Lindbak har gjort bærekraftsarbeid og -rapportering til et konkurransefortrinn

Lindbak har gjort bærekraftsarbeid og -rapportering til et konkurransefortrinn

For det ledende, norske familieselskapet innen kontormøbler har bærekraftsarbeidet blitt en profittdriver og et konkurransefortrinn, som i tillegg er med på å bygge stolthet internt. At det vil bli lovpålagt å rapportere virksomhetens bærekraft er derfor ikke den eneste grunnen til å sette i gang. 

 

 

Familieselskapet Lindbak har jobbet strategisk med bærekraftsarbeidet sitt i flere år. Hvordan satte de i gang reisen og hva får de igjen for arbeidet?  

Administrerende direktør i Lindbak, Jan Petter Lindbak, er klar på at møbelbransjen er en av de store synderne når det gjelder miljø. For selskapet som leverer kontormøbler ble det naturlig å jobbe for å bli en bærekraftig aktør og å kunne dokumentere det.  

– Gevinsten ved å utarbeide en god bærekraftsrapport er at det blir lovpålagt etter hvert, og fra et konkurranseståsted er det ekstremt viktig å ha det på plass, forteller Lindbak engasjert.  

For å gjøre dette måtte de øke egen kompetanse. Og da trengte de en samarbeidspartner de kunne sparre med som kunne veilede dem. Lindbak valgte BDO.  

 

Lindbaks bærekraftsreise 

For rundt fire år siden begynte selskapet å intensivere miljøaspektet av bærekraftsarbeidet. I tillegg til at det vil bli lovpålagt var det også et reelt ønske fra Lindbak selv, fra styret og aksjonærene om å endre.  

De samlet mange medarbeidere i prosessen for å finne hva de skulle rapportere på; hva som var viktig for medarbeidere, leverandører og kunder. Deretter satte de opp en vesentlighetsanalyse for å finne ut hva de skulle prioritere.  

De nedsatte bærekraftsambassadører som skulle bidra til kulturendringsarbeidet, for å fronte og fremsnakke bærekraftsarbeidet, og sørge for at organisasjonen forstår bedriftens mål og kan jobbe for å etterleve kravene de har satt seg. 

Lindbak var klar over de regulatoriske krav som kommer, som også påvirker en forventning i markedet om at de kan dokumentere bærekraften.  

– Vi ønsker å ligge et hestehode eller ti foran, og være godt forberedt på det som vil komme, forteller Lindbak, som har merket kravene både fra det offentlige og det private markedet i økende grad. 

 

Å rapportere bærekraft  

Ledergruppen i Lindbak fikk ekstern hjelp til å kartlegge hva de kunne rapportere på og hvilke rapporteringsmuligheter som finnes. Av anerkjente internasjonale rapporteringsmetodikker de kunne velge, landet de på GRI – Global Reporting Initiative.  

– Når man skal begynne å rapportere må man egentlig blotte seg for omverden når det gjelder hva du gjør, både av det positive og det negative. Så lenge man ikke har noe å skjule er det ikke veldig krevende, sier Lindbak.  

Samtidig har de et uttalt mål om likestilling mellom kjønn. Og der har de en vei å gå.  

– Men det er fint å få det frem og belyst. Å være åpen på tallene gir en ekstra dytt til å levere, sier han. 

 

 

 

Tidkrevende, men verdt investeringen  

Lindbak bekrefter at arbeidet med rapporten har tatt mye tid.  

– Bærekraftsrapportering TAR mye tid. Når det også er nybrottsarbeid tar det ekstra mye tid, fordi man er usikker på hva som skal med og ikke med, forteller han. 

Lindbak satte av uker og måneder med deler av konsernledelsen. De fikk spørsmål i starten om hvorfor arbeidet skulle prioriteres så tungt, men ser i ettertid at det var riktig måte å gjøre det på for at det skulle blir en del av DNA-et i selskapet så fort som mulig. 

Lindbak har med seg rapporten i det daglige. I allmøter med de ansatte går de gjennom deler av bærekraftsarbeidet.  

– I alle kundepresentasjoner er bærekraftsbiten med, og i alle anbud vi leverer er det med, så det er konstant der. Det er som alt annet man ønsker å formidle: det må det gjentas og gjentas, og det må diskuteres konstant høyt oppe i organisasjonen, hevder Lindbak. 

 

Bærekraft – en profittdriver   

I tillegg til det regulatoriske og forventningene i markedet, er bærekraftsarbeidet også en profittdriver, hevder Lindbak.  

– Vi bruker kompetansen vi har på bærekraft for å kunne endre måten vi jobber på.  

Selskapet som driver med møbler ønsker å selge færre produkter, uten at Lindbak mener det vil gå utover lønnsomheten: 

– Dersom vi bygger opp et tjenestespekter rundt det; rundt kontoret, hvordan kontoret brukes, hvordan produkter kan redesignes og gjenbrukes, og ser på hvordan vi kan tenke nytt rundt hele tjenesteaspektet knyttet til kontoret, ikke bare det fysiske produktet, så vil det være med på å øke lønnsomheten i selskapet.  

– Det tar mye tid og er kostnadskrevende å jobbe med. Det gir oss verdi i at vi oppfyller det kulturelle og regulatoriske, men samtidig ligger det forretningsmuligheter i det, avslutter Lindbak.  

 

Lindbaks tips for å komme i gang       

  1. Bry deg. Som selskap må du bry deg og vite hva du holder på med.  
  2. Sett tydelige mål. Skal du rapportere bredt eller smått, hva skal du prioritere? Velg en anerkjent metodikk for rapporteringen.  
  3. Start kulturendringsarbeidet. Det må starte fra toppen og ned. Det er viktig hvem som eier prosessen, men for å få til en kulturendring er det ingen tvil om at prosessen må eies et stykke opp.  

 

Vil du ha flere tips om bærekraftsrapportering fra Lindbak?  

Hør denne episoden av vår bærekraftspodcast Handlekraft.

 

Skal du i gang med bærekraftsrapportering? 

I denne bloggposten kan du lese vår guide til din første bærekraftsrapport.