Bygg- og anleggsbransjen er en kjent miljøversting. Når 80 prosent av utslippene er indirekte, er godt samspill, krav til leverandørkjeden og standardisering helt nødvendig.
Bransjen står for 30 prosent av globale klimautslipp, og 80 prosent av disse skjer indirekte, gjennom utslipp fra byggematerialer, transport eller andre tilknyttede tjenester. For å kunne redusere miljøpåvirkningen fra bygg- og anleggsbransjen, må hver aktør jobbe aktivt med å identifisere og kartlegge utslipp fra sin egen verdikjede.
Dersom bransjen skal lykkes med dette som helhet, bør aktørene standardisere på et felles rammeverk for bærekraftsrapportering, slik at de blir i stand til å måle og kvalitetssikre hele verdikjedens klimaavtrykk.
En bransje som gjør det de må
I forbindelse med BDOs bygg- og anleggsanalyse for 2022, kartla vi hvordan 94 virksomheter i bransjen med over 500 millioner i omsetning forholder seg til bærekraftig utvikling, om de rapporterer, hvordan, samt hvilke områder de fokuserer på.
Kort sagt ser vi at bransjen gjør det de blir lovpålagt å gjøre. De børsnoterte selskapene gjør bærekraftsrapportering, og de fleste bruker det anerkjente GRI-rammeverket. Blant privateide foretak øker sannsynligheten for bærekraftsrapportering med størrelsen på omsetningen, men de fleste har ikke bærekraftsrapport.
Likevel har 41 prosent av virksomhetene i undersøkelsen definert hvilke bærekraftsmål de som bedrift skal prioritere å jobbe med. Vi ser i igjen at bransjen gjør det de må – 80 prosent av de børsnoterte har valgt bærekraftsmål fem – likestilling mellom kjønnene. 30 prosent av de privateide har gjort det samme.
Oppfyller ikke CSRD-kravene
I løpet av de nærmeste årene vil det bli stilt stadig større krav til rapportering, både gjennom krav fra det offentlige og fra andre aktører i markedet, som banker, kunder og samarbeidspartnere, nye og potensielle ansatte.
Fra regnskapsåret 2025 må alle store foretak rapportere på bærekraft etter rammeverk som en del av styrets årsberetning, dersom de skal oppfylle kravene i EUs CSRD-direktiv. Dersom dette gjelder din bedrift, bør du begynne å gjøre virksomheten klar til å kunne rapportere. Du har nå 2-3 år på deg, og det er lurt å ha dataen klar når du må begynne å rapportere. Har du ikke begynt med dette når rapporteringsplikten inntreffer, risikere at du at du ikke oppfyller rapporteringskrav innen eller i løpet av 2025. Undersøkelsen indikerer at dette kan være tilfellet for 90 % av virksomhetene i utvalget.
CSRD-direktivet får konsekvenser for små bedrifter også
Når større selskap treffes av nye rapporteringskrav, innebærer det ofte at mindre bedrifter i leverandørkjeden også må kartlegge og rapportere på klimautslipp og andre bærekraftsrelaterte parametre. De store aktørene i bransjen er avhengige av underleverandørenes rapporteringsarbeid for å kunne utarbeide klimaregnskap som inkluderer indirekte utslipp knyttet til kjøp av andre varer og tjenester. Dermed vil små- og mellomstore aktører indirekte bli tvunget til å begynne sitt rapporteringsarbeid.
Uten korrekt dokumentasjon for bærekraftsarbeid og klimagassutslipp, vil de mindre aktørene risikere ikke å kunne inngå i verdikjeden til en hovedentreprenør på større prosjekt i fremtiden. På lang sikt vil små og mellomstore bedrifter, som ikke har rapportering på plass, bli en mindre attraktiv samarbeidspartner og risikere å miste konkurransekraft i anbudsprosesser.
Bransjen har en mulighet til å støtte FNs klimamål gjennom å enes om en standard for rapportering, og stille krav til hverandre. Det er helt nødvendig å komme i gang, dersom selskapene skal rekke EUs deadline i 2025.
Lurer du på hvordan du skal komme i gang med bærekraftsrapportering?
Les vår guide til din første bærekraftsrapport her.