Bedre håndtering av varsler på norske arbeidsplasser

Varslingssaker har høy grad av kompleksitet, og stadig flere saker gjelder påståtte brudd på arbeidsmiljøloven – eller kritikkverdige forhold. Når disse sakene ikke blir fulgt skikkelig opp, kan dette medføre medieoppslag som ofte stiller arbeidsgiver i dårlig lys. BDOs erfaring er at med økt kunnskap om regelverket kan en unngå forhold som skader arbeidsmiljøet og selskapets omdømme.

Varsel mottatt – hva nå?

På et frokostseminar i Stavanger i forrige uke ble dette spørsmålet stilt og besvart av Vibeke Bisschop-Mørland fra BDO Consulting og Birgitte Elena Sætre fra BDO Advokater. «Vi fikk møte ledere fra en rekke små- og mellomstore bedrifter på Nord-Jæren. Før vi kom skikkelig i gang med presentasjonen fikk vi mange spørsmål fra deltakerne. Det er tydelig at det er stor interesse fra næringslivet, og at tema er aktualisert av at arbeidsgivere har formelle plikter som må følges opp», sier Birgitte Elena Sætre.

Varslingssaker er krevende for alle involverte og kan være svært ressurskrevende for virksomheten dersom varsler ikke blir håndtert riktig. Det er derfor helt avgjørende at ledere har grunnleggende kunnskap om hva et varsel er, og hvordan det bør håndteres.

«Arbeidsmiljøloven definerer regler om varsling, og det er spesielt disse som ble belyst på seminaret. Vår erfaring er at gode rutiner og prosesser for varsling påvirker bedriftskulturen positivt. En effektiv varslingskanal skaper et tryggere arbeidsmiljø hvor utfordringer løftes internt. Dette innebærer at varsler blir håndtert riktig fra start, at det blir gjennomført grundige innledende vurderinger, og at det blir konkludert og avsluttet ordentlig. En god ytringskultur og gode rutiner rundt varsling er viktig både for samfunn og næringsliv», sier Vibeke Bisschop-Mørland.

Arbeidsgivers aktivitetsplikt

Varsling i arbeidslivet er at en arbeidstaker sier ifra om et kritikkverdig forhold på egen arbeidsplass. Arbeidsgiver har en plikt til å undersøke varselet, og følge opp både varsler og omvarslede. I arbeidsmiljøloven kalles dette arbeidsgivers aktivitetsplikt. Alle virksomheter med mer enn fem ansatte plikter å ha skriftlige varslingsrutiner. Dette kravet gjelder også for virksomheter med færre ansatte dersom forholdene krever det. Varslingsrutinene skal blant annet inneholde en oppfordring til å varsle om kritikkverdige forhold, en fremgangsmåte for varsling, og beskrive hvordan arbeidsgiver mottar, behandler og følger opp varsler.

«Våre erfaringer er at ca. halvparten av innkomne varsler handler om såkalte kritikkverdige forhold, og at stadig flere varsler omhandler mobbing, trakassering og psykososialt arbeidsmiljø. Når det er et varsel om kritikkverdige forhold, og i henhold til arbeidsmiljøloven, har arbeidsgiver både en undersøkelsesplikt og en omsorgsplikt. Varselet skal bli tilstrekkelig undersøkt innen rimelig tid, og det er plikt til å påse at varsler har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og at arbeidsgiver sørger for tiltak som forebygger gjengjeldelse», sier de begge.

Oppsummert noen praktiske tips til arbeidsgivere:

Sørg for å ha gode varslingsrutiner.
Tenk igjennom hvem som skal håndtere saken/ sitte i varslingsutvalget.
Sørg for at både varsler og omvarslede følges opp. Er det behov for tiltak i arbeidsmiljøet?
Ha kontroll på saksbehandlingen.
Sørg for avslutning/konklusjon av saken som igjen formidles til de involverte.
Skill de ulike prosessene: Håndtering av varslingssaken, personaloppfølging og eventuelt sykefraværsoppfølging.

Les mer her:
https://www.bdo.no/nb-no/tjenester/gransking-og-hendelser/varsling