 

Beregning av selskapsformuen

Ved fastsettingen av selskapsformuen tas alle selskapets eiendeler med som ikke er spesielt unntatt i egen forskrift. Selskapets utenlandske formue skal medregnes. Det skal ikke foretas noen gjeldsfordeling mellom Norge og utlandet. Forretningsverdi (goodwill) skal ikke medregnes. Ved verdsettingen tas det utgangspunkt i skattelovens regler om verdsetting av eiendeler og gjeld, og nettoformuen kan ikke settes lavere enn null.

Eier ditt holdingselskap aksjer i et konsern der et eller flere av datterselskapene har negativ formuesverdi, kan man også vurdere å foreta kapitalendringer lenger ned i strukturen for å utligne den negative formuesverdien. For at effekten av en slik utligning av formuesverdien skal få betydning for formuesskatten din i år, må også holdingselskapet ditt foreta en kapitalendring.

Selskapets eiendeler og gjeld medregnes til full verdi, uten prosentvis reduksjon. Næringseiendom verdsettes enten etter en beregnet utleieverdi eller etter en lavere dokumentert omsetningsverdi.
 

Næringseiendom

For næringseiendom fastsettes formuesverdien etter en matematisk beregning av gjennomsnittlig brutto leieinntekt de siste tre årene redusert for eierkostnader. Eierkostnadene fastsettes sjablongmessig til 10 % av brutto leieinntekt. For å komme fram til beregnet utleieverdi må grunnlaget divideres med en kalkulasjonsfaktor. Denne fastsettes av Skattedirektoratet basert på årsgjennomsnittet av renten for statsobligasjoner med 10 års løpetid i inntektsåret, pluss et tillegg på 5 prosentpoeng. 

For 2024 var kalkulasjonsfaktoren 0,086 for næringseiendom i kommunene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, og 0,096 for næringseiendom i andre kommuner og i utlandet. 

Vi vet ikke hva kalkulasjonsfaktoren for 2025 vil bli, men basert på den økonomiske utviklingen så langt i år, antar vi at eventuelle endringer blir marginale. Kalkulasjonsfaktoren for 2025 kunngjøres i januar 2026.
 

Kapitalendringer endret verdsettelsestidspunktet

Verdsettelsestidspunktet for ikke-børsnoterte aksjer flyttes ett år frem dersom det i løpet av inntektsåret, det vil si 2025, er gjennomført en kapitalforhøyelse eller -nedsettelse ved innbetaling fra eller utbetaling til aksjonærene. Det samme gjelder der selskapet i løpet av inntektsåret har ervervet egne aksjer uten nedskrivning av aksjekapitalen, eller aksjen i inntektsåret er strøket fra notering på børs. 

Aksjekapitalen anses forhøyet når kapitalforhøyelsen er registrert i Foretaksregisteret. Aksjekapitalen anses nedsatt når kreditorfristen er utløpt og beslutningen om kapitalnedsettingen er registrert i Foretaksregisteret. Tilsvarende gjelder ved kapitalnedsettelse og kapitalforhøyelse ved fisjon og kapitalforhøyelse ved fusjon. Verdsettelsestidspunktet forskyves imidlertid ikke hvis aksjekapitalen er satt opp eller ned uten at det har skjedd noen innbetaling/utbetaling, eksempelvis ved fondsemisjon eller hvor en del av aksjekapitalen er overført til fri egenkapital.

Endret verdsettelsestidspunkt medfører at formuesverdien på aksjene fastsettes av selskapet for det samme inntektsåret som verdien skal brukes ved skattefastsettingen av aksjonærene. I disse tilfellene skal samme formuesverdi normalt legges til grunn også for det etterfølgende året (to år på rad) som verdi på aksjene ved skattefastsettingen for aksjonæren, med mindre det er gjort ny kapitalendring året etter med innbetaling fra eller utbetaling til aksjonær.

Det er viktig å merke seg at de skattemessige reglene om gjennomskjæring kan være aktuelle hvor kapitalendringen er av symbolsk karakter, eller hvor kapitalendringen er foretatt etter en samlet plan med senere reversering/tilbakebetaling.  

Om det lønner seg for et selskap å foreta kapitalendringer for å flytte på verdsettelsestidspunktet, vil bero på en helhetsvurdering av selskapets samlede eiendeler og gjeld. Faktorer som resultat i løpet av året, utdelt og mottatt utbytte samt endringer i verdsettelse av ulike eiendeler - som for eksempel næringseiendom - må vurderes konkret for det enkelte selskap ved starten av året opp mot slutten av året. 

Hvorvidt aksjonærene har noe å hente på å endre verdsettelsestidspunkt vil bero på en helhetsvurdering for det enkelte selskap. Merk at det kun er kapitalendringer i selskaper direkte eid av formuesskattepliktige som endrer verdsettelsestidspunktet for den formueskattepliktige aksjonæren, og ikke kapitalendringer i selskaper lenger ned i strukturen.
 

Ikke forhast deg, men husk fristen i Foretaksregisteret

Vår klare anbefaling er å unngå forhastede beslutninger, men i stedet gjøre en overveid og konkret vurdering av om en kapitalendring i holdingselskapet vil lønne seg for deg. 

Kapitalendringen må ha en realitet og kan ikke være symbolsk eller reverseres neste år. 

Hvis du har planer om å foreta en kapitalendring nå, har du tid til å beslutte en kapitalnedsettelse. Husk å melde denne i starten av oktober, da det løper en seksukers kreditorfrist før du kan melde gjennomføring. Foretaksregisteret gir ikke lenger noen garanti for kapitalforhøyelser, så her er vår anbefaling å sende inn registermeldingen i god tid for å være sikret at denne blir registrert før nyttår.