Start med hvem som skal bruke informasjonen
Omnibus har endret hvem som må rapportere, men ikke hvorfor bærekraftsinformasjon etterspørres. Banker ønsker fortsatt informasjon om risiko og robusthet, store kunder etterspør dokumentasjon fra leverandører, og investorer ønsker innsikt i hvordan virksomheter håndterer langsiktige risikoer og muligheter.
– Informasjonsbehovet i markedet har ikke forsvunnet. For mange virksomheter kan bærekraftsinformasjon fortsatt påvirke tilgang til finansiering, muligheten til å vinne kontrakter og tilliten i markedet, sier Tina-Irene Amundsen, leder for bærekraftig samfunnsutvikling i BDO.
Derfor bør virksomheter som rapporterer frivillig, starte med å avklare hvem rapporteringen skal være nyttig for, og hvilken informasjon mottakerne faktisk trenger.
Ifølge Amundsen kan én forklaring på at flere velger bort rammeverk være at mange forbinder det med mer administrasjon og økt kompleksitet.
– Mange ser kanskje fortsatt verdi i å rapportere til ledelse og styre og et utvalg kunder, men tenker at standardiserte rammeverk er unødvendige. Tankegangen er forståelig, men da risikerer virksomhetene å gå glipp av mye av verdien rapporteringen faktisk kan skape, sier hun.
Tina-Irene Amundsen, leder for bærekraftig samfunnsutvikling i BDO, forklarer at behovet for bærekraftsinformasjon består, selv om rapporteringsplikten er redusert til de aller største virksomhetene.
Bruk rammeverk som et verktøy
Et anerkjent rammeverk kan hjelpe virksomheten med å prioritere og systematisere informasjonen. For virksomheter som ønsker å rapportere frivillig, peker BDO på VS-standarden (tidligere VSME) som et relevant alternativ. Standarden er utviklet for virksomheter med inntil 1000 ansatte og fokuserer på informasjon som banker, kunder og investorer faktisk etterspør.
1. Informasjonen blir sammenlignbar
Et rammeverk gir et felles språk for bærekraftsrapportering og gjør det enklere for banker, kunder og investorer å vurdere informasjonen.
2. Risikoen for grønnvasking reduseres
Strukturerte standarder gjør det tydeligere hva som skal rapporteres og hvordan informasjonen skal dokumenteres. Det styrker troverdigheten og reduserer risikoen for anklager om grønnvasking.
3. Beskytter mindre virksomheter mot omfattende informasjonskrav
Standarden setter grenser for hvilke bærekraftsopplysninger selskaper som er rapporteringspliktige i henhold til CSRD kan kreve fra leverandører i egen verdikjede.
– Målet er ikke å rapportere mest mulig, men å rapportere informasjon som er relevant, troverdig og nyttig for dem som skal bruke den. Der kan et rammeverk utgjøre en stor forskjell, sier Amundsen.
Les mer om fordelene og mulighetene ved frivillig bærekraftsrapportering.
