Blogg: Siste nytt om den midlertidige ekstra arbeidsgiveravgiften

Vil avgiften gå inn i historiebøkene?

Fra nyttår ble innslagspunktet for den midlertidige ekstra arbeidsgiveravgiften justert opp som et steg mot utfasing. Vi har tidligere stilt spørsmål ved om den faktisk er midlertidig, men nå har det kommet en viktig avklaring – finansministeren har annonsert at den vil være endelig utfaset før Stortingsvalget 2025. Skattedirektoratet har i tillegg kommet med en praktisk og viktig presisering om beregningsgrunnlaget ved fisjon, fusjon og omdanning. 

Hva er ekstra arbeidsgiveravgift?

Fra 2023 ble det innført ekstra arbeidsgiveravgift på 5 % for lønnsinntekter over 750 000 kroner. Formålet var å bidra til ekstra inntekter til statsbudsjettet, og regjeringen kalte innføringen midlertidig. Lovhjemmelen inneholdt imidlertid ingen tidsbegrensning, og det har vært usikkert hvorvidt avgiftsøkningen faktisk var midlertidig.

I statsbudsjettet for 2024 ble den ekstra arbeidsgiveravgiften beholdt, men innslagspunktet ble økt til 850 000 kroner. Da regjeringen la frem statsbudsjettet for 2024, uttalte finansminister Trygve Slagsvold Vedum at den økte avgiften «skal fases ut, og [vi] starter nå arbeidet med å heve innslagspunktet». 

Vil du lese mer om innholdet i den ekstra arbeidsgiveravgiften, har vi skrevet om dette her.

Fjernes i 2025 - er det lovet

Nå har finansminister Trygve Slagsvold Vedum lovet å fjerne avgiften helt. Han har også satt et tidspunkt for når utfasingen skal skje. I et intervju med Aftenposten uttalte han nylig at avgiften skulle fjernes «før valget i 2025». Noe mer konkret om utfasingen er foreløpig ikke kjent. Utfasing midt i året er neppe praktisk når den ekstra arbeidsgiveravgiften baserer seg på et innslagspunkt, men vi kan i alle fall anta at avgiften vil gå inn i historiebøkene senest fra og med 31. desember 2025.  

Hvorvidt innslagspunktet på 850 000 kroner skal beholdes frem til avskaffelsen, eller om det skal økes videre, vet vi ikke. Kanskje det vil komme informasjon om dette i fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett 14. mai? 

Statsbudsjettet for 2025 legges frem 7. oktober, og vi bør i alle fall forvente at det vil komme noen avklaringer da. 

Beregningsgrunnlaget for ekstra arbeidsgiveravgift ved fusjon, fisjon og omdanninger

I fjor presiserte skattemyndighetene at det økte innslagspunktet for arbeidsgiveravgiften skulle regnes isolert for hver arbeidsgiver i SKD-meldingen Arbeidsgiveravgift til folketrygden for 2023.

Dette innebærer at selskap med ansatte som også arbeider i andre selskaper, ikke skal se den ansattes samlede lønnsinntekter fra alle arbeidsgiverne under ett. Hver arbeidsgiver må i stedet vurdere hvorvidt den ansattes inntekter er over grensen i det aktuelle ansettelsesforholdet isolert sett. Det har derimot vært uklart hva som skjer når ansatte får overført ansettelsesforholdet ved en fusjon, fisjon eller omdanning. For eksempel kan man tenke seg at man i en fusjon overfører en ansatt som mottar 900 000 kroner i årlige lønnsytelser.

Dersom man gjennomfører fusjon midt i året, vil den ansatte kunne falle under grensen på 850 000 kroner hos begge arbeidsgivere isolert sett, fordi deler av lønnsytelsene stammet fra én arbeidsgiver (overdragende selskap) og resten hos den nye arbeidsgiveren (overtakende selskap). Ser man derimot lønnsytelsene under ett, vil den ansatte overstige innslagspunktet. Liknende tilfeller kan være aktuelle ved omdanning av ENK til AS eller andre typer omorganiseringer.  

I Skattedirektoratets SKD-melding Arbeidsgiveravgift til folketrygden for 2024, er det imidlertid presisert at ansatte som «i forbindelse med omorganiseringer blir ansatt hos en ny arbeidsgiver (annet juridisk subjekt)» får «nye beløpsgrenser». Altså skal man også i disse tilfellene se lønnsinntektene isolert for hver enkelt arbeidsgiver – selv om ansettelsesforholdet overføres i en skattefri omorganisering som har skattemessig virkning fra 1. januar samme år.  

Gjennomskjæring ved bevisste omgåelser

Det er viktig å være klar over at skattemyndighetene ved bevisste omgåelser, for eksempel dersom det benyttes flere arbeidsgivere for å redusere grunnlaget for arbeidsgiveravgift, kan foreta gjennomskjæring etter reglene i skatteloven § 13-2.